Foreldre som ikke bidrar økonomisk under studietiden

[AnonymBruker]

Det kommer en dag da disse foreldrene som mener man skal klare seg selv blir gamle og grå. Hva tenker de om den saken da? 

Anonymkode: 7fdbf...bdc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer en dag da disse foreldrene som mener man skal klare seg selv blir gamle og grå. Hva tenker de om den saken da? 

Anonymkode: 7fdbf...bdc

Hvorfor skal de tenke noe som helst om det da? Sammenligner du det å ikke gi økonomisk hjelp så en voksen, frisk, oppegående tyveåring kan bruke penger på shopping og festing og reising, med å ikke hjelpe gamle, skrøpelige foreldre med praktiske ting i hverdagen? Virkelig? Fordi de ikke ga deg lommepenger i voksen alder skal du la dem ligge på gulvet med brukket lårhals uten å løfte en finger? 

Da fortjener du virkelig ikke å få noe som helst av dem noen sinne i det hele tatt, rett og slett. 

Anonymkode: 5f5a6...6b4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ikke én krone i hjelp etter jeg fylte 18 år. Fikk beskjed om å flytte ut rett etter vgs, ikke snakk om å få bo hjemme heller.

Hadde ikke studielån første året på studiet, jobbet kveld og natt ved siden av. Gikk helt fint.

De resterende årene hadde jeg studielån, samt deltidsjobb annenhver helg i tillegg til fleksible studentassistent-stillinger. 

Gikk ut etter 5 år med B i snitt og A på masteroppgaven.

Foreldrene mine har jeg ikke hørt fra siden fadderuka.

Går helt fint det og.

Anonymkode: 8ec6a...9f8

Synes synd på deg  Foreldre trenger ikke å kutte ut barna bare fordi de har blitt myndige 

Anonymkode: 93bd8...d4f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ikke én krone i hjelp etter jeg fylte 18 år. Fikk beskjed om å flytte ut rett etter vgs, ikke snakk om å få bo hjemme heller.

Hadde ikke studielån første året på studiet, jobbet kveld og natt ved siden av. Gikk helt fint.

De resterende årene hadde jeg studielån, samt deltidsjobb annenhver helg i tillegg til fleksible studentassistent-stillinger. 

Gikk ut etter 5 år med B i snitt og A på masteroppgaven.

Foreldrene mine har jeg ikke hørt fra siden fadderuka.

Går helt fint det og.

Anonymkode: 8ec6a...9f8

Hva studerte du?

Anonymkode: 5af5a...929

[Vera Vinge]

Da jeg studerte (ferdig for åtte år siden) fikk jeg ikke inntrykk av at det var vanlig med så mye økonomisk hjelp fra foreldre. Noen fikk det sikkert uten å snakke så mye om det, men det var ikke mye forventninger om dyre klær og reiser, bortsett fra de som jobbet veldig mye ved siden av (og fikk dertil dårligere karakterer). Det var aldri snakk om å få økonomisk hjelp fra mine foreldre, men det hendte bestefaren min stakk til meg litt penger. Siden jeg var eneste i den familien som tok høyere utdanning etter min far, ville bestefaren min gjerne støtte det. Fikk også en del praktisk hjelp med flytting og lån av møbler. Og det føltes veldig trygt og fint å få den type hjelp. Men noen automatisk forventning om pengestøtte syns jeg ikke man skal ha.

[Brøleapen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer en dag da disse foreldrene som mener man skal klare seg selv blir gamle og grå. Hva tenker de om den saken da? 

Anonymkode: 7fdbf...bdc

Jeg forventer ikke hjelp av barna mine når jeg blir gammel og grå. Det er hyggelig om de hjelper til hvis de har lyst, men jeg har ingen forventning om det.

Og jeg klarer i hvert fall ikke å se sammenhengen mellom å betale studietiden, og om vi har et ok samhold når vi blir gamle. Da har jeg uansett ikke noe behov for å kjøpe meg fremtidige tjenester fra mine barn, som det virker som du tenker.

