Likestilling og kjønn i dagens Norge

[AnonymBruker]

Norge har siden 70-tallet arbeidet for at vi skal få et mer likestilt samfunn, der menn får mer tid med barn og det sosiale, og kvinner skulle ut i arbeid og ta utdanning i like stor grad som menn.

Mye er skjedd siden den gang, men vi er fremdeles ikke likestilte. Kvinner tjener mindre enn menn og tar mer ansvar for barna. 

Nye forskjeller har på samme tid begynt å vise seg. Menn får sjeldnere barn (oftest de med lav sosioøkonomisk status og sikkert de mindre attraktive) og går livet ut uten partner. Gutter tar mindre utdanning og majoriteten av de unge uten arbeid, er menn. 

Hva tenker dere om det norske likestillingsprosjektet? Har det vært en suksess eller en fjasko. Har det skapt et bedre eller dårlige samfunn? Isåfall hvorfor?

Anonymkode: 35bfc...b31

[AnonymBruker]

Synes det er latterlig hvordan kvinner skal komme inn på kvoter i ulike stillinger. 

Anonymkode: 285c9...3df

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er latterlig hvordan kvinner skal komme inn på kvoter i ulike stillinger. 

Anonymkode: 285c9...3df

Der er jeg enig. Man skal få en jobb fordi man er den best egnede kandidaten for stillingen, ikke fordi man har innovertiss.

At politiet har forskjellige opptakskrav for menn og kvinner er likevel greit, vi trenger kvinner i politiet. Den dagen de begynner med andre fysiske krav for å bli brannmann da har det definitivt gått alt for langt.

Anonymkode: c0181...0d6

[AnonymBruker]

Det ser ut til at det alltid vil være en gruppe mennesker som faller utenfor. Når det jobbes for å tilrettelegge og likestille en gruppe, er det en annen gruppering av mennesker som havner nederst. Jeg tror like muligheter for alle er en illusjon. Det er bare blitt litt mere usynlig hvilken gruppe som havner nederst/utenfor

Anonymkode: 9b615...150

[herzeleid]

Mye av problemet er at mange bruker "likhet" som synonym for likestilling, slik trådstarter også gjør når det gjelder lønn. Da er det urealistisk å oppnå full likestilling, og antageligvis heller ikke sunt. Veldig mye av forskjellene mellom kvinner og menn er biologisk betinget, og resultater av de valg kvinner og menn gjør. Det blir dermed dumt å klage på at kvinner tjener mindre når de jobber mye mindre, velger andre jobber og utdannelser og har mye høyere sykefravær. Vi har i dag bortimot lik lønn for likt arbeid, men mange feminister kjemper i dag for lik lønn for ulikt arbeid, noe som i mine øyne er dumskap. 

Oppsummert: Jeg mener vi er sånn noenlunde passe likestilte. Det er områder der hvert av kjønnene kommer noe dårligere ut, og der det nok bør gjøres justeringer, men jevnt over synes jeg ikke kvinner eller menn flest har så veldig mye å klage over som gruppe. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker mer på likeverd og like muligheter. Og jeg tror vi fortsatt har litt å jobbe med. Blandt annet dette med barnefordelig ved samlivssbbrudd. Der har kvinner en fordel, noe som er veldig dumt. Det er også en større forventningom at kvinner tar seg av hjem og barn, og hjemmeværende menn er fortsatt noe mange ser på som spesielt. Vi har noen meninger om kjønnsroller vi med fordel kan kvitte oss med.

Anonymkode: f1fec...6d7

[herzeleid]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker mer på likeverd og like muligheter. Og jeg tror vi fortsatt har litt å jobbe med. Blandt annet dette med barnefordelig ved samlivssbbrudd. Der har kvinner en fordel, noe som er veldig dumt. Det er også en større forventningom at kvinner tar seg av hjem og barn, og hjemmeværende menn er fortsatt noe mange ser på som spesielt. Vi har noen meninger om kjønnsroller vi med fordel kan kvitte oss med.

