Gravid og bekymrer meg hver dag hele tiden

[AnonymBruker]

er straks i uke 10. Bekymrer meg hele tiden for at noe skal gå galt, har hatt en spontanabort og et svangerskap(med noen komplikasjoner). Så sånn sett har jeg opplevd at det kan gå bra og at det kan gå dårlig.  Men det er kun det negative jeg fokuserer på. Jeg gråter og tenker hver dag at det kommer til å gå galt og forventer hver dag at dette skal ende i spontanabort. Når jeg snakker med helsepersonell sier det jo bare det de kan si; at ingen kan si hvordan dette vil gå, at jeg bare må vente. Men jeg føler jeg holder på å bli sprø av bekymring. Andre som har det sånn, tips eller råd?

Anonymkode: 5f852...a8c

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn.. Det eneste som hjalp meg var å gå regelmessig til ultralyd. Du trenger ikke henvisning til sykehuset (men kan sikkert få det også av legen din hvis du forteller om at du sliter).

Det enkleste er nok å bestille time hos en gynekolog som har innvendig ultralydapparat, det gjorde jeg :-) Hvor i landet bor du? Har et tips til deg hvis vi bor i nærheten av hverandre. 

Anonymkode: af30c...241

[AnonymBruker]

Jeg tror mange bekymrer seg når de er gravide. Gjorde det selv forrige gang og gjør det igjen nå (såpass at jeg rett og slett ikke er sikker på at det fortsatt er liv inni der) 

Problemet begynner når bekymringen preger deg så mye at du er nedstemt og gråter. Dette er ikke bra for barnet. Jeg syntes du bør snakke med jordmor (de har som regel bedre tid enn fastlegen) om bekymringene dine og få oppfølging. Kanskje du kan komme innom litt hyppigere for å få jordmor til å lytte etter hjertelyden ? Eller få noen flere ultralyder enn kun OUL? Eventuelt kan du betale for ultralyd privat. Selv har vi gjort det en gang og skal gjøre det igjen nå siden jeg er så bekymret. Det er dyrt, men verdt det for å få bekymringene til å slippe en stund. 

I forrige svangerskap gikk vi til innkjøp av dopplerslik at vi kunne sjekke hjertelyden selv, men jeg vet ikke om jeg vil anbefale deg det siden det kan gjøre ting værre dersom man ikke finner den. I forrige svangerskap fant vi hjertelyden hver gang vi forsøkte, og fant stor trøst i det. I dette svangerskapet har vi kun forsøkt en gang uten å finne noe, noe som jo forsterker min frykt såpass at jeg ikke har turt å prøve igjen. 

Anonymkode: 03654...5e9

[Antoinette]

Har hatt noen venninner som har slitt med dette. begge de fikk god hjelp av litt ekstra ultralyd og samtaler med jordmor. 

[AnonymBruker]

Takker for svar!

Jeg har hatt en ultralyd i uke 7(hvor ting så normalt ut, men det er jo ikke så mye annet de kan si). Skal ha en i uke 12, men det er jo en evighet å vente for en som bekymrer seg hver dag. Og selv om jeg går til ultralyd, så tenker jeg sånn at dagen etter kan det allikevel gå galt dagen etter. 

Jeg har snakket med legen om dette, men det virker ikke som dette er noe hun tenker jeg skal ha ekstra oppfølging for, har ikke fått tilbud om det ihvertfall. Jeg har fått beskjed om at mange har det sånn og fått inntrykk av at dette ikke er noe "å gjøre med".

Anonymkode: 5f852...a8c

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det sånn.. Det eneste som hjalp meg var å gå regelmessig til ultralyd. Du trenger ikke henvisning til sykehuset (men kan sikkert få det også av legen din hvis du forteller om at du sliter).

Det enkleste er nok å bestille time hos en gynekolog som har innvendig ultralydapparat, det gjorde jeg :-) Hvor i landet bor du? Har et tips til deg hvis vi bor i nærheten av hverandre. 

Anonymkode: af30c...241

Regelmessig, hvor ofte gikk du?