Jeg klarer faktisk ikke å se logikken i hva du tenker her, har du lyst til å utdype?

[AnonymBruker]

På ‎02‎.‎09‎.‎2017 den 12.53, AnonymBruker skrev:

Ja, de sier bare at man skal måtte klare seg selv i min alder og at det ikke er "vårt ansvar". 

Anonymkode: 5af5a...929

Og det er en sunn holdning.

Jeg måtte klare meg selv, dvs jeg spurte aldri om å få økonomisk hjelp hjemmefra, mens broren min satte opp dådyrblikket og tagg om penger i tide og utide.

Jeg har en veldig stolthet over at jeg klarte meg selv fra jeg flyttet ut, og jeg sjonglerte sivingstudier, jobb og fritidsaktiviteter, som de fleste andre jeg studerte med. Etter et par år fikk jeg godt betalt sommerjobb, noe som gjorde at jeg slapp å jobbe i semesteret, da jeg uansett lærte meg å leve på lite ifm at jeg flyttet ut. Og det er faktisk en trygghet i å vite at jeg kan klare meg på lite dersom det blir nødvendig i fremtiden.

Anonymkode: e91bb...093

[AnonymBruker]

Jeg får ikke noe av min mor. Har klart meg 100% på egenhånd de siste 5 årene jeg har studert. Var på shopping med mamma på lørdag, og hun "sponset" en bukse på meg. Ble kjempe glad for det, men sto med eget kort i hånden for å betale selv da hun sa hun kunne betale. 
Hun har sponset meg med litt kjøkkenting hun ikke lenger trengte som sleiver, tallerker, kopper og glass og det hender hun kjøper litt mat til oss. 
Ellers må jeg klare meg på stipendet som er ca 4000 i måneden og inntekt fra jobb

Anonymkode: 10f86...acb

[AnonymBruker]

Fikk ikke noe sånn direkte pengestøtte, men bodde hjemme i perioder og sparte masse på det selvsagt. Tror ikke det var så vanlig å støtte barna som studenter den gangen for 10-15 år siden, som man har inntrykk av at det er nå. 

Skjønner det er littegrann kjipt, hvis foreldrene dine har god råd og vennene dine får mer enn deg, men studietiden varer ikke evig, du får sikkert bra jobb med god lønn med det du studerer, og da vil du føle deg drita rik når du får din første lønn. 

Anonymkode: e26fb...8e9

[AnonymBruker]

Mamma vil gjerne hjelpe meg, og spør i blant om hun skal overføre penger til kontoen min, eller betale baksmell på skatten osv, men jeg sier alltid nei. Jeg syns det er viktig å stå på egne bein nå som jeg er voksen. Har ikke tatt i mot noe siden jeg flyttet ut som 19-åring (er nå 26). Men jeg vet broren min har mottatt ganske mye fra den kanten, og det får være hans sak

Anonymkode: de52a...e1e

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har støttet meg en del økonomisk, noe jeg setter stor pris på. Men i hverdagen har jeg for det meste klart meg selv. Jeg har jobbet ganske mye ved siden av studiene (studerte i Oslo) for å ha råd til å bo et ålreit sted og spise vanlig mat + kjøpe meg noe nytt en gang i blant. 

Hadde vært skuffet over foreldrene mine dersom de ikke hadde hjulpet meg når de kan. Mamma sitter med flere mill på bok, og selv om jeg ikke krever noe som helst, hadde jeg blitt lei meg hvis ikke mamma hadde stilt opp når jeg virkelig kunne trenge det. F.eks. da jeg fikk en regning på 8000,- som jeg nok hadde slitt med hvis jeg ikke fikk låne penger av henne. Men hadde aldri forventet eller ønsket at foreldrene mine skulle overført et par tusen i mnd til meg, slik at jeg kunne shoppe ting jeg ikke trengte og spise biff på lørdager liksom. 

Anonymkode: f5b53...aad