Hvis du hadde adoptert bort en datter

[AnonymBruker]

Hvis du hadde adoptert bort en datter som du fikk kontakt med igjen i voksen alder, hadde du da inkludert henne i testamentet?

Anonymkode: 741fd...160

[AnonymBruker]

Det spørs på mye. 

Har vi god kontakt? Ønsket jeg eller hun kontakt, var jeg eller hun opprørt over at dem andre hadde tatt kontakt, hvor mange andre barn har jeg, hvilken økonomisk situasjon er jeg og alle mine barn (inkl det bortadopterte) i? 

Anonymkode: f45c5...133

[Gjest Bandit]

Nei,hvis jeg hadde adoptert bort et barn,så er det ikke mitt barn lenger.  Da har det barnet fått nye adoptivforeldre, som tar vare på det,og barnet arver naturligvis de,og ikke meg.

[AnonymBruker]

Kommer helt an på.

Anonymkode: 2d7f8...ca9

[AnonymBruker]

I dette tilfelle er det noe kontakt mellom mor og datter, men ikke så mye som de kanskje begge ønsker pga avstand og sløvhet fra begges side. Datter er uføretrygdet og ikke i en så veldig bra økonomisk situasjon. Mor har to andre barn hvorav det ene eier leilighet og har en god jobb, og den andre leier da han er iferd med å få livet sitt på beina etter langvarig rusmisbruk. TS

Anonymkode: 741fd...160

[fjærestein]

skrev mitt svar samtidig med det over, som forandrer det jeg mente... så.. slettet.

Endret 3. september 2017 av fjærestein

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dette tilfelle er det noe kontakt mellom mor og datter, men ikke så mye som de kanskje begge ønsker pga avstand og sløvhet fra begges side. Datter er uføretrygdet og ikke i en så veldig bra økonomisk situasjon. Mor har to andre barn hvorav det ene eier leilighet og har en god jobb, og den andre leier da han er iferd med å få livet sitt på beina etter langvarig rusmisbruk. TS

Anonymkode: 741fd...160

Har adoptert datter god kontakt med sine foreldre? Som hun har arverett fra? Er mor I en svært god posisjon? 

Er mor sykelig eller svært siden adoptivdatter vil ha arv? 

Anonymkode: f45c5...133

[AnonymBruker]

Det hadde kommet ann på de involverte parters økonomiske situasjon.Datenker jeg både min egen økonomi, hvor mye kom det til å bli igjen etter meg, og barnas økonomi, både den bortadopterte og eventuelt andre barn, adoptivforeldrenes økonomi, og om adoptivforeldrene hadde flere barn. (Den bortadopterte datteren kommer jo til å arve adoptivforeldrene, og må deleden arven med eventuelle søsken). Mplet mitt hadde vært at mine barn, både den bortadopterte og øvrige, skulle komme omtrent like godt ut av det. Hvis den bortadopterte lå an til å få en stor arv fra adoptivforeldrene hadde jeg ikke testamentert store verdier til henne, men hvis jeg satt på store verdier, og hun lå an til å arve lite fra adoptivforeldrene hadde jeg nok testamentert en del til henne. Uansett hva jeg hadde valgt hadde jeg fortalt dette til barna når testamentet ble skrevet, og samtidig fortalt dem hvordan jeg tenkte da jeg skrev testamentet. Hvis situasjonen var sånn at jeg valgte å ikke testamentere verdier til den bortadopterteville jeg likevel prøvd å finne noen gjenstander av sentimental verdi som jeg ville testamentert til henne.Jeg vil tro at det kan føles viktig for henne at det er noe til henne etter moren, ikke på grunn av verdien i kroner og øre, men for å føle seg som en del av familien, til tross for situasjonen.

Anonymkode: a19a5...0ee

[AnonymBruker]

Merk at grunnen til at jeg spør om mors økonomi er fordi hun ikke kan sidestille adoptivdatter med sine barn, som er livsvarvinger. Livsvarvinger arver en % hver og inntil en viss sum, så foreldre lan ikke gjøre barn arveløse. For at hun skal kunne gi et bortadoptert barn like mye som sine barn, krever det at hun er godt bemidlet. 

Med mindre hun adopterer den bortadopterte datteren igjen så vil hun ikke juridisk stille på lik linje med de andre to barna. Hun er juridisk som en fremmed å regne. Morens tremening har mer krav på arv. 

Anonymkode: f45c5...133

[AnonymBruker]

Tviler på det er mange med noen form for formue som ville adoptert bort et barn i utgangspunktet. 

