Hvordan skal venstresiden klare å bekjempe fattigdom samtidig som de vil ha økt innvandring?

[AnonymBruker]

Dette henger ikke på greip.

Det er ingen grunn til å tro på partier - som for eksempel Sosialistisk Venstreparti - som hevder at de vil bekjempe ulikhet og fattigdom, uten at de samtidig går inn for en sterkt redusert innvandring. De to tingene lar seg nemlig ikke kombinere ettersom innvandring er en av de, hvis ikke den, faktorene som i størst grad fungerer som pådriver for nettopp økt ulikhet.

Anonymkode: cde5f...9cd

[AnonymBruker]

Økte skatter. De vil at alle ska tjene likt (kommunisme), altså, at ingen skal tjene over, f.eks. 10.000kr. Da er ingen fattige lenger, mener de. Omtrent som Nord-Korea, der heller ingen er fattige. I følge regjeringen der.

Anonymkode: c6e94...55a

[AnonymBruker]

Det er ikke grunn til å tro på noe av det politikere sier. Alt er svada, valgflesk og sleipe triks.

Anonymkode: 23d0c...7f5

[Mari Y]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Økte skatter. De vil at alle ska tjene likt (kommunisme), altså, at ingen skal tjene over, f.eks. 10.000kr. Da er ingen fattige lenger, mener de. Omtrent som Nord-Korea, der heller ingen er fattige. I følge regjeringen der.

Anonymkode: c6e94...55a

Men er det ikke en viss logikk der? De tenker kanskje andelen skatt av det en tjener. Poenget med skatt er vel også at det skal gå til felles goder som skoler og sykehus? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Mari Y skrev:

Men er det ikke en viss logikk der? De tenker kanskje andelen skatt av det en tjener. Poenget med skatt er vel også at det skal gå til felles goder som skoler og sykehus? 

 

På de fleste andre samfunnsområder, kan man nemlig ikke få i pose og sekk, og vi bør ikke la oss innbille noe annet.

Det fremgår av professor i nasjonaløkonomi ved Harvard universitet George Borjas´, som er en av verdens ledende autoriteter på arbeidsmarkedsøkonomi med særlig fokus på innvandring, forskning.

Borjas er selv flyktning til USA fra Cuba, og har brukt store deler av sitt yrkesliv på å forske på økonomiske fordeler og ulemper ved innvandring og konklusjonen er klar: innvandring bidrar til en mer ujevn inntektsfordeling og således økte forskjeller. Høykvalifiserte personer får det bedre, mens lavkvalifiserte får det dårligere, opplyser Borjas, som kaller det en «omvendt velferdspolitikk». Vi hører stadig politikere ta til orde for diverse velferdstiltak for å støtte svake grupper, men samtlige motvirkes av innvandringspolitikken. Når lavlønte får det dårligere, fører dette til at allerede etablerte kløfter i samfunnet øker.

En stor innvandring fører også til etableringen av etniske enklaver, hvilket gjør det mulig for stadig flere å klare seg uten kontakt med vertslandets øvrige befolkning. Dermed blir det flere som ikke lærer seg språket og heller ikke blir en del av det omgivende samfunn. Som eksempel nevner han at Tyskland enda ikke har lykkes i å integrere store deler av gruppen som kom fra Tyrkia på 1960- og 70-tallet. Det hele dreier seg om fremveksten av en ny underklasse som lever ved siden av det øvrige samfunnet. Følgen blir økte spenninger og da spesielt i de landene som har et omfattende velferdssystem. Her kan man regne med konflikter om hvordan kaken skal deles og hvem som skal betale for det. Borjas påpeker at så lenge det ikke var mange asylsøkerne som kom til Europa, ble det ikke oppfattet som et problem, mens det nå fremgår tydelig at Vesten er i ferd med å passere et punkt hvor stabiliteten ikke lenger kan holde. Han mener at både Europa og USA bør stanse opp og vurdere konsekvensene av den nåværende innvandringen.

– Dere må innse at innvandring ikke er gratis. Om man vil ta imot mange flyktninger fordi det føles riktig, så har det en pris som må betales. Man må regne med at det blir større økonomiske ulikheter i landet, samt økt press på de offentlige finansene. Det vil gå mange år før de nyankomne flyktningene kommer i arbeid. Hele gruppens inntektsfrekvens kan også ventes å bli lavere enn den øvrige befolkningens. I tillegg vil de fleste ende i lavtlønnede jobber, og dermed ikke betale særlig mye i skatt. Til tross for at økonomien vokser som følge av innvandring, kan press på velferdsstaten oppstå, sa han til Dagens Nyheter i april 2016. – Man må innse at gode gjerninger ikke er gratis, sa han videre og la til at kostnadene ikke bare er økonomiske, men at de også innebefatter kultur og samfunnets stabilitet. Og de kan bli svært høye.

Analysen deles av  Jeffrey Sachs, som er en av verdens ledende utviklingsøkonomer. Sachs er direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet. Det er atskillige mangler ved påstandene om at innvandrere er en økonomisk velsignelse og at Europa trenger dem fordi våre samfunn eldes. En av dem er at omfattende innvandring har vidtrekkende fordelingsomkostninger. Så når politikere og andre påstår at vi kan det fordi vi er rike, så må man spørre hvem dette «vi» er, mener Sachs:

Anonymkode: cde5f...9cd

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

På de fleste andre samfunnsområder, kan man nemlig ikke få i pose og sekk, og vi bør ikke la oss innbille noe annet.

