Må man være utadvendt for å bli lærer?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har litt lyst å bli lærer, men tingen er at jeg er en veldig stille og innadvendt person. Jeg føler at dette ikke er skikkelig akseptert at en lærer er. Jeg føler alle lærere må være utadvendte osv. Må man virkelig det? Er det smart av meg å velge lærerutdanning når jeg vet at jeg er stille og sjenert?

Anonymkode: cb2e7...a10

[AnonymBruker]

Du får det helt klart lettere på jobb om du er utadvendt. Elever har en tendens til å prøve å overkjøre stille lærere. Har du humor og elevene føler at du virkelig er flink til å se dem/er superhyggelig, kan det selvfølgelig veie opp. 

Anonymkode: 10013...ec0

[AnonymBruker]

Nå så jeg at du skrev at du var sjenert også, dét kan jo helt klart by på problemer. Synes du det er ubehagelig å snakke med mange barn/ungdom samtidig? Stå foran elevene og undervise i fullsatt klasse? Snakke høyt på foreldremøter/lede møte og sette agenda for møtet? Konferansetimer? Ringe hjem til foreldre for å ta opp vanskelige saker? Sitte i team-møter/lede fagseksjonsmøter? Uttale deg i møte med barnevernet og BUPA?

Dette er situasjoner du kan komme opp i. Flere av dem er du selvfølgelig helt garantert å komme borti. 

Anonymkode: 10013...ec0

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og hater å snakke foran mange mennesker, men har nå likevel klart å bli lærer. Mye kan læres og man må presse seg selv en god del men med litt trening går det helt fint. Bare vær obs på at dersom du er introvert kan du bli veldig sliten og utbrent av å være i et yrke der du hele tiden skal være tilstede for andre mennesker. Skal du presse deg selv på jobb må du avreagere og stresse ned hjemme med mye alenetid eller sammen med nære venner/partner.

Anonymkode: e01f7...3a8

[AnonymBruker]

Noe du bør være obs på, er at lærere som ikke er så utadvendte og som heller er litt stille og sjenerte, ofte kan bli utsatt for mobbing fra elevene. Vi hadde en veldig hyggelig og snill, men sjenert og innadvendt lærer på videregående som dessverre ble utsatt for en del dårlig oppførsel fra elevene. Det kunne være mye uro og bråk som hun ikke klarte å ta tak i og få slutt på. Jeg tror hun valgte å slutte ved skolen, og vet ikke om hun jobber som lærer nå. Vet ikke om problemet vil være så stort om det er i barneskolen du vil bli lærer, men det er en stor fordel å være en type som klarer å sette seg i respekt samtidig som en er rettferdig og grei mot elevene.

Anonymkode: 14dd5...411

[LISJ]

Nei i norsk skole må du være teit og selvfølgelig blir ingen med ambisjoner lærere alle late blir det pga de tror det er drømmelivet pga lange ferier. De fleste lærere er sykt tjukke i pappen.

[stan]

Det er jo grader av alt. 

Jeg elsker å stå foran elevene, men oppfatter meg selv ikke så veldig utadvendt ellers. 

Det er jo en rolle man går inn i. Det som er viktig er at man trives foran elevene, det tror jeg er vanskelig å trene seg til. 

[AnonymBruker]

Ja, fordi alle lærere er idioter

Anonymkode: 039a1...0fe

[stan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, fordi alle lærere er idioter

Anonymkode: 039a1...0fe

Åja, så du er lærer skjønner jeg! 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, LISJ skrev:

Nei i norsk skole må du være teit og selvfølgelig blir ingen med ambisjoner lærere alle late blir det pga de tror det er drømmelivet pga lange ferier. De fleste lærere er sykt tjukke i pappen.

Trist altså. 

Anonymkode: 27ad1...f85

[AnonymBruker]

14 minutter siden, stan skrev:

Åja, så du er lærer skjønner jeg! 

Oh, butthurt lærer du

Anonymkode: 039a1...0fe

[stan]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oh, butthurt lærer du

Anonymkode: 039a1...0fe

Bedre å være butthurt enn brainless. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, stan skrev:

Bedre å være butthurt enn brainless. 

Så synd du er begge

Anonymkode: 039a1...0fe

[Gjest Mass]

Man må jo kunne sette grenser, ta tak i utfordringer, snakke med både elever og foreldre, tale foran minst 20 elever og ha utviklingssamtale ned deres foreldre. 

MEN. Dette er noe du absolutt vil lære deg i så fall. Kanskje du vil føle et nervøst sammenbrudd de første gangene, men så vil du bli vant til det. Om du ønsker å bli lærer er dette absolutt en god måte å bryte ned barrierene dine på og kommer over kneiken. Du vil nok få trening på det på studiet ditt. Og ikke minst, samarbeide med andre lærere som kan råde og veilede deg på veien.

