Foreldre som ikke bidrar økonomisk under studietiden

[sol87]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle jeg kjenner har foreldre som bidrar økonomisk under studietiden deres fordi de har god økonomi. Mine foreldre har også god økonomi men har fått det for seg at "man må klare seg selv". Synes det er ganske urettferdig at jeg aldri får unnet meg noe annet enn det strengt nødvendige da det er mange om beinet på ekstrajobb og jeg studerer til å bli sivilingeniør på NTNU så arbeidsbelastningen gjør at det er vanskelig å få så mye tid til overs til ekstrajobb uansett. 

Har jeg grunn til å være misfornøyd eller bør jeg bare bite det i meg? Noe positivt med å ha det slik i det hele tatt? Andre som har hatt det likt?

Anonymkode: 5af5a...929

Selv om du har et tungt studie, klarer du en kveld i uka + annenhver lørdag i en butikk, for eksempel. Ja, det er mange om beinet på ekstrajobber, men det er på ingen måte umulig. Jeg hadde ekstrajobb under hele studietiden og overlevde det. Jeg synes jo selvfølgelig at dine foreldre bør kunne unne deg litt hjelp, men når du nå er i den situasjonen, så må du bare brette opp ermene. Det positive med å jobbe ved siden av studiene/få lite hjelp hjemme er:

1. Du blir vant til å ha mye å gjøre og disponere tiden din - noe som er nyttig i arbeidslivet. Du skal sikkert inn i en jobb hvor de første årene er krevende.

2. Arbeidsgiver vil se positivt på at du har jobbet gjennom studiene. Det viser at du er en som tåler forpliktelser og å ha mye å gjøre.

3. Kanskje en ekstrajobb til og med vil gjøre det mulig for deg å spare en del penger. Jeg sparte ingenting som student og angrer på det nå.

4. Du har gjennom en ekstrajobb som regel også sommerjobb, og trenger ikke å stresse med det hvert år.

5. Du slipper å føle at du skylder dine foreldre noe.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid klart meg selv. Og da jeg studerte, så var jeg alenemamma 100%, til 2 barn, og jobbet deltid. Og det gikk, må man, så får man det til.

Anonymkode: 9b07b...444

[AnonymBruker]

Skjønner godt at det føles litt bittert. Man kan jo ikke leve på studielån alene, så man må da jobbe dobbelt ( 100% studier og ekstrajobb). Mine foreldre har helt grei økonomi, men valgte å støtte meg i studietiden, det er jeg evig takknemmelig for. 

Samboeren sine foreldre sitter veldig godt i det, men mener han må 'lære seg å være selvstendig'. Jeg tenker at det bare er en unnskyldning for å være gjerrige. Hvis de ikke har lært han selvstendighet før han ble 22, er det litt sent nå. Jeg er for øvrig mer selvstendig enn han. 

Anonymkode: 3caca...2ba

[Safiye]

Jeg skjønner godt enkelte tror de som får hjelp ikke har økonomisk sans, er gjerrige, setter ikke pris på penger og alt dette, men dere må da tenke litt lengre enn som så? En skriver "Ble irritert da jeg mente de burde vokse opp og klare seg selv", altså javel? Hvorfor legge seg så mye opp i hva andre får eller ikke? Er det ikke litt smålig å droppe en person som venn, fordi man mener vedkommende "får alt for mye av foreldrene"?

Jeg kan innrømme at jeg får så og si "alt" av foreldrene mine under studietiden; masse mat jeg kan ta med hjemmefra, diverse regninger betalt, disponere leiligheten deres i Oslo gratis og reiser. Selv om jeg, på papiret, ikke har så mange utgifter, sjonglerer jeg 4 forskjellige jobber, hvorav den ene er på 50%. 

Jeg har venninner som både får like mye som meg, og noen som ikke får noe støtte. Felles er at vi alle sløser litt penger her og der på interessene våres. Jeg er ikke økonomisk "dummere" enn mine venninner som ikke får noe støtte. Forskjellen er at jeg ikke føler presset om å "måtte" jobbe ved siden av, men jeg gjør det fordi jeg vil ha litt ekstra, i tillegg til at jeg får muligheten til å spare opp en hel masse pga. foreldrene mine. 