Anonymkode: d43ee...9ec

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde adoptert bort en datter som du fikk kontakt med igjen i voksen alder, hadde du da inkludert henne i testamentet?

Anonymkode: 741fd...160

Det kommer helt an på situasjonen både hennes  og de andre arvingenes situasjon. Når et barn er adoptert så har det arverett etter sine adoptivforeldre. Det biologisk mamma kan testamentere er begrenset fordi barn som ikke er adoptert har rett på arv. 

Anonymkode: e3e07...353

[AnonymBruker]

I dette tilfellet er datters adoptivforeldre døde og datter har allerede arvet noen hundre tusen av dem. Dette skjedde på et tidspunkt da datter hadde ekstremt dårlig økonomi pga hun falt mellom to stoler i det offentlige og ble tvunget til å bruke dem til livsopphold.

Skjønner at dette er vanskelig å si noe om pga mange faktorer spiller inn, og jeg vet at bortadopterte ikke er arvinger. Bare lurte på hvordan folk flest ville tenke om dette. TS

Anonymkode: 741fd...160

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun ikke skal arve.

Anonymkode: b3bbe...a91

[AnonymBruker]

De færreste skriver testamente, særlig ikke hvis man har egne barn, og hvis man ikke er bemidlet slik at det er mye penger til overs etter at barna har fått minst en million hver (pliktdelsarv). Adopsjon er endelig og juridisk, og en bortadoptert barn har ikke noe krav på noe, ei heller etisk/moralsk syns jeg. Men de færreste bortadopterer barnet sitt også, og attpå til senere får kontakt med det igjen, så hva andre ville gjort er ikke relevant, det blir en for spesiell situasjon for fremmede å synse om.

Anonymkode: c41b3...a44

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke testamentert penger til henne. De to andre barna kan oppleve det som urettferdig og vondt, og skape et dårlig forhold de tre søsken imellom. Jeg ville kopiert opp fotografier av besteforeldre og annen slekt og gitt henne det, samt gitt henne en gjenstand eller to av sentimental verdi. 

Anonymkode: d0d94...95c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på det er mange med noen form for formue som ville adoptert bort et barn i utgangspunktet. 

Anonymkode: d43ee...9ec

Hvis man får barn veldig tidlig feks?

Anonymkode: 594df...340

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man får barn veldig tidlig feks?

Anonymkode: 594df...340

Og den bortadopterte I dette tilfellet har døde adoptivforeldre, det tyder kanskje på at det er 40+ år siden adopsjonen, og ting kan endre seg mye på noen tiår. 

Anonymkode: f45c5...133

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært moren, og hadde de to barna fått sin pliktarv (1mill hver), så hadde jeg nok testamentert en sum til henne. Fordi hun trenger det, og for å glede henne. 

Testamente ville nok ikke vært min stil, jeg hadde heller gitt penger til alle barna før jeg døde. Jeg vil se gleden over å få et økonomisk bidrag i trange tider  

jeg hadde ikke likestilt de tre barna, men jeg ville gitt henne også noe. 

Anonymkode: 9a685...38e

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg aldri vært i stand til å adoptere bort et barn, men dersom jeg hadde gjort det hadde jeg nok ikke skrevet testamente for å inkludere dette barnet. Dette da vedkommende arver sine adoptivforeldre (eller i dette tilfellet; Har alt arvet) Jeg ville nok heller gitt noen gjenstander arvet ned fra min familie, som f. eks. sølvtøy gravert med oldefar Oscar sitt navn og bryllupsdato eller gitt henne et av smykkene mine eller lignende. 

Anonymkode: 7d906...0c0

[AnonymBruker]

Mange faktorer som spiller inn her. Selv om alle juridiske rettigheter og plikter er overdratt til adoptivforeldre, ville jeg jo ønsket alt det beste for de barna jeg hadde bragt til verden selv om jeg ikke maktet foreldreoppgaven for ett barn. Jeg ville derfor ønske at også adoptivbarnet fikk arv, veid opp mot dets foreldrearv, og med hensyn til barnas individuelle situasjoner.

Min partner er adoptert og har blitt kjent med biomor i voksen alder. Det er ingen forventning om arv. Biomor vil sikkert trygge økonomien til eget barn, som ikke har gjort karriere slik min partner har gjort. Min partner arver også adoptivforeldre sammen med et søsken, kanskje tilsvarende som halvsøskenet får i morsarv? 

Med et barn som rusmisbruker/eksrusmisbruker ville jeg som mor trolig følt at det viktigste å bruke penger på var å kunne understøtte etablering av et normalt liv for det barnet. 

Anonymkode: f7c3d...1f7