Når venner vil møtes for ofte

[artigsjokk]

Jeg har gått og tenkt lenge på et kjedelig problem som jeg ikke kommer fram til noen god måte å håndtere, så kanskje kvinneguiden har noen tanker?

Jeg er en ganske introvert person, i den forstand at jeg ikke er sjenert nødvendigvis, men jeg trives med å bruke mye fritid alene med egne interesser eller med samboeren min, der vi slapper av og gjør våre ting hjemme. Samtidig har jeg stor glede av å treffe venner et par ganger i uka. Problemet er at jeg av og til opplever at de ønsker å treffes litt for ofte for min smak, og jeg greier ikke å finne noen fin måte å si at det blir litt mye. Jeg har opplevd det med flere, men akkurat nå er det særlig en venninne som stresser meg veldig. Jeg har det veldig hyggelig når vi møtes, men uansett hvem det er eller hvor hyggelig det er, foretrekker jeg å treffes i gjennomsnitt én gang i uka. Selvfølgelig er det annerledes hvis hun har et spesielt behov for å ha noen rundt seg eller prate med fordi noe har skjedd, men til vanlig føler jeg at jeg må ha litt tid på meg til å føle at det er på tide å møtes igjen.

Men når vi møtes, og vi er ferdig med en hyggelig dag, spør hun ofte om jeg skal noe i morra, med det formål å treffes igjen dagen etter. Ofte skal jeg ingenting, da jeg prioriterer mye tid til egne interesser som jeg fordyper meg i hjemme. Da føler jeg meg veldig presset opp i et hjørne, for jeg har jo ingen grunn til å si nei til å møte henne igjen allerede neste dag. Men det blir rett og slett for mye, og i stedet for å være positiv og glede meg opplever jeg å gå rundt og være stresset fordi jeg gikk glipp av min rolige dag. Det er ikke sånn at hun er ensom og bare har meg å henge med heller, hun er veldig sosial og er alltid med forskjellige venner hele tiden, virker det som. Nettopp derfor er vi jo åpenbart ulike personligheter når det kommer til det sosiale, men det er vanskelig å forklare uten å virke som jeg ikke liker henne. Men jeg ender jo opp med å forbinde henne med stress når jeg er så dum at jeg ikke klarer å si nei på stående fot og av og til ender opp med å møte henne flere dager på rad. 

"Nei, jeg kan ikke møtes i morgen fordi jeg hadde planlagt å sitte og lese hjemme" tror jeg hun hadde tolket som en passiv-aggressiv haterklæring.  "Nei, jeg synes det blir litt mye å møtes flere dager på rad, jeg blir veldig sliten av det og trenger å hente meg inn" virker nok heller ikke som et hyggelig budskap i hennes ører. Men det er sannheten. Bortsett fra med samboer virker det overflødig for meg å henge med samme person flere dager på rad. Det er litt som å vaske gulvet på nytt rett etter at man har vasket det én gang. Fint å treffes og snakke etc, men det blir kjekkere når jeg rekker å få ladet batteriene litt og får oppriktig lyst til å treffes.

Hvordan formidler jeg dette på en pen måte? Hva gjør jeg når vi skal si hadet og hun nok en gang overrasker meg (ja, jeg venner meg ikke helt til det, er ikke så mange andre som er sånn) med å spørre om hva jeg skal dagen etter? Akkurat nå når jeg ikke greier å være ærlig blir det veldig lite konstruktivt, kjenner jeg.

[Gjest Catalina Culès]

Si det som det er, at du trenger alene tid.

[Supernova17]

Akkurat sånn er jeg også. Jeg følger med i tråden, for jeg kommer hele tiden med latterlige unnskyldninger som jeg kunne spart meg for.

[kvinneguide]

6 minutter siden, artigsjokk skrev:

Jeg har gått og tenkt lenge på et kjedelig problem som jeg ikke kommer fram til noen god måte å håndtere, så kanskje kvinneguiden har noen tanker?