Anonymkode: 5f852...a8c

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne som slet med dette, og hun fikk gå til ekstra ultralyd flere ganger. Jeg tenker det må være betryggende. Men kan det hende at noe kommer av hormonforstyrrelser også? Altså at bekymringene dine er virkelige, men at du takler de dårligere på grunn av hormoner i ubalanse? Jeg gråt nemlig også hver dag rundt uke 10, og følte meg generelt skikkelig nedfor. Jeg fikk tilbud om ekstra samtaler hos jordmor, noe som var betryggende for meg, og rundt uke 12 ga det seg heldigvis.

Stor klem! <3

Anonymkode: a93d7...28c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regelmessig, hvor ofte gikk du?

Anonymkode: 5f852...a8c

Hadde ultralyd i uke 6, 8, 10, 12, 15, 18, 22, 26, 30, 32, 34, 36   Fra uke 18 var det vekstkontroll og for sjekk av morkake, ikke fordi jeg var nervøs. 

Anonymkode: af30c...241

[AnonymBruker]

Jeg har bestilt tid til jordmor, men hun har ikke kapasitet til å se meg før i uke 16... Føler meg egentlig veldig overlatt til meg selv

Anonymkode: 5f852...a8c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde ultralyd i uke 6, 8, 10, 12, 15, 18, 22, 26, 30, 32, 34, 36   Fra uke 18 var det vekstkontroll og for sjekk av morkake, ikke fordi jeg var nervøs. 

Anonymkode: af30c...241

Gikk du privat?

Anonymkode: 5f852...a8c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestilt tid til jordmor, men hun har ikke kapasitet til å se meg før i uke 16... Føler meg egentlig veldig overlatt til meg selv

Anonymkode: 5f852...a8c

Bestill ultralyd privat. Ikke utsett deg selv for mer stress enn du må. 

Anonymkode: af30c...241

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gikk du privat?

Anonymkode: 5f852...a8c

Alt før uke 18 var privat ja.

Anonymkode: af30c...241

[AnonymBruker]

Jeg tenker at bekymringer som dette er helt normalt,og dessverre en av de mindre hyggelige sidene av det å gå gravid.Nå er jeg 14 uker på vei,men bekymrer meg fortsatt mye.Å gå oftere til UL hjelper mye på,så prøv det ts.

Anonymkode: 69926...236

[AnonymBruker]

Hvordan blir dere møtt da, når dere går ofte til ultralyd? Jeg føler litt på meg at jeg ses på som hysterisk. Det er ingen i det private som sier noe om at antall ultralyd bør begrenses eller lignende?

Anonymkode: 5f852...a8c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan blir dere møtt da, når dere går ofte til ultralyd? Jeg føler litt på meg at jeg ses på som hysterisk. Det er ingen i det private som sier noe om at antall ultralyd bør begrenses eller lignende?

Anonymkode: 5f852...a8c

Jeg gikk til en gynekolog som var vanvittig hyggelig! Han viste den fulle forståelse for at jeg var nervøs for barnet. Følte meg aldri "hysterisk". Har også god erfaring hos privat ultralyd-lege. 

Jeg tror at tankegangen blant helsepersonell i Norge er at så lenge en ultralyd er mer positivt enn negativt, så skal det gjøres. Det vil si at hvis mor er veldig stresset, så er det bedre for barnet at det blir utført ultralyd enn at mor skiller ut stresshormoner. Det er nok derimot ingen leger som støtter at man skal ta ultralyd bare "for gøy" - fordi man synes det er hyggelig å se babyen, eller man vil vise den frem til familiemedlemmer osv. 

Det er også mange som må ta ul ofte, blant annet de med flere fostre i magen, de med vekst-avvik, morkakeproblemer, muskelknuter, og diverse diagnoser hos fosteret. Tror ikke disse skal ha dårlig samvittighet for at de tar ultralyd, legene ville begrenset det mye mer hvis de mente det var forbundet med stor fare. 

Anonymkode: af30c...241

[Vera Vinge]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange bekymrer seg når de er gravide. Gjorde det selv forrige gang og gjør det igjen nå (såpass at jeg rett og slett ikke er sikker på at det fortsatt er liv inni der) 

Problemet begynner når bekymringen preger deg så mye at du er nedstemt og gråter. Dette er ikke bra for barnet. Jeg syntes du bør snakke med jordmor (de har som regel bedre tid enn fastlegen) om bekymringene dine og få oppfølging. Kanskje du kan komme innom litt hyppigere for å få jordmor til å lytte etter hjertelyden ? Eller få noen flere ultralyder enn kun OUL? Eventuelt kan du betale for ultralyd privat. Selv har vi gjort det en gang og skal gjøre det igjen nå siden jeg er så bekymret. Det er dyrt, men verdt det for å få bekymringene til å slippe en stund. 

