Hva gjør dere som har større barn (10-15 år) i helgene(kveld)? Og hvor ofte er foreldrene på fest?

[AnonymBruker]

jeg er vokst opp på et lite sted på 80-tallet der vi kun hadde 1 tv-kanal, ingen pc elle rmobil og lite skjedde så foreldrene mine var sjelden ute/borte. Hele familien satt derfor samlet i tv-stua i helgene, og så på de samme tv-programmene, spiste god mat og koste oss..

Jeg føler at det ikke er så lett å gjenskape denne familiekosen i dag; 10-åringen vil se på show på tv, og jeg må "holde henne med selskap", 15-åringen sitter der, men er ofte på mobilen, og far i huset gidder ikke se på det samme som oss og melder seg ut ved å streame film på pc'en... :/ Han har også fått en slags livskrise og vil stadig ut på byen/møte venner på pub etc- det er noe hele tiden. Jeg går ut i ny og ne, men ikke så ofte som han, har ikke samme trangen.

Uansett- jeg føler det er stusselig at en av de voksne stadig er ute, eller hvis han er til stede, "melder seg ut" (ja, litt frustrert på ham nå). Blir irritert på ham, for jeg mener det er viktig for ungenes skyld å prøve å se på det samme, kose seg litt sammen med dem. Minste elsker at jeg ser på det samme som henne og har samme opplevelsen..

så - hvordan ser helgekveldene deres ut+ Har jeg for urealistiske krav til at vi skal se på det samme og liksom være SAMMEN. ? 

Anonymkode: cc613...3db

[Leeloo]

Jeg er alene med mine så det blir ikke helt det samme, men vi har filmkvelder. Da finner vi en film alle kan se (mye animasjon ettersom yngste er seks) og popper popkorn.

Det er fem år mellom ungene, så vi varierer litt på hvem filmen passser best for, men holder oss til aldersgrensene (om bare eldste er hjemme ser vi andre filmer, har yngste 50/50). De sitter en del på pad hver for seg ellers, så hyggelig å se noe sammen (vi har ikke TV, men projektor og lerret). Nå er Stjernekamp i gang igjen, men de har ikke vært så interessert tidligere, prøver igjen i år.

Jeg kan ta en tur ut om ungene er hos min eks, det meste er via jobb (sommerfest, lønningspils etc.), blir kanskje 10 ganger i året. Har sjelden barnevakt, da er det som regel for en konsert el.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Det tenker jeg høres hyggelig ut; spise noe godt sammen og se det samme.. Jeg er altså litt på dette at vi skal prøve  å få til en felles opplevelse sammen, i stedet for at noen melder seg ut med pc/mobil eller stikker ut...

Det må jo være mange andre her med barn i 10-15-årsalder... Hvordan ser helgekveldene deres ut?

ts

Anonymkode: cc613...3db

[AnonymBruker]

Jeg har en 14 åring.   Og to mindre.  14 åringen sitter på  pc sin  eller er ute med venner.   Han er ikke interessert i å henge med oss og se på filmer han ikke liker.  Men vi spiser jo middag sammen hver dag.  Er hele tiden inne på rommet hans og spør om han vil være med oss, og samme hvor vi skal så spør jeg om han vil være med. Det vil han ikke.   Når han føler han trenger litt tid med oss så kommer han ut i stua og småleker litt med søsknene. Eller viser oss noe på pc/forteller om noe fra skolen.    Skulle ønske vi var mer sammen hele familien....  Men han løsriver seg jo, det er normalt 🙂

Anonymkode: 112b6...3d2

[AnonymBruker]

Vi er forresten aldri ute og fester.  Vi trenger det ikke.  Samboeren er på julebord da,  og han tar seg 1 tur ut med kamerat i løpet av året, men jeg henter han kl 11 ca.   I gjennomsnitt er jeg ute 1 gang i året med venninner.  Da henter samboer meg kl 2 kanskje.  Dette er ikke hvert år engang.   

Anonymkode: 112b6...3d2

[AnonymBruker]

Ja, normalt å løsrive seg i tenårene...

Men her i huset er altså problemet at det er far på ca 40 som løsriver seg fra familien!!! Og jeg synes det er trist! Han er ute flere ganger i måneden (helger) og mange ukedager på kvelden (trening/sosialt med venner). 