Jeg er en ganske introvert person, i den forstand at jeg ikke er sjenert nødvendigvis, men jeg trives med å bruke mye fritid alene med egne interesser eller med samboeren min, der vi slapper av og gjør våre ting hjemme. Samtidig har jeg stor glede av å treffe venner et par ganger i uka. Problemet er at jeg av og til opplever at de ønsker å treffes litt for ofte for min smak, og jeg greier ikke å finne noen fin måte å si at det blir litt mye. Jeg har opplevd det med flere, men akkurat nå er det særlig en venninne som stresser meg veldig. Jeg har det veldig hyggelig når vi møtes, men uansett hvem det er eller hvor hyggelig det er, foretrekker jeg å treffes i gjennomsnitt én gang i uka. Selvfølgelig er det annerledes hvis hun har et spesielt behov for å ha noen rundt seg eller prate med fordi noe har skjedd, men til vanlig føler jeg at jeg må ha litt tid på meg til å føle at det er på tide å møtes igjen.

Men når vi møtes, og vi er ferdig med en hyggelig dag, spør hun ofte om jeg skal noe i morra, med det formål å treffes igjen dagen etter. Ofte skal jeg ingenting, da jeg prioriterer mye tid til egne interesser som jeg fordyper meg i hjemme. Da føler jeg meg veldig presset opp i et hjørne, for jeg har jo ingen grunn til å si nei til å møte henne igjen allerede neste dag. Men det blir rett og slett for mye, og i stedet for å være positiv og glede meg opplever jeg å gå rundt og være stresset fordi jeg gikk glipp av min rolige dag. Det er ikke sånn at hun er ensom og bare har meg å henge med heller, hun er veldig sosial og er alltid med forskjellige venner hele tiden, virker det som. Nettopp derfor er vi jo åpenbart ulike personligheter når det kommer til det sosiale, men det er vanskelig å forklare uten å virke som jeg ikke liker henne. Men jeg ender jo opp med å forbinde henne med stress når jeg er så dum at jeg ikke klarer å si nei på stående fot og av og til ender opp med å møte henne flere dager på rad. 

"Nei, jeg kan ikke møtes i morgen fordi jeg hadde planlagt å sitte og lese hjemme" tror jeg hun hadde tolket som en passiv-aggressiv haterklæring.  "Nei, jeg synes det blir litt mye å møtes flere dager på rad, jeg blir veldig sliten av det og trenger å hente meg inn" virker nok heller ikke som et hyggelig budskap i hennes ører. Men det er sannheten. Bortsett fra med samboer virker det overflødig for meg å henge med samme person flere dager på rad. Det er litt som å vaske gulvet på nytt rett etter at man har vasket det én gang. Fint å treffes og snakke etc, men det blir kjekkere når jeg rekker å få ladet batteriene litt og får oppriktig lyst til å treffes.

Hvordan formidler jeg dette på en pen måte? Hva gjør jeg når vi skal si hadet og hun nok en gang overrasker meg (ja, jeg venner meg ikke helt til det, er ikke så mange andre som er sånn) med å spørre om hva jeg skal dagen etter? Akkurat nå når jeg ikke greier å være ærlig blir det veldig lite konstruktivt, kjenner jeg.

Hvis dette er en god venninne tenker jeg du bør være åpen og ærlig. Du kan vel si at du blir sliten av å gå ut etter jobb hver dag og trenger litt tid hjemme uten planer. Jeg ser ikke noe galt i det så lenge det er oppriktig.

[AnonymBruker]

Jeg har det akuratt som deg, så jeg pleier å si enten at "Nei i morgen kan jeg ikke, men kanskje neste uke! Jeg kan jo si i fra "
uten å utdype hvorfor jeg ikke kan.

Eller dikte opp ting rett og slett , f eks hvis jeg skal være hjemme å se tv i fred og ro kan jeg si at "Har en kinoavtale med mamma / har mediegruppe da" eller noe.

Anonymkode: 02702...260

[Gjest NotNaomi]

Det er bare å si at du vil være hjemme å slappe av. Eller fortelle om andre planer du måtte ja. Hvordan det lyder i hennes ører skal du ikke tenke på. Det er lov å si nei,og det bør andre respektere. Uansett grunn. 