Anonymkode: f1fec...6d7

I barnefordelingssaker foregår det nok mye stygt ja. Når det gjelder forventninger ser jeg ikke helt hva vi skal gjøre. Kvinner foretrekker tross alt menn med bedre sosioøkonomisk status enn seg selv, og det er tross alt helt naturlig at den i husstanden som har høyest lønn og viktigst stilling også jobber mest. Samtidig er det antagelig biologiske grunner til at mange kvinner velger å prioritere andre ting enn jobb og karriære, blant annet barn og hjem. 

Det virker sannsynlig at forventningene er der fordi vi fra naturens side har anlegg for disse valgene heller enn motsatt. 

[AnonymBruker]

4 minutes ago, herzeleid said:

I barnefordelingssaker foregår det nok mye stygt ja. Når det gjelder forventninger ser jeg ikke helt hva vi skal gjøre. Kvinner foretrekker tross alt menn med bedre sosioøkonomisk status enn seg selv, og det er tross alt helt naturlig at den i husstanden som har høyest lønn og viktigst stilling også jobber mest. Samtidig er det antagelig biologiske grunner til at mange kvinner velger å prioritere andre ting enn jobb og karriære, blant annet barn og hjem. 

Det virker sannsynlig at forventningene er der fordi vi fra naturens side har anlegg for disse valgene heller enn motsatt. 

Akkurat dette vet jeg ikke. Mulig det er gjort noen studier på om det er biologi eller påvirkning utenfra som er hovedgrunnen?

Klart vi kan gjøre noe. Vi kan forandre tankegangen om at det er mer akseptabelt for kvinner å være hjemmeværende og jobbe deltid enn det er for menn. Jeg snakker ikke om at det skal være noen krav noen vei. Rett og slett at hvert par skal få velge selv, uten at noen skal dømmes for det. Dette med å velge er helt greit. Ikke noe galt med det. 

Anonymkode: f1fec...6d7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, herzeleid skrev:

Mye av problemet er at mange bruker "likhet" som synonym for likestilling, slik trådstarter også gjør når det gjelder lønn. Da er det urealistisk å oppnå full likestilling, og antageligvis heller ikke sunt. Veldig mye av forskjellene mellom kvinner og menn er biologisk betinget, og resultater av de valg kvinner og menn gjør. Det blir dermed dumt å klage på at kvinner tjener mindre når de jobber mye mindre, velger andre jobber og utdannelser og har mye høyere sykefravær. Vi har i dag bortimot lik lønn for likt arbeid, men mange feminister kjemper i dag for lik lønn for ulikt arbeid, noe som i mine øyne er dumskap. 

Oppsummert: Jeg mener vi er sånn noenlunde passe likestilte. Det er områder der hvert av kjønnene kommer noe dårligere ut, og der det nok bør gjøres justeringer, men jevnt over synes jeg ikke kvinner eller menn flest har så veldig mye å klage over som gruppe. 

Det er gjerne gjort undersøkelser på kvinner og menn i arbeidslivet, med lik stilling, lik ansinitet, like oppgaver, lik bakgrunn - og likevel får mannen mer i lønn enn kvinnen. Lik lønn for ulikt arbeid skal det jo ikke være, men når utganspunktet er identisk og det likevel er forskjeller - det er det det kjempes for! 

Anonymkode: 8e3fd...5e9

[herzeleid]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette vet jeg ikke. Mulig det er gjort noen studier på om det er biologi eller påvirkning utenfra som er hovedgrunnen?

Klart vi kan gjøre noe. Vi kan forandre tankegangen om at det er mer akseptabelt for kvinner å være hjemmeværende og jobbe deltid enn det er for menn. Jeg snakker ikke om at det skal være noen krav noen vei. Rett og slett at hvert par skal få velge selv, uten at noen skal dømmes for det. Dette med å velge er helt greit. Ikke noe galt med det. 

