Har virkelig 1/4 unge jenter psykiske problemer?

[AnonymBruker]

Det er mye i media at mange unge sliter psykisk, og det tviler jeg ikke på. Men likevel er det noe som undrer meg med statistikken. Er det sååå mange som 1/4? Hva tar statistikken utgangspunkt i når det kommer ut at en så stor del av befolkningen sliter?

Anonymkode: afdd4...18a

[WubWub]

Depresjon og angst holder på å bli den nye folkesykdommen og unger jenter er dessverre hardest rammet av denne trenden.

Jeg mistenker årsaken som ligger til grunne er ; stadig større krav om suksess, gode karakterer, dyre merkeklær, perfeksjonsjag, leve et perfekt lykkelig liv, kravet om å ha kjendisstatus på twitter, instagram og bloggosfæren, samfunnets store forventninger til jenter og dydighet, flink pike syndrom, stadig større kroppspress, dårlige erfaringer med gutter som utnytter de seksuelt å sårer de. osv osv.

Jenters problemer i hverdagen er mer omfattende og sammensatt enn gutters problemer. 

Endret 1. september 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WubWub skrev:

Depresjon og angst holder på å bli den nye folkesykdommen og unger jenter er dessverre hardest rammet av denne trenden.

Jeg mistenker årsaken som ligger til grunne er ; stadig større krav om suksess, gode karakterer, dyre merkeklær, perfeksjonsjag, leve et perfekt lykkelig liv, kravet om å ha kjendisstatus på twitter, instagram og bloggosfæren, samfunnets store forventninger til jenter og dydighet, flink pike syndrom, stadig større kroppspress, dårlige erfaringer med gutter som utnytter de seksuelt å sårer de. osv osv.

Jenters problemer i hverdagen er mer omfattende og sammensatt enn gutters problemer. 

Tror også dette er mye av årsaken. Det må vel være noe man kan gjøre for å forhindre dette presset om kropp, kjendiser og dyre merkeklær. Ikke forstår jeg heller at en person kan bli deprimert av å ikke ha merkeklær. Jeg kan forstå at personen kan bli deprimert av følelsen av å føle seg ekskludert og usynlig (pga mangel på merkeklær), men det er litt sykt at merkeklær kan skape slike problemer i samfunnet. Jeg mener at samfunnet på mange måter er så kaldt at mennesker som ikke har råd til disse tingene blir fryst ut. Da er det utfrysningen som er problemet, ikke klærne i seg selv. 

Anonymkode: afdd4...18a

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror også dette er mye av årsaken. Det må vel være noe man kan gjøre for å forhindre dette presset om kropp, kjendiser og dyre merkeklær. Ikke forstår jeg heller at en person kan bli deprimert av å ikke ha merkeklær. Jeg kan forstå at personen kan bli deprimert av følelsen av å føle seg ekskludert og usynlig (pga mangel på merkeklær), men det er litt sykt at merkeklær kan skape slike problemer i samfunnet. Jeg mener at samfunnet på mange måter er så kaldt at mennesker som ikke har råd til disse tingene blir fryst ut. Da er det utfrysningen som er problemet, ikke klærne i seg selv. 

Anonymkode: afdd4...18a

Det er nå sånn samfunnet har blitt.

Er bare å se på rampelys forumet på KG - om en kjent blogger klipper seg og frisyren ikke ble helt optimal så kan du banne på et en det blir lagd en tråd om "frisyreskandalen" hvorpå en hel flokk av voksne kvinner deltar i å rakke ned på sveisen for så og begå karakterdrap av bloggeren. 

Når voksne holder på slik, tenk hvor ille det er på ungdomsskolen!

Ikke rart unge jenter blir psykisk syke når de blir får signaler fra hele omverden at de skal være perfekte og alt skal være på stell. 

Perfeksjon er ikke mulig å oppnå så det er dømt til å gå gæli.

[Gjest Uhumskheter]

Syns presset var ille nok da jeg gikk på skolen på 90- tidlig 2000 tallet, og da var det eneste presset vi hadde vennene våre og de kule på skolen. Verden var så mye mindre, menneskene man ville imponere var ikke så mange og om noen snakket dritt om deg så kunne du konfrontere dem fordi du visste hvem det var. De var ikke anonyme bak en skjerm. Unge nå har det så utrolig mye mere slitsomt, tror ikke jeg hadde taklet det psykisk å være ungdom i dag.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WubWub skrev:

Det er nå sånn samfunnet har blitt.

