Flyttet hjem i voksen alder, og har det litt for komfortabelt. Spesielt?

[AnonymBruker]

Etter å ha stått på egne ben i 5 år, har jeg til slutt flyttet hjem til mamma og pappa igjen. De har visst at jeg slet endel med diverse de siste årene mine, og har oppmuntret meg til å komme hjem for å hente meg inn igjen, men jeg var veldig sta og nektet å flytte tilbake da jeg så på det som et nederlag at jeg til slutt gikk på et skikkelig smell. 

Nå har jeg endelig flyttet hjem i en alder av 23, og trodde det skulle være skikkelig skamfullt men jeg må si jeg har det bedre enn på lenge. Og det første jeg gjorde dagen jeg kom hjem var å se på leiligheter på finn for å flytte ut igjen så fort som mulig, men vurderer nå å bare blåse i det hele stresset og maset om at man MÅ bli "selvstendig" så fort man fyller 18 og tenker på å bare bo her til jeg starter på studier igjen eller får meg jobb eller kjæreste. Søren heller, har fått meg mer enn nok livserfaring i løpet av de fem årene borte at jeg fint kan spandere på meg noen måneder eller år på å senke skuldrene og få lov å kjenne på det å være glad i meg selv. Det er jo trossalt moren og faren min jeg bor med.

Noen som har noen tanker om dette? Og erfaringsvis om man kanskje blir fort lei av å bo hjemme?

Anonymkode: 398cb...68e

[AnonymBruker]

Jeg taklet det ikke, men folk er jo forskjellig.  Selvom jeg har veldig godt forhold til foreldrene mine. 

Hvis dere trives med det alle sammen, så ser jeg ikke problemet  

Anonymkode: 84e06...377

[AnonymBruker]

Jeg bodde selv hjem på papiret til jeg var 22, avbrutt av verneplikt og et år på fhs. Har ingen dårlig samvittighet for det, men er fullstendig uavhengig nå da. 

Anonymkode: 38884...962

[Meadow]

Så lenge foreldrene dine synes det er greit, og du hjelper til hjemme og evt betaler for deg (i det minste tilbyr) så synes jeg det er innafor å bo hjemme en stund. Egen leilighet osv, det kommer jo. Du trenger ikke stresse. 

[AnonymBruker]

Du er i en periode nå hvor du trenger å bo hjemme. Spiller det noen rolle? Hvis du kjenner at det er riktig for deg og at du trenger å senke skuldrene så gjør det. Du vet at det er for en periode. 

At man MÅ være selvstendig fra 18år finnes det ingen regler for, det må være opp til hver enkelt. Og om venner eller andre fnyser av valgene dine, så er det likevel slik at du kan gjøre egne valg. 

Det viktigste du kan gjøre er å tenke over hva det er du vil med livet, se på de erfaringene du har gjort, slik at du ikke gjentar dem når du engang skal flytte ut. Lag deg en plan for livet videre. Ha noen mål å jobbe mot. OG betal for deg hjemme slik at du ikke blir for komfortabel økonomisk og det blir en unnskyldning for å ikke flytte ut. Evt kan du spare penger slik at du har egenkapital.

Det viktigste er at du ikke synker sammen i komfortabiliteten og dermed blir handlingslammet og sløv. Det er kanskje den største fella du kan gå i. Sett deg et mål og jobb mot det. 

Anonymkode: 0986c...891

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg taklet det ikke, men folk er jo forskjellig.  Selvom jeg har veldig godt forhold til foreldrene mine. 

Hvis dere trives med det alle sammen, så ser jeg ikke problemet  

Anonymkode: 84e06...377

Hva var det du ikke taklet? Merker selv at det er masingen som er litt slitsomt.

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bodde selv hjem på papiret til jeg var 22, avbrutt av verneplikt og et år på fhs. Har ingen dårlig samvittighet for det, men er fullstendig uavhengig nå da. 

Anonymkode: 38884...962

Er det vanlig å kunne dra i militæret eller gå på folkehøgskole når man er i 20-årene? Er absolutt noe jeg kunne vurdert selv da tiden framover er ganske åpen for meg.

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i en periode nå hvor du trenger å bo hjemme. Spiller det noen rolle? Hvis du kjenner at det er riktig for deg og at du trenger å senke skuldrene så gjør det. Du vet at det er for en periode. 

At man MÅ være selvstendig fra 18år finnes det ingen regler for, det må være opp til hver enkelt. Og om venner eller andre fnyser av valgene dine, så er det likevel slik at du kan gjøre egne valg. 

Det viktigste du kan gjøre er å tenke over hva det er du vil med livet, se på de erfaringene du har gjort, slik at du ikke gjentar dem når du engang skal flytte ut. Lag deg en plan for livet videre. Ha noen mål å jobbe mot. OG betal for deg hjemme slik at du ikke blir for komfortabel økonomisk og det blir en unnskyldning for å ikke flytte ut. Evt kan du spare penger slik at du har egenkapital.