Jeg syntes ikke man skal forvente noe mer av foreldrene sine etter fylte 18, men om de er villige til å hjelpe til, så bør man bruke den hjelpen med omhu, og på best mulig måte. 

[Supernova17]

Mine betalte busskort og reise hjem for meg. Det satt jeg pris på. Men noen av venninnene mine fikk flere tusen kroner av foreldrene sine, slik at de kunne kjøpe litt bedre mat. Selv om de hadde mer penger bryr jeg meg ikke så mye. Det viktigste er at alle klarer seg.

[Høna79]

13 timer siden, ti10 skrev:

Du begynte å studere på universitetet som 17-åring? Og har fått et barn for 1,5 år siden, parallelt med studiene? For å sitere en eldre slektning av meg: Kan du ikke i det minste lyve såpass at man kan tro på det?

Øh... hvis man er født på høsten og begynner rett på universitetet fra videregående så er man faktisk 20 år når man starter på sitt 3. År.. Skal jeg forklare det for deg?

Russ 2015 - født en gang på høsten i 1996. Hun var da 18 da hun begynte første år på universitetet (2015/16), og ble 19 i løpet av den høsten - hun var 19 da hun begynte på andreåret 2016/17 og er nå 20 når hun begynner på tredjeåret, som er 2017/18. Og har bursdag i løpet av høsten og blir 21.

Barn eller ei er det vel ingen av oss som verken kan eller bør uttale seg om. 

Kanskje tenke seg litt om før man hevder at andre lyver ? 

[heipådegsann]

15 timer siden, ti10 skrev:

Du begynte å studere på universitetet som 17-åring? Og har fått et barn for 1,5 år siden, parallelt med studiene? For å sitere en eldre slektning av meg: Kan du ikke i det minste lyve såpass at man kan tro på det?

Nei. Jeg begynte på universitetet som 18åring. Ble gravid i russetiden, tok ikke ut mammaperm og har nå nettopp startet på mitt 3.år på universitetet.

Å bli beskyldt for løgn kan jeg virkelig ha meg frabedt. Er lov å spørre på en finere måte hvis man lurer på noe.

[Gjest O.G.]

På 2.9.2017 den 12.47, AnonymBruker skrev:

Alle jeg kjenner har foreldre som bidrar økonomisk under studietiden deres fordi de har god økonomi. Mine foreldre har også god økonomi men har fått det for seg at "man må klare seg selv". Synes det er ganske urettferdig at jeg aldri får unnet meg noe annet enn det strengt nødvendige da det er mange om beinet på ekstrajobb og jeg studerer til å bli sivilingeniør på NTNU så arbeidsbelastningen gjør at det er vanskelig å få så mye tid til overs til ekstrajobb uansett. 

Har jeg grunn til å være misfornøyd eller bør jeg bare bite det i meg? Noe positivt med å ha det slik i det hele tatt? Andre som har hatt det likt?

Anonymkode: 5af5a...929

Du høres ekstremt umoden ut. Det er ingen selvfølge at foreldre skal hjelpe unger som har flyttet ut med noe som helst. Utrolig bra når foreldre gjør det, men det er ikke noe pålegg som tilsier de må. 

Du bør slutte og synes synd på deg selv og finne ut av en jobb utenom studiene. Kan godt være du kommer seirende ut av det, siden de som får hjelp av foreldrene sine i voksen alder, mye godt forblir avhengig av pappas pengesekk til pappa dør. 

[NewInTown]

Greit at det er en fordel at man lærer seg økonomisk sans ved å klare seg selv. Men vi må jo innrømme at det er MERKELIG at foreldre som tjener godt, ikke ønsker å støtte sin datter eller sønn med et par tusenlapper ekstra her og der under studietiden. Personlig høres det kjedelig ut. Jeg syns absolutt du burde få deg en deltidsjobb. Alle studenter må ha deltidsjobb for å få ting til å gå rundt uten hjelp. Måtte det selv... men det betyr ikke at foreldrene ikke kan være litt gavmilde her og der, når det trengs. Foreldre, enten velstående eller ikke, pleier jo å prioritere barna sine først ofte. Og det er jo helt naturlig. Så jeg reagerer på behandlingen. Men det er ikke stort du kan gjøre med det. Det er deres penger og deres valg. Du får bare håpe de innser at du trenger litt ekstra nå og da, slik at du kan unne deg noe innimellom. En ekstrajobb vil imidlertid være den beste løsningen for alle...