Anonymkode: f1fec...6d7

Men alle får da velge selv uten å fordømmes i dag? Forskjellen er vell at de fleste velger annerledes enn feminister egentlig ønsker, og at det dermed skisseres som et problem. Sånn sett er det jo de som lever "tradisjonelt" som blir dømt hardest. 

[herzeleid]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er gjerne gjort undersøkelser på kvinner og menn i arbeidslivet, med lik stilling, lik ansinitet, like oppgaver, lik bakgrunn - og likevel får mannen mer i lønn enn kvinnen. Lik lønn for ulikt arbeid skal det jo ikke være, men når utganspunktet er identisk og det likevel er forskjeller - det er det det kjempes for! 

Anonymkode: 8e3fd...5e9

Kan du vise oss disse? Eneste jeg kommer på er at man har klaget på at menn er bedre til å forhandle lønn i en del tilfeller. Ellers har de fleste stillinger gitte lønnstrinn etter kompetanse, ikke kjønn. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der er jeg enig. Man skal få en jobb fordi man er den best egnede kandidaten for stillingen, ikke fordi man har innovertiss.

Anonymkode: c0181...0d6

Problemet er at hva som er en "best egnet kandidat" ikke er en objektiv størrelse, men subjektivt som alt annet. Det er pussig når den "best egnede kandidaten" til topplederstillinger nesten alltid er hvite menn. Svært ofte ansetter menn andre menn under seg, i hvert fall historisk sett. For at kvinner skal kunne ta en naturlig plass i alle samfunnsorganer, i næringslivet, i yrkeslivet og på alle nivåer i hierarkiene så er vi nødt til å SE kvinner i disse posisjonene. Noen er nødt til å lage fysisk plass til dem, for det skjer ikke av seg selv. Unge jenter blir heller ikke motivert til å ta plass om de eneste de ser i høyere posisjoner er menn. Da blir man ubevisst trent opp til tankegangen om at krevende jobber med mye ansvar, det er menns domene. 

Der kommer kvotering inn. Ikke som en evig løsning, men som et pådytt til å starte en prosess hvor kvinner synliggjøres i ulike yrker og styrer. Man må rokke skikkelig ved strukturene for at de skal forandre seg. Når det etterhvert går av seg selv, altså at det å ha kvinnelige ledere er like naturlig som det å ha mannlige ledere, så trenger vi ikke lenger kvotering. 

Anonymkode: 185bb...827

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

[feministisk tøv]

Anonymkode: 185bb...827

Sorry men du er hjernevasket. Det er flest hvite menn i toppstillinger fordi hvite menn er i majoritet når det gjelder yrkeslivet. Kvinner har bare ikke den samme interessen som menn har.

Anonymkode: 0b62b...c8f

[herzeleid]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at hva som er en "best egnet kandidat" ikke er en objektiv størrelse, men subjektivt som alt annet. Det er pussig når den "best egnede kandidaten" til topplederstillinger nesten alltid er hvite menn.

Er det egentlig så pussig? Når flere menn velger å jobbe mye mer for å oppnå dette er det kanskje ikke så rart at flere menn sitter i disse stillingene? At de fleste er hvite, i et land der de fleste er hvite, er vell enda mindre oppsiktsvekkende?

Sitat

Svært ofte ansetter menn andre menn under seg, i hvert fall historisk sett. For at kvinner skal kunne ta en naturlig plass i alle samfunnsorganer, i næringslivet, i yrkeslivet og på alle nivåer i hierarkiene så er vi nødt til å SE kvinner i disse posisjonene. Noen er nødt til å lage fysisk plass til dem, for det skjer ikke av seg selv. Unge jenter blir heller ikke motivert til å ta plass om de eneste de ser i høyere posisjoner er menn. Da blir man ubevisst trent opp til tankegangen om at krevende jobber med mye ansvar, det er menns domene. 