Det viktigste er at du ikke synker sammen i komfortabiliteten og dermed blir handlingslammet og sløv. Det er kanskje den største fella du kan gå i. Sett deg et mål og jobb mot det. 

Anonymkode: 0986c...891

Takk for gode tips.

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 398cb...68e

[AnonymBruker]

Du er utrolig heldig, i mine øyne. Jeg hadde aldri fått lov til å bo hjemme i voksen alder og misunner så enormt de som har muligheten til dette. Jeg fikk ikke engang bo hjemme om sommeren mens jeg studerte.

Anonymkode: e2861...2fe

[Minlillesky]

Hadde min datter flyttet hjem igjen, hadde jeg stilt krav til henne. Hun MÅ bidra med husleie, mat, hjelpe til med husarbeid, vaske egne klær osv, og hun MÅ være i aktivitet. Enten gjennom studier eller jobb!  Hvis ikke, er det rett ut  Fort gjort å bli veldig komfortabel og lat hjemme...

Men hun må ut igjen før eller siden. Etter endt studie/ny jobb..  

Det er jo spesielt at man flytter hjem igjen til mamma/pappa. De fleste i 20 årene er veldig uavhengige og klarer seg selv. Så litt spesielt er det..men skal ikke dømme. Det finnes utallige årsaker til hvorfor  

Endret 3. september 2017 av Minlillesky

[AnonymBruker]

Jeg hadde sett på det sommer nederlag, og tenker jo mitt om de som bor hjemme hos mor og far når de er voksen.

Anonymkode: 3c303...20d

[Minlillelykke]

Jeg tenker at du trenger dette. Å kunne hente deg inn igjen. Når det er sagt klarer jeg knapt en uke i samme bolig som mine foreldre. Men dette kom senere enn der du er. 

[Miah]

Jeg er 25 år, og bor fortsatt hjemme. Har bodd her gjennom hele studiet mitt. Foreldren min jeg bor hos er her veldig lite, men likevel - jeg bor tross alt hjemme. Jeg liker ordningen godt siden jeg får spart meg opp penger, og bryr meg egentlig ikke om hva andre gjerne tenker om det. Jeg trenger ikke flytte ut for å bevise for noen andre at jeg kan klare meg selv. Jeg har nok noen venninner som synes forskjellen mellom dem og meg er for stor der de sitter gifte med rekkehus og barn, men jeg bryr meg ærlig talt ikke.

Nå er altså situasjonene våre ganske forskjellige, men tankene bak er likevel overførbare. Du trenger ikke å bevise for noen andre at du klarer deg alene. Vi er alle på ulike stadier i livet vårt, og at du må flytte hjem igjen for en liten stund nå er virkelig ikke noe jeg synes du skal tenke for mye på. I mange andre land er det helt normalt å bo med foreldrene sine ganske lenge. Hvem er det du tenker skal se ned på deg fordi du vil bo hjemme en stund? Du sier jo selv at du vet at du har livserfaring, så hva er det da? Det er ikke slik at alle "hjemmeboende" unge-voksne ikke har peiling på hvordan en skal klare seg selv. Vask klær, vær med på å holde boligen ved like, tilby deg å betale husleie (om enn bare symbolsk), og lag middager her og der.

Selv hadde jeg nok gått på veggen om jeg bodde med mamma/pappa konstant, men det avhenger litt av hvor god plass en har rundt seg. I en liten leilighet kan det bli litt mye, men i et større hus kan det være null problem. Bare prøv å kom deg litt ut av huset slik at du ikke blir sittende fast der i stuen med foreldrene dine. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Minlillesky skrev:

Hadde min datter flyttet hjem igjen, hadde jeg stilt krav til henne. Hun MÅ bidra med husleie, mat, hjelpe til med husarbeid, vaske egne klær osv, og hun MÅ være i aktivitet. Enten gjennom studier eller jobb!  Hvis ikke, er det rett ut  Fort gjort å bli veldig komfortabel og lat hjemme...

Men hun må ut igjen før eller siden. Etter endt studie/ny jobb..  

Det er jo spesielt at man flytter hjem igjen til mamma/pappa. De fleste i 20 årene er veldig uavhengige og klarer seg selv. Så litt spesielt er det..men skal ikke dømme. Det finnes utallige årsaker til hvorfor  

Det er ikke spesielt at man flytter hjem til foreldrene sine i en periode i 20-årene nei. 

 

 

Anonymkode: c2343...250

[AnonymBruker]

1 minute ago, Miah said:

Jeg er 25 år, og bor fortsatt hjemme. Har bodd her gjennom hele studiet mitt.

Det er kjipt at man er så oppsatt på å spare penger at man ikke flytter ut og blir selvstendig.

Jeg grøsser av tanken på å skulle være sammen med noen som i en alder av 25 aldri har bodd for seg selv. 

Anonymkode: e2861...2fe

[Miah]

Just now, AnonymBruker said:

Det er kjipt at man er så oppsatt på å spare penger at man ikke flytter ut og blir selvstendig.