[AnonymBruker]

Det må jo fint gå an å si at i morgen har du tenkt å være hjemme sammen med samboeren. Jeg synes ikke det er helt passende å spørre om å møtes igjen dagen etter. Det blir for anmasende, og spesielt når du har en samboer, tenker jeg. Hun har ikke helt grenser. Kan tenke meg hun er singel og ensom, men det skal nå ikke være ditt problem om hun ikke takler å være alene.

Anonymkode: aa56c...e01

[caskerette]

Hadde droppet å forklare at du trenger alenetid, folk som ikke har behov for det, vil aldri forstå det. 

Jeg hadde jugd og hatt en rekke unnskyldninger klar, nei i morgen skal vi i familieselskap/på sopptur/må male husveggen osv, men hvis du ikke liker å ta hvite løgner kan du bare si at du er opptatt/ikke kan. Hun kan ikke akkurat kreve forklaring. Og du ER jo opptatt, selv om avtalen "bare" er med deg selv.

Synes forresten det høres rart ut for voksne folk å ville treffes dagen etter at man har treffes, høres litt ungdomsskole ut?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, caskerette skrev:

Hadde droppet å forklare at du trenger alenetid, folk som ikke har behov for det, vil aldri forstå det. 

Jeg hadde jugd og hatt en rekke unnskyldninger klar, nei i morgen skal vi i familieselskap/på sopptur/må male husveggen osv, men hvis du ikke liker å ta hvite løgner kan du bare si at du er opptatt/ikke kan. Hun kan ikke akkurat kreve forklaring. Og du ER jo opptatt, selv om avtalen "bare" er med deg selv.

Synes forresten det høres rart ut for voksne folk å ville treffes dagen etter at man har treffes, høres litt ungdomsskole ut?

Tror helt ærlig at det er bedre å si det som det er til, enn å lyge.

Det finnes jo mennesker der ute som er så nysjerrig som kommer med alle slags spørsmål om hvordan gikk det med sopp plukkingen. Hvor mange kg fikk du? Hvor var du å plukket sopp? Skal hun bortforklare det da, siden hun egentlig ikke har vært på sopp plukking? (bruker det som et eksempel). Det er jo enda rarere for da tenker jo hun at det er noe ugler i mosen, at hun ikke vil møtes noe mer. 

Anonymkode: 79203...cad

[Gjest O.G.]

Sosialt liv midt i uken er for arbeidsledige og studenter. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, O.G. skrev:

Sosialt liv midt i uken er for arbeidsledige og studenter. 

Det gjelder absolutt ikke alle. Jeg er i full jobb og er da sosial i løpet av en arbeidsuke allikevel. Skal man bare gå hjem og sette seg i sofaen etter jobb, da?

Anonymkode: b08dc...a54

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det gjelder absolutt ikke alle. Jeg er i full jobb og er da sosial i løpet av en arbeidsuke allikevel. Skal man bare gå hjem og sette seg i sofaen etter jobb, da?

Anonymkode: b08dc...a54

Nja, trening og hund tar sitt for meg,

[The Kitten]

Bare si du har planer, du trenger ikke utdype noe mer enn det. 

[Gjest JeSuisLouise]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det gjelder absolutt ikke alle. Jeg er i full jobb og er da sosial i løpet av en arbeidsuke allikevel. Skal man bare gå hjem og sette seg i sofaen etter jobb, da?

Anonymkode: b08dc...a54

Samme her. Kan ofte bli både noen øl og en middag med venner etter jobb, eller å bare gå en tur. Er jo hyggelig å ikke bare sitte hjemme i ukedagene  Jeg har litt samme problem som TS, altfor mange som vil ha tak i meg. I tillegg skal jeg på en lang reise i november som jeg må spare til, og folk har ikke helt forståelsen for at jeg må prioritere å spare istedet for å dra ut på byen og sånn fram til jeg reiser. Man må bare lære seg å si nei, og evt foreslå andre dager/aktiviteter om man blir sliten. 

[Gjest O.G.]

Jeg er en sterkt introvert person, jeg trenger tid alene etter jobb.