Det fremgår av professor i nasjonaløkonomi ved Harvard universitet George Borjas´, som er en av verdens ledende autoriteter på arbeidsmarkedsøkonomi med særlig fokus på innvandring, forskning.

Borjas er selv flyktning til USA fra Cuba, og har brukt store deler av sitt yrkesliv på å forske på økonomiske fordeler og ulemper ved innvandring og konklusjonen er klar: innvandring bidrar til en mer ujevn inntektsfordeling og således økte forskjeller. Høykvalifiserte personer får det bedre, mens lavkvalifiserte får det dårligere, opplyser Borjas, som kaller det en «omvendt velferdspolitikk». Vi hører stadig politikere ta til orde for diverse velferdstiltak for å støtte svake grupper, men samtlige motvirkes av innvandringspolitikken. Når lavlønte får det dårligere, fører dette til at allerede etablerte kløfter i samfunnet øker.

En stor innvandring fører også til etableringen av etniske enklaver, hvilket gjør det mulig for stadig flere å klare seg uten kontakt med vertslandets øvrige befolkning. Dermed blir det flere som ikke lærer seg språket og heller ikke blir en del av det omgivende samfunn. Som eksempel nevner han at Tyskland enda ikke har lykkes i å integrere store deler av gruppen som kom fra Tyrkia på 1960- og 70-tallet. Det hele dreier seg om fremveksten av en ny underklasse som lever ved siden av det øvrige samfunnet. Følgen blir økte spenninger og da spesielt i de landene som har et omfattende velferdssystem. Her kan man regne med konflikter om hvordan kaken skal deles og hvem som skal betale for det. Borjas påpeker at så lenge det ikke var mange asylsøkerne som kom til Europa, ble det ikke oppfattet som et problem, mens det nå fremgår tydelig at Vesten er i ferd med å passere et punkt hvor stabiliteten ikke lenger kan holde. Han mener at både Europa og USA bør stanse opp og vurdere konsekvensene av den nåværende innvandringen.

– Dere må innse at innvandring ikke er gratis. Om man vil ta imot mange flyktninger fordi det føles riktig, så har det en pris som må betales. Man må regne med at det blir større økonomiske ulikheter i landet, samt økt press på de offentlige finansene. Det vil gå mange år før de nyankomne flyktningene kommer i arbeid. Hele gruppens inntektsfrekvens kan også ventes å bli lavere enn den øvrige befolkningens. I tillegg vil de fleste ende i lavtlønnede jobber, og dermed ikke betale særlig mye i skatt. Til tross for at økonomien vokser som følge av innvandring, kan press på velferdsstaten oppstå, sa han til Dagens Nyheter i april 2016. – Man må innse at gode gjerninger ikke er gratis, sa han videre og la til at kostnadene ikke bare er økonomiske, men at de også innebefatter kultur og samfunnets stabilitet. Og de kan bli svært høye.

Analysen deles av  Jeffrey Sachs, som er en av verdens ledende utviklingsøkonomer. Sachs er direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet. Det er atskillige mangler ved påstandene om at innvandrere er en økonomisk velsignelse og at Europa trenger dem fordi våre samfunn eldes. En av dem er at omfattende innvandring har vidtrekkende fordelingsomkostninger. Så når politikere og andre påstår at vi kan det fordi vi er rike, så må man spørre hvem dette «vi» er, mener Sachs:

Anonymkode: cde5f...9cd

Tja. Spørsmålet handler mer om at de tjener mer kanskje burde yte mer til fellesskapet. For meg virker det egentlig logisk. Ikke at man kan få i pose og sekk, men at høyere lønn burde også bety mer skatt til fellesskapet, lavere lønn mindre skatt til fellesskapet. Jeg lurer egentlig på hvor offentlige sykehus, institusjoner, osv, vil ende opp om man ikke betaler for felles goder. Ekstrem fattigdom er i alle fall noe jeg håper at vi slipper å måtte se i Norge. Der kan man ikke bare snakke om innvandring, der er det mer som spiller inn. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mari Y skrev:

Tja. Spørsmålet handler mer om at de tjener mer kanskje burde yte mer til fellesskapet. For meg virker det egentlig logisk. Ikke at man kan få i pose og sekk, men at høyere lønn burde også bety mer skatt til fellesskapet, lavere lønn mindre skatt til fellesskapet. Jeg lurer egentlig på hvor offentlige sykehus, institusjoner, osv, vil ende opp om man ikke betaler for felles goder. Ekstrem fattigdom er i alle fall noe jeg håper at vi slipper å måtte se i Norge. Der kan man ikke bare snakke om innvandring, der er det mer som spiller inn. 

Det er ikke omfordeling via skatteseddelen det er snakk om. Poenget er at kostnadene øker mer enn økning i nasjonalproduktet. Altså blir det en mindre del av kaken til den enkelte innbygger. Hvor mye er du villig til å gå ned i levestandard for å betale for den økte innvandringen?

I tillegg kommer hva innvandringen har å si for samfunnets stabilitet.

Anonymkode: cde5f...9cd