Kvinner har full frihet til å velge å vie seg til krevende karriærer. Mange ønsker ikke dette. Man prøver hele tiden å presse flere kvinner inn og opp, og det er masse "plass" til dem. Vil du bli toppleder, så jobb hardt. Ikke krev spesialbehandling.

Sitat

 

Der kommer kvotering inn. Ikke som en evig løsning, men som et pådytt til å starte en prosess hvor kvinner synliggjøres i ulike yrker og styrer. Man må rokke skikkelig ved strukturene for at de skal forandre seg. Når det etterhvert går av seg selv, altså at det å ha kvinnelige ledere er like naturlig som det å ha mannlige ledere, så trenger vi ikke lenger kvotering. 

Anonymkode: 185bb...827

 

Og nettopp her er forskjellen mellom feministene og oss andre. Feministene ønsker, jobber for og krever diskriminering. Mange av oss er imot diskriminering. Det er nok mye av grunnen til at det er så få feminister i Norge. 

[AnonymBruker]

11 minutes ago, herzeleid said:

Men alle får da velge selv uten å fordømmes i dag? Forskjellen er vell at de fleste velger annerledes enn feminister egentlig ønsker, og at det dermed skisseres som et problem. Sånn sett er det jo de som lever "tradisjonelt" som blir dømt hardest. 

Joda, alle får velge selv. Men det er fordommer mot menn som velger å være hjemmeværende og som du nevner, kvinner som velger å være hjemmeværende.

Og jeg er feminist og imot dikriminering begge veier  Om noen kaller seg feminist og er for dikriminering er de ikke feminister. At de kaller seg det gjør det ikke til en sannhet.

Anonymkode: f1fec...6d7

[WubWub]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Norge har siden 70-tallet arbeidet for at vi skal få et mer likestilt samfunn, der menn får mer tid med barn og det sosiale, og kvinner skulle ut i arbeid og ta utdanning i like stor grad som menn.

Mye er skjedd siden den gang, men vi er fremdeles ikke likestilte. Kvinner tjener mindre enn menn og tar mer ansvar for barna. 

Nye forskjeller har på samme tid begynt å vise seg. Menn får sjeldnere barn (oftest de med lav sosioøkonomisk status og sikkert de mindre attraktive) og går livet ut uten partner. Gutter tar mindre utdanning og majoriteten av de unge uten arbeid, er menn. 

Hva tenker dere om det norske likestillingsprosjektet? Har det vært en suksess eller en fjasko. Har det skapt et bedre eller dårlige samfunn? Isåfall hvorfor?

Anonymkode: 35bfc...b31

Menn tjener mer fordi de søker etter jobber i privat sektor (og også jobber mye mer overtid) mens kvinner søker etter jobber i det offentlige.

Staten kan ikke konkurrere med lønnsnivået til private aktører. Dette handler ikke om likestilling men om personlige valg og makroøkonomi.

Det er ingen som tvinger kvinner til å søke deltidsstillinger i det offentlige. De kan akkurat på lik linje som menn ta hvilken utdannelse de ønsker å finne seg en fulltidsjobb i den private sektoren og innkassere lik lønn for lik arbeid. 

[herzeleid]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, alle får velge selv. Men det er fordommer mot menn som velger å være hjemmeværende og som du nevner, kvinner som velger å være hjemmeværende.

Og jeg er feminist og imot dikriminering begge veier  Om noen kaller seg feminist og er for dikriminering er de ikke feminister. At de kaller seg det gjør det ikke til en sannhet.

Anonymkode: f1fec...6d7

Isåfall er du unntaket heller enn regelen hva feminisme gjelder. Det er først og fremst feminister som kjemper frem diskriminering i form av kvotering. Om dette er noe du tar avstand fra ville jeg unngått å assosiere meg med en bevegelse som så sterkt tar til orde for nettopp diskriminering.