Jeg er også ute kanskje en gang i måneden (helgekveld), men det er ikke noe must for meg, og noen ganger er det bare fordi jeg kjenner på at jeg må balansere litt ift mannen....

15-åringen min er stort sett hjemme med oss og sitter i stua selv om hun er mye på mobilen. Også litt på rommet sitt.

TS

Anonymkode: cc613...3db

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 14 åring.   Og to mindre.  14 åringen sitter på  pc sin  eller er ute med venner.   Han er ikke interessert i å henge med oss og se på filmer han ikke liker.  Men vi spiser jo middag sammen hver dag.  Er hele tiden inne på rommet hans og spør om han vil være med oss, og samme hvor vi skal så spør jeg om han vil være med. Det vil han ikke.   Når han føler han trenger litt tid med oss så kommer han ut i stua og småleker litt med søsknene. Eller viser oss noe på pc/forteller om noe fra skolen.    Skulle ønske vi var mer sammen hele familien....  Men han løsriver seg jo, det er normalt 🙂

Anonymkode: 112b6...3d2

Sånn har det vært fra min var 13. Han er 15 nå. 

Anonymkode: aca85...4b3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, normalt å løsrive seg i tenårene...

Men her i huset er altså problemet at det er far på ca 40 som løsriver seg fra familien!!! Og jeg synes det er trist! Han er ute flere ganger i måneden (helger) og mange ukedager på kvelden (trening/sosialt med venner). 

Jeg er også ute kanskje en gang i måneden (helgekveld), men det er ikke noe must for meg, og noen ganger er det bare fordi jeg kjenner på at jeg må balansere litt ift mannen....

15-åringen min er stort sett hjemme med oss og sitter i stua selv om hun er mye på mobilen. Også litt på rommet sitt.

TS

Anonymkode: cc613...3db

Hva sier han til det da? 

Anonymkode: aca85...4b3

[AnonymBruker]

Har gutter på 10 og 11. Innimellom ser vi på en film eller om det er et program for alle. Men det er også kvelder hvor de vil se på sine program eller spille. Da får de lov til det. Da ser vi voksne på noe annet.

Hverken jeg eller mannen er ute i helgene. Vi kan gå på julebord, men ellers så er vi hjemme. Har ikke noe behov for å fly ute på byen. 

Anonymkode: 98b35...423

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, normalt å løsrive seg i tenårene...

Men her i huset er altså problemet at det er far på ca 40 som løsriver seg fra familien!!! Og jeg synes det er trist! Han er ute flere ganger i måneden (helger) og mange ukedager på kvelden (trening/sosialt med venner). 

Jeg er også ute kanskje en gang i måneden (helgekveld), men det er ikke noe must for meg, og noen ganger er det bare fordi jeg kjenner på at jeg må balansere litt ift mannen....

15-åringen min er stort sett hjemme med oss og sitter i stua selv om hun er mye på mobilen. Også litt på rommet sitt.

TS

Anonymkode: cc613...3db

Mannen din er jo ute mer enn jeg og min mann til sammen, og vi er barnløse! Vi er 40 år. Har du tatt det opp med ham at du syns det trist at han løsriver seg fra familien på den måten?

Anonymkode: cec9d...e74

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Mannen din er jo ute mer enn jeg og min mann til sammen, og vi er barnløse! Vi er 40 år. Har du tatt det opp med ham at du syns det trist at han løsriver seg fra familien på den måten?

Anonymkode: cec9d...e74

Ja, dette har vært et stort tema for oss en stund nå. Dette er nemlig noe som begynte i fjor. Han fikk mer fritid plutselig etter å ha løsrevet seg fra oppgaver og jobb de siste årene. Han har en liten livskrise og sier han har et veldig behov for space og tid alene nå... Han har jo vært veldig  lite ute i årene før, så jeg vsste liksom ikke helt om jeg er for kravstor når jeg synes at helgene skal være familietid. Kanskje folk i dag er mer ute enn jeg tror (bor i en by, så er mye tilbud og ting som skjer), så jeg ville høre hva som er vanlig hos andre..

