Jeg blir så ukomfortabel når folk er frekke...

[AnonymBruker]

Jeg er alltid hyggelig, blid og positiv. Kanskje er ikke det alltid positiv, siden jeg blir sett på som sårbar og naiv, men jeg er glad i å hjelpe andre mennesker og er opptatt av å ikke såre andres følelser.

Det har seg da slik at jeg blir svært ukomfortabel når andre folk er frekke. Da ikke frekke mot meg, men mot medmennesker. 

Si vi for eksempel er en gruppe med studenter som henger sammen på en bar. Hvis alle på tull gjør narr av én person som sitter med oss, eller begynner å "baksnakke" den sære gutten som er påtrengende, så blir jeg ukomfortabel. Jeg syns synd på den som på tull blir gjort narr av, fordi jrg alltid tenker at selvom hn ler med, så blir hn innerst inne faktisk såra litt. Jeg syns også synd på den sære og påtrengende gutten, fordi han bare prøver å skaffe seg venner.

Drøy humor er heller ikke helt min greie, hvis det går utover drittslenging som diskriminering, rasisme og lignende... Da blir jeg ukomfortabel, til tross for at jeg ikke blir truffet... 

Jeg har masse selvironi og liker å tulle og tøyse, men ikke på andres bekostning. Ei heller liker/tør jeg å snskke negativt om andre mennesker... 

Jeg lurer på om andre også har det slik? Er deg bare jeg som er altfor kjedelig som tenker så mye på andres følelser??? 

Anonymkode: 645e9...0eb

[AnonymBruker]

Jeg er også slik! Det handler om å være et godt medmenneske. Blir veldig ukomfortabel selv når folk baksnakker andre, synes det er utrolig sært at folk fortsatt holder på sånn når de er så gamle. Må være at de er usikre på seg selv eller noe. Husker fortsatt hvor ille baksnakkingen var på vgs. Heldigvis har jeg ikke opplevd at det er særlig vanlig på universitetet.

Anonymkode: ef97b...d35

[Drikkeflaska]

Det kommer nok an på. Jeg liker generelt ikke folk som snakker stygt om andre og får gjerne et svært dårlig inntrykk av de. Jeg blir ikke akkurat ukomfortabel, men heller sint og irritert. Det enkleste da er å bare si ifra om at det ikke er greit å snakke slik om andre og å si at de burde ha mer respekt for andre mennesker. 

[AnonymBruker]

Tror ikke du er unik på det feltet, TS. Jeg har det på helt samme måte. Blir ukomfortabel og lei meg på andres vegne når jeg er vitne til sånt. Det hender jeg sier i fra når jeg føler det har gått for langt, eller rett og slett fordi jeg ikke takler å høre mer.

Anonymkode: 29bb3...088

[AnonymBruker]

Det virker som om du anser folk som veldig sarte. Kanskje er det fordi du prosjekterer egne følelser over på andre? Er du egentlig full av selvtillit, eller er kanskje selvironien er forsvarsmekanisme?

 

Anonymkode: dd41f...015

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det virker som om du anser folk som veldig sarte. Kanskje er det fordi du prosjekterer egne følelser over på andre? Er du egentlig full av selvtillit, eller er kanskje selvironien er forsvarsmekanisme?

 

Anonymkode: dd41f...015

Vet du, der kom du med et godt innleggg. Dette har jeg aldri tenkt over før!

Jeg ser på andre folk som sarte. Jeg føler liksom at de på utsiden leker tøff, men på innsiden egnt. er sårbare. Derfor har jeg for eksempel alltid syntes synd på "Klassens klovn", mens andre har ledd eller irritert seg over de... 

Jeg har egentlig ikke noe selvtillitt i det hele tatt. Det er muligens slik st selvironien min derfor er en forsvarsmekanisme... Jeg føler andre ser på meg som dum og naiv, så da kommer jeg dem ofte i forkjøpet når jeg kommer med "nedgraderende" kommentarer om meg selv... Uff, nå gikk det plutselig opp i lys for meg...

Anonymkode: 645e9...0eb

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, der kom du med et godt innleggg. Dette har jeg aldri tenkt over før!

Jeg ser på andre folk som sarte. Jeg føler liksom at de på utsiden leker tøff, men på innsiden egnt. er sårbare. Derfor har jeg for eksempel alltid syntes synd på "Klassens klovn", mens andre har ledd eller irritert seg over de... 

Jeg har egentlig ikke noe selvtillitt i det hele tatt. Det er muligens slik st selvironien min derfor er en forsvarsmekanisme... Jeg føler andre ser på meg som dum og naiv, så da kommer jeg dem ofte i forkjøpet når jeg kommer med "nedgraderende" kommentarer om meg selv... Uff, nå gikk det plutselig opp i lys for meg...

Anonymkode: 645e9...0eb

Hadde en veninne som gjorde det. Hun "hadde selvironi" for å komme mannen i forkjøpet fordi han alltid måtte kommentere "spøkefullt" om henne i andres nærvær. Så hun enten lo med ham og ufarligjirde det sånn. Eller hun gjorde det før han rakk å si noe. Så det var feilslått ironi. 

Er selv ei som aldri bidrar til baksnakking og hakking på andre. Er nok følsom selv,men reagerer mye verre om det går ut over andre. Tror det gjelder veldig mange .

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn nå etter å ha opplevd mye trakassering og ydmykelser fra andre.  Jeg kan kjenne på smerten den andre føler. Jeg var nok ikke like observant som yngre på hvordan det kunne føles for andre å bli møtt med kritikk. 

Anonymkode: 7d51f...302