Er bare å se på rampelys forumet på KG - om en kjent blogger klipper seg og frisyren ikke ble helt optimal så kan du banne på et en det blir lagd en tråd om "frisyreskandalen" hvorpå en hel flokk av voksne kvinner deltar i å rakke ned på sveisen for så og begå karakterdrap av bloggeren. 

Når voksne holder på slik, tenk hvor ille det er på ungdomsskolen!

Ikke rart unge jenter blir psykisk syke når de blir får signaler fra hele omverden at de skal være perfekte og alt skal være på stell. 

Perfeksjon er ikke mulig å oppnå så det er dømt til å gå gæli.

Jeg ser den. Veldig tragisk utvikling av samfunnet. 

Anonymkode: afdd4...18a

[Nyttig]

Internett, smarttelefon og sosiale media er dessverre noe av det verst som har skjedd oss mennesker. Jo flere kanaler man kan nå mennesker på jo mer press, mobbing etc blir det. Glad jeg vokste opp uten internett.

[AnonymBruker]

15 minutes ago, WubWub said:

Depresjon og angst holder på å bli den nye folkesykdommen og unger jenter er dessverre hardest rammet av denne trenden.

Jeg mistenker årsaken som ligger til grunne er ; stadig større krav om suksess, gode karakterer, dyre merkeklær, perfeksjonsjag, leve et perfekt lykkelig liv, kravet om å ha kjendisstatus på twitter, instagram og bloggosfæren, samfunnets store forventninger til jenter og dydighet, flink pike syndrom, stadig større kroppspress, dårlige erfaringer med gutter som utnytter de seksuelt å sårer de. osv osv.

Jenters problemer i hverdagen er mer omfattende og sammensatt enn gutters problemer. 

Kan du dokumentere den påstanden? Jeg er enig i mye av det du skriver, men mistenker at en del også får et realitetssjokk når de møter den virkelige verden. Når de ikke lenger er nummer 1 verden og innser at pidestallen som foreldrene har satt dem på viser seg å være en illusjon. Det er foreldrenes ansvar selvsagt når de gjør dette og samtidig er det veldig dårlig oppdragelse og på grensen til omsorgssvikt. Unger som stadig får strøket sitt ego, skjemmet bort eller bestikket til evig troskap til foreldre kan få en ganske vond erfaring som unge voksne.

Anonymkode: 86214...fd2

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan du dokumentere den påstanden? Jeg er enig i mye av det du skriver, men mistenker at en del også får et realitetssjokk når de møter den virkelige verden. Når de ikke lenger er nummer 1 verden og innser at pidestallen som foreldrene har satt dem på viser seg å være en illusjon. Det er foreldrenes ansvar selvsagt når de gjør dette og samtidig er det veldig dårlig oppdragelse og på grensen til omsorgssvikt. Unger som stadig får strøket sitt ego, skjemmet bort eller bestikket til evig troskap til foreldre kan få en ganske vond erfaring som unge voksne.

Anonymkode: 86214...fd2

Ja jeg kan alltid dokumentere alt jeg sier. Serverer sjeldent personlige meninger. 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/unge-jenter-sliter-psykisk-1.290202

Sammensatte problemer

Ung.no drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir) og er et informasjonssenter der ungdom kan stille voksne ressurspersoner spørsmål om blant annet seksualitet, psykisk helse og følelser. Bentzrød sier spørsmålene de får inn fra unge jenter skiller seg tydelig fra spørsmålene de får inn fra gutter.

- Jenter sliter ofte med veldig sammensatte problemer. Mange legger et enormt press på seg selv, kombinert med at mange har dårlig selvtillit. De stiller oss ofte spørsmål om hvordan de kan bli bra nok, sier hun.

Bentzrød forteller at gutter på sin side er mer konkrete i sine spørsmål.

- Med unge gutter handler det oftere typisk om hva man bør gjøre med rusproblemer, mobbing eller dataavhengighet, sier hun.

Ungdata-rapporten utføres årlig av NOVA-senteret ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Via spørreundersøkelser har over 60.000 ungdommer mellom 13 og 16 år deltatt. Årets resultater viser at andelen jenter med depressive symptomer har vært stadig økende siden rapporten først ble utgitt i 2010.

