Foreldre som ikke bidrar økonomisk under studietiden

[AnonymBruker]

De fleste jeg kjenner får hjelp fra foreldrene, enten i form av dekning av flybilletter, mobilregning, en tusenlapp i måneden, hjelpe dem til å komme inn på boligmarkedet på en eller annen måte (for eksempel som kausjonist), flyttehjelp og evt. dekning av noen møbler eller annet. Foreldrene hjelper fordi de har mulighet til deg og fordi de ønsker, og jo fordi studenter flest har behov for ekstra penger utover studielånet. Jeg synes imidlertid ikke dette er noe man kan kreve. Samtidig synes jeg at enkelte foreldre/studenter er litt vel ekstreme på prinsippet med å "klare seg helt selv". Det å bli selvstendig og klare seg selv er ikke en motsetning til å få økonomisk hjelp i blant. 

Anonymkode: e18c0...a76

[bettsa]

Jeg fullførte en bachelor grad uten mye økonomisk støtte hjemmefra. Mine foreldre ville bidra med penger men de hadde ikke mulighet til det. 

Fikk noen hundrelapper til jul og bursdag. 

[AnonymBruker]

Det skal sies at jeg får noe hjelp av foreldrene mine. Aldri ting jeg ikke hadde hatt råd til ellers, men foreldrene mine bidrar litt, mot at jeg putter pengene jeg sparer på sparekonto. Jeg får derimot ingenting fast og har heller aldri spurt om penger. Det synes jeg er helt ok. Det er klart jeg kan være litt misunnelig når studiekamerater får flotte leiligheter, bidrag til husleie og har foreldre som fyller kjøleskapet annenhver helg, men samtidig er det godt å vite at jeg har evne til å greie meg selv. Jeg leier bolig og får nok ikke råd til å kjøpe før mange år etter jeg er ferdig som student, men det samme gjaldt foreldrene mine, som ikke kjøpte seg hus før de var nærmere 30. Har aldri følt det urettferdig at jeg ikke får mer.

Anonymkode: e914f...183

[SPOCA]

De aller fleste jeg studerte med fikk ikke hjelp under studietiden. Jeg fikk heller ikke hjelp, foruten at de fylte kjøleskapet mitt når de kom på besøk en gang i året. Men utover det: ingenting. Og det var greit det. Jeg tenker det er en del av å være voksen og selvstendig. 

Selv jobbet jeg mellom 50-100% ved siden av studiene.

[-Missi-]

Jeg har heller aldri fått noe hjelp, flyttet hjemmefra som 16 åring og har klart meg selv både med å fullføre vgs og nå som jeg tar Bachelor på høyskole. Har så klart vært litt misunnelig på de som får masse hjelp, men sånn er faktisk bare verden. Det å klare seg selv er en del av det å bli voksen, noen får en litt mer flyvende start hjemmefra andre må slåss for det. Tror likevel det er bra å slite litt, jeg setter vertfall stor pris på det jeg har, og kommer nok ikke til å få noen økonomiske problemer i fremtiden for har måttet lære meg hvordan leve på lite. Kredittkort har aldri vært noe tema, havregryn er en god venn

[AnonymBruker]

Det føles kjipt nå, men det er kanskje noe av det viktigste du lærer under studietiden at ting ikke kommer rekende på ei fjøl og du blir selvstendig mye fortere enn de som får alt rett i hånda uten å jobbe for det. Tror du vil se tilbake på studietiden med takk når du har vært selvhjulpen. Jeg fikk støtte økonomisk hjemmefra, men det gjorde ikke ting nødvendigvis noe bedre senere.

Anonymkode: ddf99...465

[AnonymBruker]

3 timer siden, TML0802 skrev:

Jeg jobbet tilnærmet fullt ved siden av jusstudiene - og ble uteksaminert med gode karakterer. Jeg kjøpte meg også leilighet på egenhånd, og er stolt av å ha klart meg selv, selv om det tidvis har vært trangt økonomisk. Alt er mulig bare man lærer seg å prioritere, og vil det nok! 

Det ville aldri falt meg inn å forvente økonomisk støtte fra mamma, selv om hun fint hadde hatt råd til det - forsørgeransvaret opphører ved myndighetsalder. 

