Foreldre som ikke bidrar økonomisk under studietiden

[AnonymBruker]

Alle jeg kjenner har foreldre som bidrar økonomisk under studietiden deres fordi de har god økonomi. Mine foreldre har også god økonomi men har fått det for seg at "man må klare seg selv". Synes det er ganske urettferdig at jeg aldri får unnet meg noe annet enn det strengt nødvendige da det er mange om beinet på ekstrajobb og jeg studerer til å bli sivilingeniør på NTNU så arbeidsbelastningen gjør at det er vanskelig å få så mye tid til overs til ekstrajobb uansett. 

Har jeg grunn til å være misfornøyd eller bør jeg bare bite det i meg? Noe positivt med å ha det slik i det hele tatt? Andre som har hatt det likt?

Anonymkode: 5af5a...929

[Gjest Cocosa]

Jeg hadde null hjelp fra mine. Jobbet tre ganger i uka, mens vennene mine shoppet og festet. Urettferdig, men slik er det..

[Gjest Cocosa]

Akkurat nå, rallar skrev:

Hvordan har det gått med dem i ettertid? Fant de seg en sugar-daddy?

Noen har fått seg jobb, andre ikke. Noen får fortsatt økonomisk støtte til både hus, leilighet og bil. Men huset mitt har jeg betalt for helt selv. Det føles godt i sjela

[AnonymBruker]

4 minutter siden, rallar skrev:

Har du snakket med dem om dette?

Ja, de sier bare at man skal måtte klare seg selv i min alder og at det ikke er "vårt ansvar". 

Anonymkode: 5af5a...929

[heipådegsann]

Siden jeg flyttet hjemmefra som 16åring har jeg ikke fått ei krone, er nå 20 og går mitt 3.år på universitetet, har ikke mulighet til noen extrajobb siden jeg fikk en sønn for 1,5år siden, og vil være hjemme med han de få timene vi har på kvelden før han legger seg

Tenker som så at når man går på universitetet er det jo egentlig meningen man skal greie seg selv. At noen andre får exstra penger av foreldrene sine er jo ett pluss, men ikke noe man bør kreve?

Skal sies at mine foreldre har dårlig råd og jeg har 4søsken. Hadde aldri hatt samvittighet til å klandre de for det. I min omgangskrets er det heller ikke like normalt å få penger hjemmefra som jeg får inntrykk av at det er i din. Og det positive er jo at vi blir flink til å forvalte vår egen økonomi, og lærer å klare oss selv.

Endret 2. september 2017 av heipådegsann

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cocosa skrev:

Noen har fått seg jobb, andre ikke. Noen får fortsatt økonomisk støtte til både hus, leilighet og bil. Men huset mitt har jeg betalt for helt selv. Det føles godt i sjela

Hvorfor fikk du ikke hjelp? Og hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine idag? Har dere aldri vært nære?

Anonymkode: 5af5a...929

[AnonymBruker]

Akkurat nå, heipådegsann skrev:

Siden jeg flyttet hjemmefra som 16åring har jeg ikke fått ei krone, er nå 20 og går mitt 3.år på universitetet, har ikke mulighet til noen extrajobb siden jeg fikk en sønn for 1,5år siden, og vil være hjemme med han de få timene vi har på kvelden før han legger seg

Tenker som så at når man går på universitetet er det jo egentlig meningen man skal greie seg selv. At noen andre får exstra penger av foreldrene sine er jo ett pluss, men ikke noe man bør kreve?

Skal sies at mine foreldre har dårlig råd og jeg har 4søsken. Hadde aldri hart samvittighet til å klandre de for det. I min omgangskrets er det heller ikke like normalt å få penger hjemmefra som jeg får inntrykk av at det er i din.

Jeg skjønner. Men om foreldrene dine hadde hatt god råd og du måtte snu på krona, hadde det ikke føltes bittert?

Anonymkode: 5af5a...929

[AnonymBruker]

Ja, det positive er jo at du lærer å klare deg selv som de sier det negative er at du blir blakk. Men du får bare fortsette å lete etter ekstrajobb, så får du forhåpentligvis napp til slutt. 

Anonymkode: ff844...fd0

[heipådegsann]

En annen ting er at jeg har pleid å jobbe i sommer og juleferien, slik at jeg har lagt av penger jeg får da så jeg har litt ekstra til resten av året.

[AnonymBruker]

Synes det er bra jeg. Det blir så store forskjeller på rik og fattig, når de som kommer fra en familie med god økonomi kan bruke all sin tid på studier og få hjelp hjemmefra. Mens de som kommer fra dårligere stilte familier må jobbe ved siden av og risikerer å få dårligere resultater av dette. 

Applaus til de foreldrene som ikke gir hjelp, det øker likheten for studenter! 

Anonymkode: 157e5...55b

[Gjest Cocosa]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fikk du ikke hjelp? Og hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine idag? Har dere aldri vært nære?

Anonymkode: 5af5a...929

Hadde ikke råd.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner. Men om foreldrene dine hadde hatt god råd og du måtte snu på krona, hadde det ikke føltes bittert?

Anonymkode: 5af5a...929

Hvorfor skulle det vært bittert? Hadde vel heller innsett hvor heldig jeg har vært, og tenkt at det var nyttig å lære hvordan andre mennesker med dårligere råd har det. Du har bare godt av det!  