Inntrykket bekreftes av leder av Helsesøstergruppa i Norsk Sykepleierforening, Kristin Sofie Waldum.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i mye av det som skrives her, men vil påpeke at foreldre har stor påvirkningskraft. Har tre tenåringer selv og opplever ikke at noen av dem lider under noe perfekt-press. Visst er det slitsomt å være ung og jeg sier ikke at de ALDRI føler på noe press eller har tanker om at de burde vært bedre, penere og mer populære, men ideen om at alt skal være perfekt har de aldri kjøpt. Og det tror jeg sparer dem for mye. Dessuten- det er jo litt tåpelig hvis mangel på Snapchatfølgere eller sixpack skal være så viktig at man lat det ødelegge livet. Foreldre må tørre å være litt kjipe og stake ut kursen mellom hva som er viktig i livet og hva som ikke er det.

Det er ingen fasit og det er ingen quick fix, men det skader ikke å plante noen frø av realisme før de når tenårene. 

Anonymkode: 41134...cd0

[AnonymBruker]

Ja, men bare fordi vi plutselig setter ord som angst og depresjon på det å ha det vanskelig som ung. Hvem hadde det ikke vanskelig som tenåring liksom..Synd egentlig da de sikkert hadde kommet bedre ut av det med å få lov til å gå av skaftet og være i opprør som ungdom til alle tider, fremfor å settes på antidepressiva eller bli sendt til psykolog som neppe gjør mer en å få dem til å føle seg enda mer utilstrekkelig. 

Anonymkode: a7423...807

[AnonymBruker]

TS her. Jeg er ikke frisk selv. Jeg sliter masse etter traumatisering i barndommen (ble akutt tatt fra de biologiske etter grov omsorgssvikt). Har nå fått vite at jeg har kompleks PTSD. Sliter med å regulere følelsene mine, har hatt episoder med selvskading (+ et selvmordsforsøk), er veldig ustabil, har konstant dårlig samvittighet og har angst for å kle av meg (ifølge dps pga den dype sårbarheten jeg føler. Det er som en slags beskyttelsesmekanisme). I tillegg til dette har jeg for mange år siden blitt diagnostisert med Asperger, og jeg har aldri gitt meg selv lov til å være meg selv. Har alltid følt at jeg måtte kompensere og at jeg ikke er som andre. Heldigvis skal den siste diagnosen vurderes på nytt etter mistanke om at problemene bunner i alvorlige tilknytningstraumer, og ikke nødvendigvis AS. 

Jeg sliter mye, men jeg er 19 år og faktisk fornøyd med kroppen min. Jeg interesserer meg faktisk ikke for mote, kjendiser og merkeklær og blir dermed ikke påvirket av slike ting. Jeg er glad for at jeg slipper å ha problemer med kroppen min i tillegg. Har nok fra før liksom. 

Anonymkode: afdd4...18a

[Nyttig]

Hadde forøvrig tenkt meg meget godt om før jeg fikk barn i dagens samfunn.

[AnonymBruker]

1 minute ago, WubWub said:

Ja jeg kan alltid dokumentere alt jeg sier. Serverer sjeldent personlige meninger. 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/unge-jenter-sliter-psykisk-1.290202

Sammensatte problemer

Ung.no drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir) og er et informasjonssenter der ungdom kan stille voksne ressurspersoner spørsmål om blant annet seksualitet, psykisk helse og følelser. Bentzrød sier spørsmålene de får inn fra unge jenter skiller seg tydelig fra spørsmålene de får inn fra gutter.

- Jenter sliter ofte med veldig sammensatte problemer. Mange legger et enormt press på seg selv, kombinert med at mange har dårlig selvtillit. De stiller oss ofte spørsmål om hvordan de kan bli bra nok, sier hun.

Bentzrød forteller at gutter på sin side er mer konkrete i sine spørsmål.

- Med unge gutter handler det oftere typisk om hva man bør gjøre med rusproblemer, mobbing eller dataavhengighet, sier hun.

Ungdata-rapporten utføres årlig av NOVA-senteret ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Via spørreundersøkelser har over 60.000 ungdommer mellom 13 og 16 år deltatt. Årets resultater viser at andelen jenter med depressive symptomer har vært stadig økende siden rapporten først ble utgitt i 2010.

Inntrykket bekreftes av leder av Helsesøstergruppa i Norsk Sykepleierforening, Kristin Sofie Waldum.

Takk for link! Men bunner ikke rusproblemer, mobbing (rollen som mobber) eller dataavhengighet egentlig i det samme som mange jenter sliter med? Den uteblitte bekreftelsen på seg selv og sin verdi (uavhengig av prestasjon) eller en ødelagt selvfølelse som man prøver å unnslippe med vold eller avhengiget? Avhengighet handler alltid om å unnslippe eller kurere smerte eller skam. 