Jeg synes du virker kravstor, TS. Og utakknemlig. Å begrunne et ønske om hjelp med at "alle andre får" er helt bak mål - og en argumentasjon man burde sluttet med på barneskolen...

Hvordan kan det være trangt økonomisk når du jobbet tilnærmet fullt? 

Anonymkode: 18ca4...f93

[TML0802]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det være trangt økonomisk når du jobbet tilnærmet fullt? 

Anonymkode: 18ca4...f93

Boliglån og andre faste bokostnader, ikke akkurat noen topplønnet stilling, og mindre jobb i eksamensperioder var med på å gjøre det sånn. 

Utgiftene er jo de samme, uansett hvor mye som kom inn på kontoen - var aldri så jeg sultet eller ikke hadde til regninger, men var heller ikke alltid jeg kunne unne meg ferieturer, byturer eller andre utskeielser. 

[Brøleapen]

Vi har bestemt oss for at vi ikke kommer til å bidra i stor grad den dagen datteren vår skal studere. Jeg tenker at da er det på tide å lære å klare seg selv. 

Men nå er jeg opptatt av det allerede, selv om hun er liten nå så må hun lære seg at hun ikke bare kan få og få. Hun kan ønske seg ting, eller spare til de.

Vi kommer til å hjelpe til den dagen hun skal kjøpe seg et sted å bo, og kommer til å gi henne egenkapitalen hun trenger. Men under studietiden får hun klare seg selv, da er det på tide å bli voksen og stå på egne ben.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ingenting, og forventet heller aldri noe. Jeg levde sparsommelig, og jobbet i feriene. 

Anonymkode: d897e...7db

[Trude.lutt]

Bli voksen. Du vil takke foreldrene dine senere. 

Hvordan tror du der går med de som alltid får hjelp. Hva skjer den dagen de selv blir foreldre og går igjennom  krise? Og foreldrene ikke er der? Endel av det å være voksen er å klare seg selv. 

[Snadder]

Nå synes jeg du skal bite tennene sammen å klare deg selv. Du skal være glad du ikke får sydd puter under armene. Det er rett og slett på tide å bli voksen å ta kontroll over eget liv. 

[Jolene]

Hvorfor skal de gi penger til deg? Man har da støtte fra Lånekassen, og må klare seg med det man har av midler. Har et nært og godt forhold til mine egne foreldre, og de har også god råd. Verken forventet eller fikk penger underveis i studiene på generell basis. Eneste var at de alltid betalte hjemreisene mine, eller dekket en tur til legen. Levde ca 90% på studiestøtte og de resterende 10% jobbet jeg inn i løpet av ferier. Dette klarer du TS!

[AnonymBruker]

Er det ett nytt fenomen?
Aldri fått en krone hjemmefra, samma hvor stramt det var!

Anonymkode: 99f8a...588

[Gjest ti10]

8 timer siden, heipådegsann skrev:

Siden jeg flyttet hjemmefra som 16åring har jeg ikke fått ei krone, er nå 20 og går mitt 3.år på universitetet, har ikke mulighet til noen extrajobb siden jeg fikk en sønn for 1,5år siden, og vil være hjemme med han de få timene vi har på kvelden før han legger seg

Tenker som så at når man går på universitetet er det jo egentlig meningen man skal greie seg selv. At noen andre får exstra penger av foreldrene sine er jo ett pluss, men ikke noe man bør kreve?

Skal sies at mine foreldre har dårlig råd og jeg har 4søsken. Hadde aldri hatt samvittighet til å klandre de for det. I min omgangskrets er det heller ikke like normalt å få penger hjemmefra som jeg får inntrykk av at det er i din. Og det positive er jo at vi blir flink til å forvalte vår egen økonomi, og lærer å klare oss selv.

Du begynte å studere på universitetet som 17-åring? Og har fått et barn for 1,5 år siden, parallelt med studiene? For å sitere en eldre slektning av meg: Kan du ikke i det minste lyve såpass at man kan tro på det?

[AnonymBruker]

Dette har jeg aldri sett på som et alternativ en gang. Foreldrene mine har god råd, men jeg ber dem jo ikke om penger. De er veldig spandable ved at de spanderer hvis jeg blir med dem ut og spiser eller noe, men min egen hverdag må jeg betale for selv. 

