Katten min måtte avlives i dag. Jeg føler på en bunnløs sorg💔

[AnonymBruker]

De to siste ukene har jeg observert at det har skjedd en gradvis endring i munnpartiet til pusen min. Fra så smått å sikle litt til at hun de siste dagene ikke klarte å lukke munnen ordentlig, siklet mye og spiste lite. Tenkte ikke at det kunne være noe alvorlig. Vi var hos dyrlegen i dag, og han konstaterte med en gang at hun hadde kreft (!) i munnen, og at det var dessverre en krefttype de ikke kunne gjøre noe med. Det var en brutal beskjed å få, og jeg knakk fullstendig sammen. Jeg var der hele tiden fra start til slutt. Nå lever ikke pusi lenger, og jeg har så oppriktig vondt i hjertet mitt. Vet ikke hvordan jeg skal komme over det her. Jeg "trøster" meg med at hun ble en gammel dame på 16 år, og at hun har hatt 16 gode og friske år i familien min. Men uansett....💔

Dere som har opplevd det samme, hvordan taklet dere sorgprosessen?😿

Anonymkode: dc55c...5a8

[Gjest AvocadoMelon]

 sender klem!

Hun har hatt 16 gode år, det er fantastisk! 

Sorgprossesen trenger bare tid. Det vil bli enklere med tiden. Savnet vil nok alltid være der. 

Ikke hold tanker og følelser inne.. gråt hvis du føler for det. 

[Gjest GT-R]

Det er fælt, men det blir jo gradvis bedre etter som tida går. Vi måtte avlive hunden jeg vokste opp med når jeg var 14. Var med hele tida til han ikke pusta lenger. Kjørte en time for å begrave han på familiegården. Hadde det veldig kjipt den første mnd. 

[HederaHelix]

Huff, så fælt! Jeg har trøstet meg med at det tross alt er bedre å ha hatt gleden av å ha dyret noen år, enn å ikke ha hatt det i det hele tatt. De fleste dyr lever kortere enn oss, og selv om det gjør vondt, så er det verd det! Og for et privilegium det er å vite at man har gitt et dyr et godt liv... 

Sender deg gode vibber og en god klem. ♥️

[AnonymBruker]

Takk for svar dere..

Jeg har så dårlig samvittighet for at vi ikke fikk noe særlig tid til å kose i går før hun mot sin vilje ble presset inn i buret 

Også tenker jeg av og til "tenk om hun våknet etter at jeg dro fra veterinæren..". De kan vel ikke våkne igjen? Hun fikk to sprøyter med den dødelige dosen.

Anonymkode: dc55c...5a8

[AnonymBruker]

Hun hadde jo hele 16 år med deg 💜 Det er faktisk en del. Å noen ganger kommer ting så brått på som dette, å da kan man ikke klandre seg selv. Sånt skjer 💜

Anonymkode: ebad3...41d

[Hoppetaujenta]

Medfølelsespluss fra meg.   

[AnonymBruker]

På 2.9.2017 den 11.09, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere..

Jeg har så dårlig samvittighet for at vi ikke fikk noe særlig tid til å kose i går før hun mot sin vilje ble presset inn i buret 

Også tenker jeg av og til "tenk om hun våknet etter at jeg dro fra veterinæren..". De kan vel ikke våkne igjen? Hun fikk to sprøyter med den dødelige dosen.

Anonymkode: dc55c...5a8

De kan ikke våkne igjen, og du gjorde det eneste riktige. Jeg skjønner deg godt, jeg måtte avlive hunden min for ikke lenge siden. Jeg taklet det med å få en ny hund. Ikke for å erstatte den andre, men fordi jeg savnet det å ha hund i tillegg til at jeg savnet akkurat den hunden. Ta deg tid til å sørge, men vær snill med deg selv. Ikke klandre deg selv for ting du ikke kunne gjort noe med. Ting blir som de blir, du kan ikke styre alt.

Anonymkode: d765f...f52

[AnonymBruker]

Føler med deg  

vi måtte avlive vår kjære katt i fjor, han ble 16 år. Sorgprosessen var lang for hele familien, og vi tenker på og snakker om han nesten daglig enda. Han var jo en viktig del av livene våre i over 16 år. 

Vi alle savner han enormt fortsatt. Moren min fant favorittbildet sitt av han, fikk det fremkalt og det henger på en fin plass i stua. Han er gravlagt i hagen rett ved terrassen, så jeg føler at han ligger der rett ved oss. Jeg husker hvor fint han lå i esken etter han ble avlivet, med et søtt teppe rundt seg. 

Det er helt utrolig hvor glad man blir i dyrene sine. Jeg skulle ønske min katt levde fortsatt og jeg savner han enormt. Hver dag. Men for min del hjelper det å tenke på at han hadde et langt og godt liv sammen med familien sin. Og selvom han ikke levde hele vårt liv, så var vi sammen med han hele hans liv. Han var trygg og høyt elsket, og det visste han nok veldig godt. Sånne ting hjelper for meg hvertfall. 

 

Anonymkode: 508dc...ebf

[Gjest Evelynita]

Ååå uff Vil bare si jeg føler med deg❤️ Før jeg fikk katt for noen år siden hadde jeg aldri trodd det skulle være mulig å være så glad i et dyr. Hun levde lenge, og du har garantert behandlet henne bra❤️

[Gjest -Willow]

Så trist å høre! Jeg har mistet flere dyr og kan ikke si noe annet enn at det tar tid, men så blir det lettere å takle. Plutselig en dag blir du ikke lei deg når du tenker på dyret, men glad i stedet. Glad for å bli minnet på det fine man hadde sammen.