Lurt å være singel?

[AnonymBruker]

Helt siden tenårene fram til nå har jeg involvert meg i en god del kjærlighetsforhold. I de første forholdene ble det gjerne slutt pga avstand, umodenhet eller at vi kranglet for mye. Men i mitt  siste forhold nå var det jeg selv som avsluttet forholdet da jeg kom til en oppvåkning om meg selv at jeg faktisk har vært veldig lite singel, og forelsker meg altfor fort og involverer meg enda fortere. Er i tjue-åra men lurer på om det er lurt å holde seg singel i lang tid nå for få mer ut av livet? Har dessuten fått råd om at jeg skal vite hva jeg ser etter en person i et forhold før jeg blir sammen med noen. Hvordan finner man ut av dette da?

Anonymkode: f8aba...1ec

[Pizzabakeren]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvordan finner man ut av dette da?

Anonymkode: f8aba...1ec

Erfaringene fra tidligere forhold/dater/osv. Du har jo sett en del av tingene som ikke fungerer så den er vel grei. 

Endret 3. september 2017 av Pizzabakeren

[SunnivaOslo]

Generelt sett vil jeg si ja. Ikke involver deg med noen og få barn m.m da,vent til 30årene.

Det er så mye grums der ute og du vil ikke kaste bort dine beste år på det. Folk er voldelige,utro,klarer ikke å plukke opp dritten etter seg selv osv...vil du virkelig bruke tiden din på å være en mammakjæreste for en forvokst unge? Menn blir mer voksne senere men de i 20 årene vil bare sitte inne foran en PC og leve livet online.

Så må du finne ut hva han bruker fritiden på. Å involvere seg med en gamernerd eller en partygutt er bortkasta.

[AnonymBruker]

Du bør ihvertfall holde deg singel til du vet hva du ønsker i et forhold og en partner.
Hvordan man finner ut av det? Vel du må tenke på de kvalitetene du ønsker i en mann,og hva du selv ønsker å oppnå i livet og med en kjæreste.
For et langvarig forhold holder det ikke bare at man er tiltrukket av hverandre og hører på samme type musikk.
Man må ha samme moraler og verdier og visjoner for fremtiden. Det kan gjelde hvordan man oppdrar et barn, hvordan type skole barnet bør gå på, hvilket politisk ståsted man har og hvordan livsstil man har, om man har et misjon med livet må dette kunne forenes med hverandre eller om man bare tar det som det kommer og det passer begge fint osv.
For eksempel har du en drøm om å bo i en viss by, så må jo partneren din også drømme om dette og ikke bare bli med på flyttelasset fordi han er glad i deg, for da vil han raskt kjede seg der og lengte tilbake igjen. Har du en visjon om å styre samfunnet i en bedre retning må dere ha like verdier på dette punktet, kjører han diesel eller el bil og er han sånn som ikke syntes det er så farlig å kaste søppel ut av bilvinduet eller dumpe avfall i vannet vil han ikke passe med deg om du aktivt går inn for å redde miljøet for eksempel. Ønsker du en foreldretid med lik fordelt fritid og at dere sammen gjør ting så fungerer det ikke om han vil beholde deler av ungkarslivet med å feste innimellom og legge ansvaret på barnet over på deg for du jo er kvinnen.
Vil du reise, vil du ha hus eller leilighet, osvosvosv.

Anonymkode: 48d75...c47

[AnonymBruker]

Ja og kjemi og personligheter osv kommer jo i tillegg. Det nytter ikke å bare ha god kjemi på fylla om man ser for seg å ha en kjæreste man kan bo med. Er det greit for deg at han tar alenetid og ikke snakker med deg på en dag selvom dere er rundt hverandre hjemme? Er det greit for han at du setter deg med en egensyssel uten at han tar seg nær av det og lurer på om du er sur?  Har dere samme syn på hvor renslig en leilighet skal holdes osvsv

Anonymkode: 48d75...c47

[Blod]

Det kan være lurt å ha en periode der man er singel og bare trenger å tenke på seg selv. 

[Gjest Cyrus]

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Generelt sett vil jeg si ja. Ikke involver deg med noen og få barn m.m da,vent til 30årene.

Det er så mye grums der ute og du vil ikke kaste bort dine beste år på det. Folk er voldelige,utro,klarer ikke å plukke opp dritten etter seg selv osv...vil du virkelig bruke tiden din på å være en mammakjæreste for en forvokst unge? Menn blir mer voksne senere men de i 20 årene vil bare sitte inne foran en PC og leve livet online.

Så må du finne ut hva han bruker fritiden på. Å involvere seg med en gamernerd eller en partygutt er bortkasta.

Kødder du?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er lurt å være singel, men det er fordi jeg trivest bedre med det enn parforhold. Bare du selv kan vurdere ditt eget liv.

Anonymkode: 4502d...85a

[Crystalpeach]

Det er kun du som vet om det er rett å være singel eller ikke. Det kjenner du selv. Men jeg tenker at om du får en følelse av at du vil være singel imens du dater en mann, så er ikke det et godt tegn. Da er det fordi han ikke er den rette og ikke nødvendigvis at du bør være singel ,tenker jeg da. Dessuten er det vist studier til at det er større sjans for at et par holder sammen lengre hvis de gifter seg mellom 28 og 32 års alderen,leste det på VG blandt annet og flere artikler. Hvis man venter for lenge er det større sjanse for å ende opp med en partner ingen andre vil ha, hvis du skjønner. Det er også større sjanse for å få mindre friske barn etter endt 33 år(statistisk sett) , større komplikasjoner ved fødsel osv. HVIS barn er en prioritet for deg i fremtiden da. Folk er forskjellige :))

[AnonymBruker]

Et godt råd : Ikke vent til du er 35 før du etablerer deg. For da begynner den biologiske klokka å tikke, og det er ikke sikkert du rekker å finne en ok og bra mann innen du er 40...og husk at i den alderen 35+ begynner menn å foretrekke yngre kvinner enn seg selv. Resultatet kan bli at du må verste fall må ty til for kunstig inseminasjon så du rekker å få et barn før fruktbarheten faller drastisk ved 40 års alder.  Hilsen en singel og barnløs kvinne på 45 som angrer....

Anonymkode: 09e29...193

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ta det litt som det kommer i tyveårene. Man behøver ikke å etablere seg for enhver pris siden det også er lurt å oppleve litt, men det er på den annen side også lite lurt å være helt avvisende til et seriøst forhold hvis man treffer noen det klaffer virkelig bra med, bare fordi man rent ideologisk skal vente til tredveårene med få seg en seriøs partner. Grunnen til det er at gode partnere som passer en selv ikke vokser på trær og at det vil bli vanskeligere å treffe noen i slutten av tyveårene/første halvdel av tredveårene siden folk etterhvert finner hverandre i løpet av tyveårene. Årene går fort, og plutselig er man over 40 uten å ha funnet seg noen. Vet om både menn og kvinner som ufrivillig har havnet i den situasjonen, fordi de skulle "leve livet" først. Det er mange som brenner seg fordi man forsøker å planlegge når man skal bli "seriøs" med fast partner og evt. familiestiftelse.  Men man kan faktisk ikke planlegge når man treffer en av de rette. Det eneste man kan gjøre er å være noenlunde utadvendt og kontaktsøkende, ikke lukke seg inne og ta tiden til hjelp. Og det siste jeg skrev der er jo faktisk ganske viktig; for å treffe en rett partner må man bruke litt tid på å åpne seg på å leke, lete og date. Da er det en dårlig ide å vente til man blir 35 før man skal bli seriøs. 

Anonymkode: e9b07...8fc