Når mamma og pappa er skilt

[Gjest Anonymous]

Min elskede samboer fridde for noen måneder siden :D , og vi kan nesten ikke vente med å gifte oss. Vi har diskutert fram og tilbake om hva slags feiring vi ønsker oss, men planleggingen stopper opp når vi kommer til temaet mine foreldre og deres ikke-eksiterende forhold. Mamma og pappa ble skilt for ca 15 år siden, og har siden den gang ikke snakket sammen. Mamma har samboer og pappa er gift på nytt. Pappa liker ikke mammas samboer.

For meg er det naturlig å invitere mamma med samboer (som jeg har et meget godt forhold til) og pappa med kone. Det er bare det at verken jeg eller mamma ser for oss at pappa, hun selv og hennes samboer kan klare en dag/kveld sammen. Vi vet rett og slett ikke om pappa kommer til å stelle istand noe bråk, drite ut mamma eller noe annet fælt. Brudens far har jo i tillegg en synlig rolle i datterens bryllup, og jeg ser for meg en kveld der jeg kommer til å sitte på nåler i frykt for bruduljer (først og fremst muntlige, men hvem vet....). Mamma sier at hun ikke kan se for seg at de begge kan komme, og hun synes det er trist at de har laga så mye kluss for oss barna. Dette sier hun _ikke_ for å drive "utpressing" eller noe, men fordi hun er oppriktig bekymret for hvordan et møte mellom henne, pappa og hennes nye samboer vil arte seg

Er det noen som har noen gode råd eller erfaringer å dele med ei gifteklar jente som velger å være anonym.....?

[Babyface]

Snakk med dem og si at du forventer at de oppfører seg voksent. Dette er tross alt din dag!

[Gjest Anonymous]

Det er selvfølgelig slik det burde ha gått an å løse problemet, men desverre, i mitt tilfelle er det ikke slik....

:cry:

[Ruby]

Vi hadde det samme problemet som deg, både min mann og jeg har skilte foreldre, og begge foreldrepar er gift på nytt, utenom min mor som er singel. Vi inviterte de alle sammen, og bare håpet på at dette skulle gå bra, og det gjorde det virkelig. Ved bordsettingen gjorde vi det sånn at min far satt ved min side, hans kone siden av ham, så min manns mor og hennes ektemann ved hennes side. Ved min manns side satt hans far, hans fars kone ved siden og min mor + hennes følge siden av der igjen. Alle oppførte seg kjempefint, og det skulle egentlig bare mangle. Det er deres dag, og for en gangs skyld må de vel kunne oppføre seg. Vi hadde i alle fall kjempeerfaring med dette, og ville ikke hatt det annerledes. Det er jo ikke riktig å utelate noen dere bryr dere om pga. andre.

Lykke, lykke til, det ordner seg nok HELT sikkert.

[L@dy]

Har du snakket med din far om dette? hva sier han? Du kan jo prøve å arrangere en "test" middag med dine foreldre med eller uten deres ektefellesamboer. Sånn at enten får de kranglet fra seg da, eller kanskje det går helt bra. Er jo ikke sikkert de vil komme da, men du trenger jo ikke å opplyse at de andre kommer.... :blunke:

Lykke til!

[Augustbrud02]

Slike situasjoner er selvsagt aldri enkle å hanskes med. Vet selv hvordan du har det, da foreldrene mine skilte seg for rundt 20 år siden. men nå er det bare sånn da, at når det er bryllup får de voksne jammen meg se å te seg skikkelig for "barnas" skyld. Jeg synes dere bør ta en skikkelig prat md begge partene og si det at dere ønsker dem begge der. Hvis de så mye som tenker på å lage noe "bråk" har de ikke noe der å gjøre, så kan de selv få valget om de ønsker å overvære ditt bryllup. Et godt råd er uansett å plassere dem langt fra hverandre.

Man kan jo også lage et enklere bryllup eller gifte seg utenlands uten foreldre, da slipper dere jo hele dilemmaet. Men det er kanskje ikke noe alternativ?