Anonymkode: 02ef5...d36

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått noen økonomisk hjelp i studietiden eller når jeg flyttet hjemmefra som 19 åring. Det har gått fint. Jeg har jobbet og lært at penger ikke kommer av seg selv.

Anonymkode: e8c08...d41

[gladjenta93]

Mine foreldre bidro ingenting til meg i studietiden, mer fordi de ikke hadde anledning enn lyst. Gikk veldig bra å klare seg på egenhånd 

[ViljaH]

Du få gratis utdannelse og studielån til å betale for mat og losji. Du har trukket gullbilletten hvis du utvider perspektivet ditt til globalt. Hvor mange jenter (?) akkurat like gamle som deg her i verden, har en vanskeligere eller kjipere livssituasjon? Begynn å bevissgjøre deg selv ved å være takknemlig for det du har, heller enn misunnelig for at andre har annet. Ja så kan du ikke gla'shoppe dyre merkeklær som hobby. Du er student - det er meningen det skal være smalt. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke mye hjelp, og forventer ikke mye hjelp nå heller. Får penger til bursdag og jul, som skal på sparekonto. Jeg jobber om sommeren, og klarer meg fint på studielån ellers. Jeg har fem yngre søsken, så jeg forventer ikke noe. Jeg får middag når jeg kommer på besøk, det holder.  Mamma og pappa har lånt meg penger til mat før, som jeg har betalt tilbake ved neste lønning.

Hadde en venn før som fikk nesten alt betalt av foreldre. Greit nok, men jeg fikk også inntrykk av at de var litt for vant til å ha mye penger, da de følte seg blakke når kontoen nærmet seg under 2000. Syns det var litt vilt, spesielt da de fikk mobil, reiser hjem, ekstra penger osv betalt av foreldrene. Tenkte mitt om at de sikkert ville hjelpe "gullungen", men følte også de gjorde dem en bjørnetjeneste. Er ikke venner med denne personen lenger, men lurer på om de får like mye nå, selv om de er midt i tjueårene og burde egentlig klare seg selv økonomisk og ellers. De hadde ikke utgifter til bil eller noe, ikke gift og ikke barn, så var ikke akkurat mye de trengte ekstra penger til, både med sommerjobb og en del på sparekonto fra før. Ble irritert da jeg mente de burde vokse opp og klare seg selv, men er vel opp til enhver egentlig. Er vel greit å vite at foreldrene stiller opp økonomisk uansett. I det minste jobbet de da, så satt ikke bare på ræva og krevde.

Jeg er vant til å ha lite penger, så det gjør meg ingenting faktisk. Jeg blir nesten litt nervøs av å ha mye penger på konto nå. Det har lært meg å sette mer pris på hver hundrelapp, enn å forvente mye penger på konto hele tiden. Har alltid spart til ting jeg ønsker meg, eller fått i gaver opp gjennom årene. Forskjellen mellom oss og denne personen: De har et eldre søsken og foreldre med veldig god råd - Jeg har flere yngre søsken og foreldre med helt vanlig inntekt som ikke har råd til å hjelpe alle sammen hver måned. Mine yngre søsken er også helt okei med å klare seg selv. Vi har selvfølgelig spurt om å få låne litt her og der, men det har vært til mat. Foreldrene våre har alltid villet at vi skal være selvstendige, og jeg er veldig glad for dette. De har alltid hjulpet oss utenom ved å støtte oss uansett hva vi gjør med livene våre, det er alltid åpen dør hos dem og vi får alltid mat og koselig prat når vi kommer på besøk. Jeg setter mer pris på det enn en kontooverføring.

Var på NAV før, og jeg har riktignok ikke mye utgifter da jeg ikke har barn, hus eller bil, men jeg vil mye heller ha lite penger og kunne leve livet som jeg selv vil, enn å ha mye penger og måtte følge en aktivitetsplan som bare gjør meg nedfor. Jeg er veldig lykkelig nå, selv med liten inntekt, liten hybel og slitt sykkel jeg har fått låne. Jeg får leve livet som jeg selv vil, og det gir jeg gjerne opp høy inntekt for.

Anonymkode: a390e...e24