Kjør på! Er det drømmen er det bare å satse! Resten kommer av seg selv.

[Prelunia]

Jeg er lærer og var tidligere veldig sjenert, turte ikke ta plass osv. Men jeg merket at ut over i lærerutdanningen min gikk det mer og mer over når jeg fikk trening i det. Og jeg ble mer trygg på meg selv. Men jeg har alltid hatt masse humor, ikke tatt meg selv høytidligeg og vært oppriktig opptatt av og bevisst på grep jeg må ta for å utvikle meg. Det gjelder bare å øve, og komme seg over kneiken.

Jeg er fortsatt sånn at jeg ikke tar kjempestor plass i sosiale settinger, og kan oppfattes som litt stille..Men når jeg er med elevene mine går jeg inn i en rolle og tør å sette grenser, er trygg på meg selv og har ingen problemer med å snakke foran de og ha utviklingssamtaler. Jeg simpelten elsker å være med elevene mine og ha den jobben jeg har. Jeg blir ikke overkjørt av elevene, og jeg føler at de respekterer meg. I en del situasjoner opplever jeg faktisk at det at jeg er så rolig hjelper meg i jobben min, ved at jeg har svært god tålmodighet og svært sjeldent lar meg rikke av pinnen ved å fyre meg opp, men klarer å forholde meg rolige i de situasjonene som oppstår.

Så jeg sier : kjør på! Det andre kan faktisk komme av seg selv. Det gjorde det her. Og jeg elsker å være lærer! Klasserommet har blitt det stedet jeg føler meg trygest og jeg får så utrolig mye tilbake fra elevene mine, i positiv forstand.

[AnonymBruker]

Har en søster som er lærer på barneskolenivå og tro meg - hun er ikke utadvendt, liker ikke å snakke foran folk, men hun trives å snakke foran barna! 

Dette med foreldremøter, konferansetimer osv, det er noe som hun gruer seg til, men alle jobber har vel en nedtur? Hun lærer og blir flinkere og flinkere med å håndtere disse. 

 

Så svaret mitt er - klarer du å undervise med barna/ungdommer, så går dette fint. Jeg studerer selv et helsefag hvor jeg må være i konstant kontakt med nye mennesker og situasjoner - og jeg sliter med sosial angst, men fordi jeg vil dette her så lar jeg det ikke overvinne meg.

Anonymkode: 3be85...0a9

[AnonymBruker]

Jeg går sisteåret på lærerutdanningen nå og har klart meg veldig bra igjennom alle praksisperioder, til tross for at jeg alltid har vært en stille og inadvent person  Gruet meg litt i begynnelsen, men som med alt annet blir det lettere jo mer erfaring du får. Så lenge du virkelig vil bli lærer bør du iallefall gi det en sjanse

Anonymkode: ea318...a8d

[AnonymBruker]

Jeg er en innadvent, stille og sjenert person, men utdannet meg jommen meg til å bli lærer  

Har jobbet i to år etter studiene nå, og jeg ser jo at (virker det for meg i hvert fall) det kanskje har tatt litt lenger tid for meg å bli trygg i rollen enn de andre nyutdannede som startet likt som meg. Men så fikk jeg 7 klasser første året, og 9 det andre, mens de andre lærerne bare var innom 2 eller 3 klasser... Så kan jo ha noe med det å gjøre  

Uansett, jeg er jo mye tryggere nå. Man blir vant til det. Har ikke vært kontaktlærer, og føler liksom at jeg er nok ikke den rette personen til noe sånt! Men en gang vil jeg nok bli spurt... Og jeg burde jo prøve. 

Mitt inntrykk av foreldre har lenge vært negativt. Mitt første møte med en mor 2 uker etter første skoledag var at hun kjeftet og gneldret på meg for noe jeg ikke hadde noe med. En stund senere fikk jeg tlf fra en annen sinna mor for noe jeg heller ikke kunne noe for. Så jeg skulka et foreldremøte en gang, (sa jeg var blitt syk) jeg ble livredd disse mødrene!  Men innså etterhvert at det var dumt. Kom jo etterhvert i prat med hyggelige foreldre også, fikk observere en utviklingssamtale og har vært med på iop-møter osv. Og det gikk jo fint:) Så jeg kom over "skrekken". Jeg er litt engstelig av meg og! 

Men trives veldig i jobben! Variert hverdag, koselig å være med ungene. Det er også unger som trenger stille og rolige voksne rundt seg. De aktive og spreke gutta liker best å prate med de mannlige lærerne som vil spille fotball med de, mens de rolige jentene liker å snakke med meg. Vi prater om tegning, bøker og sånne ting. Og jeg er en sånn som alltid har havnet i baktroppen på tur  Det gjør jeg enda som lærer, og da går jeg med de elevene som bare vil ta det litt med ro. 

Anonymkode: 3576f...aaf