[AnonymBruker]

Har en lik erfaring som deg, TS. For min del endte det med at deltidsjobben ble mer og mer fulltidsjobb og jeg droppet ut av studiene etter hvert. Jeg skylder selvsagt ikke på foreldrene mine, men litt hjelp hadde nok bidratt til at jeg hadde prioritert studier mer enn jobb. Jeg fikk ikke engang bo hjemme noen uker om sommeren. For meg ble det en veldig tøff start på studietilværelsen og det var bittert å vite at yngre søsken fikk penger hele tiden, selv om de bodde hjemme.

Jeg har studert ferdig senere, men gjorde det på den måten at jeg jobbet som en hest i noen år og sparte opp en solid buffer som jeg brukte av mens jeg studerte. Jeg jobbet annenhver helg i tillegg. 

Anonymkode: 7e771...610

[Lill3My]

Mine foreldre gav meg ikke noe penger, og det er jeg egentlig glad for den dag i dag fordi det har lært meg verdien av penger, samt hvordan en kan leve økonomisk. Men de støttet meg på sett og vis likevel i form av fast månedelig beløp til kontoen FORDI jeg vasket huset deres en gang i uka (stor tomannsbolig og jeg gjorde eg grundig jobb). Jobbet ellers 2 helger i måneden på matbutikk og hadde ca seks spinningtimer i uka, som instruktør. Så disse tre tingene gav meg litt penger her og der som kom godt med. Husleia, strømmen, busskort og tlf dekka jeg akkurat med studielånet... pengene jeg tjente selv gikk til mat og livet

[Minlillesky]

På 2.9.2017 den 12.47, AnonymBruker skrev:

Alle jeg kjenner har foreldre som bidrar økonomisk under studietiden deres fordi de har god økonomi. Mine foreldre har også god økonomi men har fått det for seg at "man må klare seg selv". Synes det er ganske urettferdig at jeg aldri får unnet meg noe annet enn det strengt nødvendige da det er mange om beinet på ekstrajobb og jeg studerer til å bli sivilingeniør på NTNU så arbeidsbelastningen gjør at det er vanskelig å få så mye tid til overs til ekstrajobb uansett. 

Har jeg grunn til å være misfornøyd eller bør jeg bare bite det i meg? Noe positivt med å ha det slik i det hele tatt? Andre som har hatt det likt?

Anonymkode: 5af5a...929

Du har ingen grunn til å klage! Jeg måtte og klare meg selv under studietiden, uten økonomisk bidrag. Det positive er jo at du blir hardtarbeidende og vet verdien av å jobbe for å få det man ønsker seg. Man setter mer pris på det man har og ser hva som er viktig og ikke. Bit det i deg   Det kommer en tid der du kommer ut i arbeid, og har mulighet til å unne deg litt  

Du har ingen grunn til å være misfornøyd. Mange late studenter nå om dagen som krever både det ene og det andre av foreldrene sine. Du er heldig som har strenge foreldre der  Ønsker man seg noe/ønsker man få til noe, må man jobbe hardt for det. Som voksen/ung voksen, må man jo klare seg selv  

[AnonymBruker]

Det eneste mine foreldre hjelper meg med er å betale flybiletter hjem til jul og ellers  Det er en grei ordning som passer for oss.

Anonymkode: f76c2...a2d

[AnonymBruker]

Hvor uselvstendig går det an å bli? En forelder som mener at besteforeldrene skal finansiere løpende utgifter... *panneklask*

Anonymkode: 8ac4f...daf

[Gjest Sugemerke]

Jeg har ikke fått et øre siden jeg var 16 og flyttet hjemmefra. Jeg blir stadig fascinert over de som sutrer over at mor og far ikke bidrar til fest og full. 

Nei, det er ikke synd på deg. Det er på tide å bli voksen!