Vi er i terapi, og han mener jeg overdriver dette, men for meg er det trist at barna og meg på en måte ikke skal være hans førstevalg når det er helg. Han er ikke ute sånn til langt på natt mange ganger, kanskje bare til 23-00, men han er nå likevel borte... Har pratet mye om at han trenger rom, til å være seg selv, få tid til å tenke etc. Har spurt m han vi lflytte, være alene og osv, snakket masse. Han sier at det vil han ikke, jeg må bare "roe meg ned", for dette er ingen big deal- må bare gi han tid og space, sier han. Er ingen andre inne i bildet el.l, som man sikkert lett kan tro. Kjenner at jeg blir litt lei av dette. Samtidig elsker jeg han og vil jo gjøre alt for at ting skal gå seg til. men orker ikke ha dette gående så mye lengre..... Er også et issue at han har følt seg begrenset av meg før, ift hva han kan ta seg frihet til, så virker som han nå vil ta igjen litt..

Jeg har ikke det store behovet for å ut og er ganske bedagelig, liker meg hjemme. men jeg har også vært mer ute enn før nå, bare så han skal skjønne at det ikke bare er å kjøre på, og kjenne på følelsen av å kjenne seg forlatt hjemme til fordel for venner. Noen måneder er det flere helger han ikke er ute. kanskje en el to ganger. mens nå har det vært mye på rad.

ts

Anonymkode: cc613...3db

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, normalt å løsrive seg i tenårene...

Men her i huset er altså problemet at det er far på ca 40 som løsriver seg fra familien!!! Og jeg synes det er trist! Han er ute flere ganger i måneden (helger) og mange ukedager på kvelden (trening/sosialt med venner). 

Jeg er også ute kanskje en gang i måneden (helgekveld), men det er ikke noe must for meg, og noen ganger er det bare fordi jeg kjenner på at jeg må balansere litt ift mannen....

15-åringen min er stort sett hjemme med oss og sitter i stua selv om hun er mye på mobilen. Også litt på rommet sitt.

TS

Anonymkode: cc613...3db

Uff skjønner godt at du reagerer!  Men det er jo positivt at dere snakker om det, og går til terapeut.   Han vet hva du føler ang saken, det er nok sant som han sier at han har en 40 års krise, ikke unormalt det.   Får håpe den går over snart 👍  Da våkner han litt og forstår at det er du og barna han burde tilbringe tid med!   Hvis du ikke vil dra fra han så må du nesten vente på at han "snapper"  ut av dette.   Lykke til. 

Anonymkode: 112b6...3d2

[AnonymBruker]

On 3.9.2017 at 8:59 PM, AnonymBruker said:

Uff skjønner godt at du reagerer!  Men det er jo positivt at dere snakker om det, og går til terapeut.   Han vet hva du føler ang saken, det er nok sant som han sier at han har en 40 års krise, ikke unormalt det.   Får håpe den går over snart 👍  Da våkner han litt og forstår at det er du og barna han burde tilbringe tid med!   Hvis du ikke vil dra fra han så må du nesten vente på at han "snapper"  ut av dette.   Lykke til. 

Anonymkode: 112b6...3d2

Joda- jeg har jo tro på at terapi vil klare å hjelpe oss gjennom den verste krisen. Men det er pokker så vanskelig. Kjipt når helga nærmer seg og man går og håper at det ikke skal komme noen forespørsel, men det gjør det ofte; "Du..- fredrik lurte på om jeg ble med ut på lørdag..". Så er det et tema at han føler jeg har begrenset han før og han er blitt bitter og fustrert, så jeg kan liksom ikke si noe heller :/ 

Jeg ønsker meg koselige helger der hele familien har en fin opplevelse av å kose seg SAMMEN. men det er ikke så ofte nå, føler jeg...

ts

Anonymkode: cc613...3db

[Tatja]

Husker også koselige lørdagskvelder med fam. samlet foran tv'en. Har nok savnet det litt.

Her er ingen av oss voksne ute og fester. Vi er heller sammen med andre par med unger på samme alder. Innimellom tar vi voksne litt vin til maten og det blir nærmere midnatt før vi suler opp. Det er mer enn god nok festing for oss.

Utfordringen er at vi har unger på ulik alder. 7-åringen er i seng ca åtte. 11-åringen vil helst sitte på eget rom m brettet sitt.