Jeg grøsser av tanken på å skulle være sammen med noen som i en alder av 25 aldri har bodd for seg selv. 

Anonymkode: e2861...2fe

Hvorfor det? Hva er det en lærer ved å flytte ut som du tror at jeg ikke kan? 

[AnonymBruker]

1 minute ago, Miah said:

Hvorfor det? Hva er det en lærer ved å flytte ut som du tror at jeg ikke kan? 

Det meste som har med å være selvstendig å gjøre.

Hadde jeg bodd hjemme til jeg var nærmere 30 hadde jeg skjemtes i hjel, for å være ærlig.

Anonymkode: e2861...2fe

[Miah]

Just now, AnonymBruker said:

Det meste som har med å være selvstendig å gjøre.

Hadde jeg bodd hjemme til jeg var nærmere 30 hadde jeg skjemtes i hjel, for å være ærlig.

Anonymkode: e2861...2fe

Svakt svar fra din side når du ikke engang prøver å fortelle meg hva det er jeg ikke kan sammenlignet med en som har bodd i kollektiv gjennom studiene sine. Det er ikke slik at alle "hjemmeboende" bor på hotell hvor mor og far gjør alt. Utover å lage et par middager gjør ikke foreldren min noe som helst her. Det er jeg som tar vare på leiligheten og gjør alt som trengs. Hva er det jeg ikke kan? Tror du det er så vanskelig å betale regninger? 

[AnonymBruker]

Just now, Miah said:

Svakt svar fra din side når du ikke engang prøver å fortelle meg hva det er jeg ikke kan sammenlignet med en som har bodd i kollektiv gjennom studiene sine. Det er ikke slik at alle "hjemmeboende" bor på hotell hvor mor og far gjør alt. Utover å lage et par middager gjør ikke foreldren min noe som helst her. Det er jeg som tar vare på leiligheten og gjør alt som trengs. Hva er det jeg ikke kan? Tror du det er så vanskelig å betale regninger? 

Som jeg skrev, alt man lærer ved å flytte for seg selv og ta fullt ansvar for eget liv og egne regninger.

Man blir rett og slett ikke voksen av å bo hjemme.

Anonymkode: e2861...2fe

[Miah]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Nei, men hvis du tror det å flytte ut kun handler om å lære seg å betale regninger i nettbanken demonstrerer du jo ganske greit poenget mitt med at du har gått glipp av mye ved å bo hjemme.

Selvstendighet kommer ikke av å bo hjemme med mamma og/eller pappa. Det viser du jo ganske greit gjennom svarene dine. 

Oppsummert handler det om å ta ansvar for seg selv og ikke bli forsørget av foreldre. Det innebærer en rekke ting som du vil erfare den dagen du flytter for deg selv.

Men ærlig talt, en 25-åring som aldri har bodd for seg selv.. Det er spesielt.

 

Anonymkode: e2861...2fe

Jeg synes heller du er du som viser en fryktelig dårlig forståelse for ulike ordninger en kan ha når en bor "hjemme". Det er ikke akkurat slik at jeg ikke vasker egne klær, kommer hjem til middag hver dag og ikke fjerner et eneste støvkorn. Fokuset mange har på å være "selvstendig" her i Norge er ganske spesielt globalt sett hvor det er mye mer vanlig å bo hjemme. Jeg har latina-venner som ikke kommer til å flytte hjemmenfra før de gifter seg.

Jeg har bodd alene - ett år da jeg var på utveksling. Jeg betalte leie, strøm og vannavgift. Jeg fikk ikke noe i støtte fra foreldrene mine det året, og siden jeg ikke hadde deltidsjobb betydde det at jeg måtte tære litt på pengene jeg hadde spart meg opp. Jeg lærte ingenting det året som jeg ikke allerede kunne, og det er derfor jeg forsøker å få ut av det hva det er du mener en lærer seg som "selvstendig" kontra "hjemmeboende" (siden du ga uttrykk for at du aldri kunne ha bodd med "en som meg"). Å leve på budsjett? Å ha kontroll på inntekter og utgifter? 

[sofie777]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

På 3.9.2017 den 14.11, Miah skrev:

Hvorfor det? Hva er det en lærer ved å flytte ut som du tror at jeg ikke kan? 

Er du seriøs nå? Du er 25 år og har aldri bodd for deg selv - i mine øyne er dette ekstremt. Så vidt jeg vet er det bare Norge og muligens et par andre land i Europa hvor vi er helt besatt av å skulle eie egen bolig så fort vi forlater redet at det ser ut til å skli helt ut i enkelte tilfeller (som her). 

Jeg datet en fyr på 37 i fjor som fortalte at han flyttet hjemmefra først når han var 28, fordi det var da han hadde spart opp nok penger. Altså en 28 år gammel mann som fortsatt bodde på gutterommet hos mor og far. Da var jeg 29 og hadde bodd for meg selv siden jeg var 18. Jeg syntes det var helt sykt turn-off. 

Anonymkode: c1ba7...3b6