[Gjest Anonymous]

Akkurat nå ser det ut som nettopp det å gifte seg i hemmelighet, eventuelt i utlandet, er det aktuelle alternativet. Hans familie kommer nok til å føle seg snytt pga. dette, men jeg vet at mamma vil forstå.

Så lange en snakker om rasjonelle voksne hadde det selvsagt gått an å gi klar beskjed om at "dette er mitt bryllup og du har med å oppføre deg", men slik er det desverre ikke. Både mamma og jeg er redd for hva som kan skje, og bare tanken på at han må holde tale til meg er skummel. Han kan finne på å blande inn høyst upassende tema for å sverte min mor og hennes samboer.

Jeg har ikke noe nært forhold til faren min, men hadde det ikke vært for at vi tross alt har et slags forhold å vedlikeholde, så hadde det vært like greit for meg å slippe å invitere ham. Men det er jo ikke slik man gjør det, og heller ikke slik jeg verken ønsker eller vil det innerst inne.

Samboeren min og jeg er heldigvis enige om at grunnen til at vi gifter oss er at vi vil ha hverandre, resten er bare "noe som følger med". Uansett hvordan vi gjør det, så vil vi være lykkelige med hverandre. Men det er veldig, veldig trist å ikke kunne gjøre dette "skikkelig" (alle måter er jo like "skikkelige", men jeg mener den måten vi helst skulle ønsket for oss)pga. redsel for en far som kan finne på å ødelegge hele dagen....

[Mitsi]

Vi hadde samme problem da vi giftet oss. Vi hadde ikke lyst å gå og tenke på hva som kunne skje.

Vi valgte derfor å ha familien til kake og kaffe om ettermiddagen, etter kirken. Hadde da bare de nermeste, foreldre (med nye partnere) besteforeldre og søsken.

Til kvelden innviterte vi alle våre venner og søsken som var i rett alder (stort sprang i alder, da vi har både "hele og halve søsken") til hadde vennefest. Med koldtbord og hele pakka.

Følte at dette var vår dag, og vi ville ikke at sure oppstøt fra den ene eller andre skulle få ødelegge vår dag. Dette ble vellykka for alle parter. Det var jo selvfølgelig noen som følte seg snytt, men det brydde vi oss lite om.

Det finnes faktisk mange måter å feire bryllup på, bare tenk over hva du ønsker, og bruk fantasien.

Lykke til.

[scorpion73]

Vi hadde mange av de samme problemene som dere har nå, for noen uker siden.

Vi har begge foreldre som er skilt, og med diverse nye partnere på alle sidene. Alle våre fire forledre har et ganske anstrengt forhold til hverandre, men vi hadde bestemt oss for hva slags feiring vi ville ha, og ingenting til de før de fikk invitasjonen i posten. De viste jo på forhånd at vi hadde snakket om å gifte oss,men de hadde ikke anelse om når det ble.

Derfra gjorde vi det klart og tydelig for de at dersom de hadde til intensjon å lage bråk den dagen så ville vi heller gjerne at de holdt seg hjemme, fremfor at vi skulle måtte oppleve nok engang at voksne mennesker ikke kan oppføre seg.

Dette fortalte vi de ganske mange ganger i mnd før bryllupet, og prøvde etter beste evne å la de sitte sammen med sine respktive, langt fra hverandre, og la heller aldri opp til at de skulle gjøre noe sammen.

Så vi satt slik som dette på hovedbordet:

brudgommens bror

brudgommens stesøster

brudgommens stemor

brudgommens far

brudens mor

brudgom

brud

brudens far

brudens stemor

brudgommens stefar

brudgommens mor

brudgommens bror

På denne måten fikk de de på lang avstand fra hverandre, og på en måte som gjorde at de ikke kunne slenge noe dritt til hverandre over bordene.

Min far holdt ikke tale, men det er fordi han ikke tør sånne ting, så du kan jo fortelle faren din at dersom det ligger i planene hans så kan han bare droppe det, da er det bedre uten tale.

I allefall er mitt råd: Si klart i fra at det er deres dag, og sørg for at de skjønner det.

I våres tilfelle gikk det strålendes, håper det går slik for dere og.