Men vi samles til filmkveld stort sett hver fredag kl seks. For å unngå krangel, bestemmer vi voksne filmen. Så er det pizza og snop. Det setter vi alle pris på (selv om far i huset stort sett sovner midt i filmen). Hadde blitt SUR om mannen dro på fest så ofte som din. Han burde heller tatt m tenåringen på bowling el.lign. 

 

[AnonymBruker]

Jeg er i tidlig 20-årene og bor i samme by som mine foreldre. Ofte i helger drar jeg enten fredag eller lørdag på besøk dit. Vi har god middagsmat, og ser nettopp på samme TV-program. Sånn var det i oppveksten også, sammen med mine søsken. Alle satt rundt bordet. Litt kjekling om hvilken TV-kanal, men ellers delte vi erfaringen sammen. Det kunne være dårlig det som var på TV, eller bra, og så diskuterte vi litt, og av og til ble det samtaler. Dette er et skikkelig fint minne. Noen ganger finner min mor eller far frem ipad-en og jeg aner ikke hva de ser på, og noen ganger er det jeg som er opptatt med å chatte med noen på mobilen, men poenget er at ... de kveldene kunne jeg på en måte blitt hjemme, for det gir ingen god følelse å ta del i noe sammen, når de bare er et annet sted. 

Jeg skjønner at du er frustrert på din ektemann som aldri kan være sammen med dere der dere er! Det er en viktig ting! 

Anonymkode: 97bd9...462

[AnonymBruker]

En ting til, en ting er at han bruker flere kvelder i uka på aktiviteter, og til og med at han drar ut på fest i helgene, men når han først da ER hjemme, så burde han da være til stede! Det gjør hele forskjellen! 

Anonymkode: 97bd9...462

[AnonymBruker]

Har unger på 15 og 17 år. Den eldste er ikke intr i å sitte i stua med oss. Som oftest ute med venner eller på jobb i helgene. 15-åringen er ofte på rommet og spiller på pc'en men vil alltid se en film med oss. Enn så lenge. Han velger film og vi koser oss med snacks. Får han ikke til å "se skal vi danse" akkurat..men vi har tidligere sett norske talenter sammen osv.. 

Hadde samme oppvekst som TS; hele familien knødd sammen foran TV med lørdagskylling eller hjemmelagd pizza. Sikkelig kos var det. ❤️

 

Anonymkode: abefb...b07

[AnonymBruker]

Meg igjen som hadde innlegget over; vi går sjeldent ut i helgene. Kanskje 2-3 ganger ila året. 

Lykke til med terapien TS, håper det fører frem. 

Anonymkode: abefb...b07

[AnonymBruker]

Jeg husker deg fra andre innlegg du har skrevet.

Det som er helt sikkert er at mannen din er lei av familielivet, og er på vei ut.

Hvor lang tid han bruker på det, er det vel ingen som vet, men at han søker seg ut er 110% sikkert.

Anonymkode: f60b5...f4f

[Carrot]

Vi har tidvis et stort sprang i alder hos oss der den yngste er 10 og den eldste er 26 så å finne noe på tv er en utfordring. Men vi har brettspill, og kort, yatzy - så samler vi alle sammen og det er alltid mye latter. Ellers er vi en familie som like musikk og spiller, synger osv. og det blir ofte til at en eller to starter og så joiner de andre som vil etterhvert.

Jeg syns ikke det er OK å hele tiden velge gjøre sine egne ting når man er en familie, da må man faktisk også prioritere fellesskapet så jeg ville nok som deg TS blirr frustrert over mannen.

Her hos oss er det "Jobb" som kommer i veien på den måten - mail på telefonen, ulike tidssoner fra kunder eller oppdragsgivere osv som fører til at det noen ganger er litt mye støy i forhold til familien ellers og nå er det slik at alle sier fra når det blir for mye og far i huset har blitt flinkere til ikke å bli sur når det skjer for det er jo ikke slik at vi sier fra fordi vi vil såre - vi sier fra før vi blir såret om du skjønner.. For om man snakker til eller søker kontakt med noen som aldri responderer vil man føle seg såret, det spiller ingen rolle at personen som ikke reagerer ikke mener såre osv, å trekke seg tilbake er å melde seg ut av fellesskapet.