Anonymkode: 157e5...55b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner. Men om foreldrene dine hadde hatt god råd og du måtte snu på krona, hadde det ikke føltes bittert?

Anonymkode: 5af5a...929

At man må ta vare på seg selv når man er voksen synes jeg ikke er noe å være bitter for. Foreldrene er godt voksne og det er normalt at de har bedre råd enn deg som er student. Men hvis de virkelig ALDRI bidrar med noe, type aldri en billett hjem til jul eller tar deg ut på restaurant når de er på besøk eller noe så hadde jeg kanskje syntes det var litt vel smålig ja. 

Anonymkode: ff844...fd0

[occultatum]

Jeg måtte klare meg selv på den måten at jeg aldri fikk økonomisk støtte hjemmefra under studietiden, men jeg fikk jo bo gratis hjemme noen år før jeg begynte studiene og da sparte jeg opp penger på buffer som jeg hadde i bakhånd under studiene. I tillegg var de alltid sjenerøse med å kjøpe inn mat, og sende med meg middager hjem når jeg var hjemme i ferier o.l. 

Mine hadde ikke kjempe god råd når jeg og søsken var studenter, men om de virkelig ville hadde de sikkert hatt råd til å gi oss penger hver måned. Det var aldri et spørsmål om de kunne gjøre det, jeg jobbet heller i ferier og sparte penger slik jeg hadde ekstra ellers i året i tillegg til at jeg var forsiktig med å bruke penger. Man lærer mye om personlig økonomi på den måten, og i dag er jeg glad for at jeg tok ansvaret selv selv om det var tøft til tider når det stod på. 

[TML0802]

Jeg jobbet tilnærmet fullt ved siden av jusstudiene - og ble uteksaminert med gode karakterer. Jeg kjøpte meg også leilighet på egenhånd, og er stolt av å ha klart meg selv, selv om det tidvis har vært trangt økonomisk. Alt er mulig bare man lærer seg å prioritere, og vil det nok! 

Det ville aldri falt meg inn å forvente økonomisk støtte fra mamma, selv om hun fint hadde hatt råd til det - forsørgeransvaret opphører ved myndighetsalder. 

Jeg synes du virker kravstor, TS. Og utakknemlig. Å begrunne et ønske om hjelp med at "alle andre får" er helt bak mål - og en argumentasjon man burde sluttet med på barneskolen...

[heipådegsann]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner. Men om foreldrene dine hadde hatt god råd og du måtte snu på krona, hadde det ikke føltes bittert?

Anonymkode: 5af5a...929

Nå greier jeg jo ikke helt å sette meg inn i den situasjonen selvfølgelig. Men hvis alle som kommer fra rike familier skal få ekstra vil jo klasseskille gå i arv i enda større grad enn det allerede gjør i dag. Det er jo litt leit.

Ellers så har jo foreldrene våre jobbet seg opp til det de har i dag. Nå er det vår tur til å jobbe og slite litt.

Klarer ikke selv å se for meg at jeg hadde blitt bitter, om de så vinner i lotto i morgen. Det å "ha det litt tøft" som ung voksen tror jeg egentlig er veldig bra for vår samfunnsforståelse og oppbygning av karrakter. Men vi er jo alle forskjellige.

[Anonymine]

.

Endret 21. desember 2018 av Anonymine

[AnonymBruker]

Fikk aldri hjelp. Har klart meg 100% på egenhånd og er stolt av det. 

Anonymkode: c7529...7f8

[Gjest C.Tramell]

Jeg fikk aldri noe økonomisk hjelp hjemmefra, men det var heller ikke vanlig da jeg studerte. Nesten alle jobbet som galninger i feriene for å få fylt opp kontoen og så mye vi orket ved siden av studiene. Jeg kjente bare et par stykker som fikk pengestøtte av foreldrene sine og så på dem som heldige men litt bortskjemte. Det gikk veldig bra med studiene selv om jeg jobbet en god del, men jeg kunne selvsagt ikke være med på alt jeg ville av sosiale ting og reise på ferie og sånt. Jeg er i grunnen glad for at det ble som det ble, for man blir veldig selvstendig og lærer mye om seg selv og hva man faktisk kan få til når man må klare seg helt selv.

[Miah]

Jeg synes ikke støtte fra foreldre er noe en kan forvente. Jeg forstår både foreldre som hjelper til økonomisk, og de som velger å ikke gjøre det. Verden er urettferdig, men det er ikke noe en bør bli bitter av eller noe som en bør la gå utover forholdet til foreldrene sine. Vi er så vant med at alle er så like i Norge, og da er den stikkende følelsen gjerne litt uvant når en kanskje aldri før har lagt merke til at det faktisk er forskjeller mellom folk. 

Fokuser heller på det som er bra. Du bor i et land hvor utdanning er gratis (ingen skolepenger), og attpåtil får du støtte fra staten til bolig og mat. Forsøk å få deg sommerjobb eller julejobb om du ikke klarer å få en annen deltidsjobb eller om det ikke går an å kombinere med studiene dine. Studiene er bare en midlertidig tilstand, og det er ikke slik at livet nærmest slutter når studietiden er ferdig.