[AnonymBruker]

Alle mine venner vet jeg elsker å være alene endel, og skal sambo feks reise bort anser jeg den alenetiden som hellig. Jeg bare sier det som det er; jeg skal ha datenight med sofaen 😊😍

Anonymkode: f263f...7cd

[artigsjokk]

8 timer siden, caskerette skrev:

Hadde droppet å forklare at du trenger alenetid, folk som ikke har behov for det, vil aldri forstå det. 

Jeg hadde jugd og hatt en rekke unnskyldninger klar, nei i morgen skal vi i familieselskap/på sopptur/må male husveggen osv, men hvis du ikke liker å ta hvite løgner kan du bare si at du er opptatt/ikke kan. Hun kan ikke akkurat kreve forklaring. Og du ER jo opptatt, selv om avtalen "bare" er med deg selv.

Synes forresten det høres rart ut for voksne folk å ville treffes dagen etter at man har treffes, høres litt ungdomsskole ut?

Ja, jeg har lurt litt på om alder spiller inn, siden hun er i første halvdel av 20-årene og jeg er i andre, men har hatt samme problem med folk i 30-årene. Noen har visst bare fryktelig mye energi og sosialt behov sammenlignet med andre.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, artigsjokk skrev:

Ja, jeg har lurt litt på om alder spiller inn, siden hun er i første halvdel av 20-årene og jeg er i andre, men har hatt samme problem med folk i 30-årene. Noen har visst bare fryktelig mye energi og sosialt behov sammenlignet med andre.

Hvis hun er singel er jo det hele forskjellen. Du er jo med noen hver dag. Hvis hun er singel må hun belage hele sitt sosiale liv på venner. Hvis du ikke hadde hatt kjæreste hadde det vel saken stilt seg litt anderledes for deg og?

Anonymkode: f391b...b95

[artigsjokk]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun er singel er jo det hele forskjellen. Du er jo med noen hver dag. Hvis hun er singel må hun belage hele sitt sosiale liv på venner. Hvis du ikke hadde hatt kjæreste hadde det vel saken stilt seg litt anderledes for deg og?

Anonymkode: f391b...b95

Nei, jeg er ikke så sikker på det. Før vi ble sammen var jeg alene mange kvelder i uka og koste meg stort med det. Leiligheten min var mitt tempel. Det er nok engang sånn at folk har ulik personlighet. Problemet mitt er bare hvordan formidle det på en måte som gjør at den andre ikke tar det personlig. 

(Dessuten tror jeg helt oppriktig at selv single voksne folk ikke presser på å treffes med samme person dag etter dag til vanlig, og selv om jeg sier jeg har opplevd det flere ganger med folk i ulike aldre har jeg ikke inntrykk av at det er normen. Det er også det med at jeg kun er én av flere venner som hun treffer mye...)

Men jeg tror jeg bare må bli mer ærlig og si at i morra hadde jeg gledet meg til å være hjemme, men hva med neste uke etc. 

Endret 4. september 2017 av artigsjokk

[AnonymBruker]

2 minutter siden, artigsjokk skrev:

Nei, jeg er ikke så sikker på det. Før vi ble sammen var jeg alene mange kvelder i uka og koste meg stort med det. Leiligheten min var mitt tempel. Det er nok engang sånn at folk har ulik personlighet. Problemet mitt er bare hvordan formidle det på en måte som gjør at den andre ikke tar det personlig. 

Men jeg tror jeg bare må bli mer ærlig og si at i morra hadde jeg gledet meg til å være hjemme, men hva med neste uke etc. 

Det vil mest sannsynlig ordne seg selv. Hun vil nok etterhvert søke mot andre folk som har samme behov som henne selv. Hva med å ta det opp indirekte? Altså bare dreie samtalen inn på temaet uten at det er personlig i det hele tatt men bare en prat om det med alenetid på et generelt nivå? Altså få sagt at du ikke er den mest sosiale personen og sjelden møter folk mer en én gang i uka, uten at det berører at hun kontakter deg for mye på en måte?

Anonymkode: f391b...b95