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke noe økonomisk hjelp av mine foreldre under studietiden. Jeg fikk meg deltidsjobb som 17 åring og jobbet ved siden av videregående og om sommeren. Jeg sparte og tok opp lån/stipend. Jobbet ved siden av studier også. Det gikk rundt, men hadde ikke råd til noe særlig ekstra. Det var aldri noe tema å få penger fra foreldre, de trengte lønna si selv. Aldri vært bitter for det. Jeg har lært meg god økonomisk sans og nøysomhet. Nå er jeg 35 og mannen min og jeg har god økonomi, enebolig, hytte ved sjøen og to biler. Vi har begge jobbet og spart og klart oss selv. 

Jeg syntes alltid at de studentene som fikk penger av mor og far var bortskjemte unger. 

Anonymkode: 8a8de...298

[AnonymBruker]

Eneste hjelpen jeg fikk var flybilletter hjem til jul og sommer.

Jeg bodde på en billig studenthybel, litt utenfor sentrum. (20 min med buss inn til sentrum.)Er ikke så ekstravagant i matveien, og er faktisk GLAD i havregryn til frokost hver dag. Jeg sparte penger på det minst viktige, og brukte pengene mine på fest og moro, øl, kino, sosiale ting.

Etterhvert fikk jeg meg noen deltidsjobber, på lager, butikk, og jeg vasket hjemme hos et eldre ektepar (hang opp lapp på butikk).

TS, hva med å begynne med leksehjelp? Du er sikkert god i matte/realfag. Ville hengt opp lapper på nærbutikker. Det virker som en helt kurant ekstrajobb, hvis du klarer å kommunisere med barn.

Anonymkode: 9ca3d...a8a

[AnonymBruker]

På 2.9.2017 den 12.47, AnonymBruker skrev:

Alle jeg kjenner har foreldre som bidrar økonomisk under studietiden deres fordi de har god økonomi. Mine foreldre har også god økonomi men har fått det for seg at "man må klare seg selv". Synes det er ganske urettferdig at jeg aldri får unnet meg noe annet enn det strengt nødvendige da det er mange om beinet på ekstrajobb og jeg studerer til å bli sivilingeniør på NTNU så arbeidsbelastningen gjør at det er vanskelig å få så mye tid til overs til ekstrajobb uansett. 

Har jeg grunn til å være misfornøyd eller bør jeg bare bite det i meg? Noe positivt med å ha det slik i det hele tatt? Andre som har hatt det likt?

Anonymkode: 5af5a...929

Da må du kjenne bare studenter av veldig rike foreldre. Jeg kunne ha sagt. Alle jeg kjenner får ikke hjelp av sine foreldre under utdanning.

Det er ikke så vanlig som du ser ut til å tro. Da kunne lånekassen legges ned, eller i beste fall bare dele ut stipend, og alle de ungdommene du ser og hører om som jobber ræva av seg i helger og kvelder, kunne ha sittet på hyblene sine og kost seg på fritiden. Eller studert...

 

Anonymkode: 3af7f...6e5

[AnonymBruker]

Fikk ikke én krone i hjelp etter jeg fylte 18 år. Fikk beskjed om å flytte ut rett etter vgs, ikke snakk om å få bo hjemme heller.

Hadde ikke studielån første året på studiet, jobbet kveld og natt ved siden av. Gikk helt fint.

De resterende årene hadde jeg studielån, samt deltidsjobb annenhver helg i tillegg til fleksible studentassistent-stillinger. 

Gikk ut etter 5 år med B i snitt og A på masteroppgaven.

Foreldrene mine har jeg ikke hørt fra siden fadderuka.

Går helt fint det og.

Anonymkode: 8ec6a...9f8

[AnonymBruker]

Det er da ikke uvanlig at foreldre ikke hjelper til økonomisk når man er student. Da er man pr definisjon voksen. Man får støtte fra lånekassen for å klare seg selv, i tillegg til at man kan jobbe. 

Ja, det vil alltid være noen som får hjelp, men sånn er livet. Det betyr ikke at foreldrene dine er urimelige om de IKKE gir deg hjelp. Kusinen min fikk ponny til femårsdagen, jeg fikk aldri noen ponny. Det betyr ikke at foreldrene mine er drittsekker. 

Anonymkode: 5f5a6...6b4