I forrige svangerskap gikk vi til innkjøp av dopplerslik at vi kunne sjekke hjertelyden selv, men jeg vet ikke om jeg vil anbefale deg det siden det kan gjøre ting værre dersom man ikke finner den. I forrige svangerskap fant vi hjertelyden hver gang vi forsøkte, og fant stor trøst i det. I dette svangerskapet har vi kun forsøkt en gang uten å finne noe, noe som jo forsterker min frykt såpass at jeg ikke har turt å prøve igjen. 

Anonymkode: 03654...5e9

Men, det er da ikke skadelig for barnet at man gråter? Det var en litt rar formulering. Beklager om du syns jeg flisespikker, men at høyt stressnivå bør reduseres er noe annet. Hvis man stresser med dette hele tiden og kjenner seg konstant stressa, har høy puls og kanskje sånn at man sover dårlig også, bør man jo anstrenge seg for å avlede seg litt fra bekymringene. Jeg har også hatt min del av bekymringer under graviditeter, siden jeg hadde to spontanaborter først, men jeg kunne jo ikke løpe til ultralyd hver uke, så da måtte jeg på en måte bare lide meg gjennom det og prøver å avlede med andre aktiviteter. Og så roet frykten seg veldig etter OUL, som jeg opplevde som en helt annen milepæl enn de tidlige ultralydene (som jeg for øvrig fikk pga. mye blødninger).

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Og så roet frykten seg veldig etter OUL, som jeg opplevde som en helt annen milepæl enn de tidlige ultralydene (som jeg for øvrig fikk pga. mye blødninger).

Frykten roet seg veldig etter OUL her også, men roet meg enda mer når jeg begynte å kjenne liv. Det er nok bare å innse at de første 18-20 ukene er grusomme for mange. Blir det derimot for ille, mener jeg man bør gjøre noen tiltak. Snakke med jm eller ta ultralyd. Enig med deg at gråt er greit, men stress over lang tid bør man unngå.

Anonymkode: af30c...241

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat sånn på det stadiet du er nå. Det var helt grusomt. Jeg er 28 uker nå, og føler meg fortsatt ganske utrygg, men det har definitivt blitt bedre etter at jeg begynte å kjenne daglig liv. Ultralyder hjelper. 

Anonymkode: 202f9...529

[AnonymBruker]

På 1.9.2017 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Frykten roet seg veldig etter OUL her også, men roet meg enda mer når jeg begynte å kjenne liv. Det er nok bare å innse at de første 18-20 ukene er grusomme for mange. Blir det derimot for ille, mener jeg man bør gjøre noen tiltak. Snakke med jm eller ta ultralyd. Enig med deg at gråt er greit, men stress over lang tid bør man unngå.

Anonymkode: af30c...241

Takker for svar. 18-20 uker er lenge å gå og bekymre seg.. Jeg prøver jo å ikke stresse med dette, men det hjelper liksom ikke når frykten og bekymringen sitter så dypt. Har bestilt en ekstra ultralyd da, selv om det bare er 3 uker siden sist(føles som en evighet) og det mest sannsynlig bare vil være ca 2 uker til neste ultralyd igjen etter det.

Anonymkode: 5f852...a8c

[NewInTown]

Mitt beste tips er å gjøre alt du kan for å slutte å bekymre deg. Fysisk og psykisk stress skader fosteret like mye som mange andre teratogener. Det viktigste du kan gjøre for at babyen din skal holde seg frisk, er rett og slett å ta det rolig. Slutte å bekymre deg for det som skal gå galt, og heller nyte denne tiden. Du har jo hatt et godt svangerskap, og fått en frisk(?) baby tidligere, så det er ingen grunn til at noe annerledes skal skje nå. Spontanaborter skjer jo innimellom, og det er kjempe trist, men det er flere ting man kan gjøre for å minke sjansen; spise god og riktig mat, holde stressnivået nede, etc..