Anonymkode: 86214...fd2

[Luckiness]

Det er viktig å skille mellom psykiske problemer og normale reaksjoner. F.eks. er det en helt normal reaksjon i puberteten at jenter får humørsvingninger og identitetskrise pga forandringer i følelser og fysisk med kroppen. Selvfølgelig så har nok en del unge jenter psykiske problemer, men en del av problemene kan sikkert "normaliseres" ved at det er en normal reaksjon og ikke en lidelse. 

[Nyttig]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg er ikke frisk selv. Jeg sliter masse etter traumatisering i barndommen (ble akutt tatt fra de biologiske etter grov omsorgssvikt). Har nå fått vite at jeg har kompleks PTSD. Sliter med å regulere følelsene mine, har hatt episoder med selvskading (+ et selvmordsforsøk), er veldig ustabil, har konstant dårlig samvittighet og har angst for å kle av meg (ifølge dps pga den dype sårbarheten jeg føler. Det er som en slags beskyttelsesmekanisme). I tillegg til dette har jeg for mange år siden blitt diagnostisert med Asperger, og jeg har aldri gitt meg selv lov til å være meg selv. Har alltid følt at jeg måtte kompensere og at jeg ikke er som andre. Heldigvis skal den siste diagnosen vurderes på nytt etter mistanke om at problemene bunner i alvorlige tilknytningstraumer, og ikke nødvendigvis AS. 

Jeg sliter mye, men jeg er 19 år og faktisk fornøyd med kroppen min. Jeg interesserer meg faktisk ikke for mote, kjendiser og merkeklær og blir dermed ikke påvirket av slike ting. Jeg er glad for at jeg slipper å ha problemer med kroppen min i tillegg. Har nok fra før liksom. 

Anonymkode: afdd4...18a

Diagnosehysteriet overtar dessverre evnen til å hjelpe mennesker i stedet. Håper du får god hjelp av mennesker som vil deg godt, som vil hjelpe deg å være deg selv. Du skal ha det godt med deg selv, ikke være noe andre vil du skal være.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Nyttig skrev:

Diagnosehysteriet overtar dessverre evnen til å hjelpe mennesker i stedet. Håper du får god hjelp av mennesker som vil deg godt, som vil hjelpe deg å være deg selv. Du skal ha det godt med deg selv, ikke være noe andre vil du skal være.

Tusen takk for gode ord. Når det kommer til kompleks PTSD så identifiserer jeg meg veldig med "diagnosen" (den er fortsatt ikke offisiell i diagnosesystemet). Det var faktisk jeg som fant den og spurte om jeg kunne ha dette da jeg var til utredning på DPS. Han hadde før snakket om at jeg hadde en form for traumediagnose, men bekreftet det ikke før jeg fant det ut selv. Jeg har alle symptomene bortsett fra dissosiasjon, forandring i hva jeg tror på og bruk av rusmidler omtrent. Jeg har selvinnsikt på dette området og ser når jeg leser om det at det beskriver problemer jeg har hatt omtrent hele oppveksten (spesielt i ungdomsstida): problemer med regulering av følelser, søvnproblemer, ustabilitet, separasjonsangst, redd for å være til bry/bli kritisert/avvist og forlatt, følelsen av at alt er min feil og til jeg ikke er verdt noe osv... og lista fortsetter. 

Håper jeg kan bli flinkere til å regulere følelsene mine (unngå slike kraftige humørsvingninger som fører til selvskading/flere selvmordsforsøk), bli kvitt skyldfølelsen og få litt mer energi (at jeg ikke blir så utslitt at jeg spyr hvis jeg er sosial/utsatt for mye stress over en lengre periode) 

Anonymkode: afdd4...18a

[AnonymBruker]

TS her. Lurer på hva de tar utgangspunkt i når de lager slike statistikker. Traumatiserte mennesker med omfattende problemer? Ungdommer som har en psykisk lidelse eller flere? Eller ungdom som opplever vanlige problemer og som sier de sliter med angst når de er nervøse før en prøve? Hva er statistikkens definisjon på å slite psykisk? 

Anonymkode: afdd4...18a

[Nyttig]

Detaljene om hvordan den er laget er umulig å vite. Blir bare synsing, samme som hvor mange som er virkelig arbeidsledig i norge.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nyttig skrev:

Detaljene om hvordan den er laget er umulig å vite. Blir bare synsing, samme som hvor mange som er virkelig arbeidsledig i norge.

Sant det, men man begynner jo å lure. 

Anonymkode: afdd4...18a