Lat og tiltaksløs på jobb, hater jobben

[AnonymBruker]

Jeg hater jobben min. Veldig. Den er kjedelig, vanskelig og ensom. 

Jeg har derfor havnet i en ond sirkel der jeg ikke greier å komme i gang med jobb når jeg er på jobb. Tiden går til KG, nettaviser, jobbsøking og diverse... 

Jobben er selvstendig, så ingen følger med på hva jeg gjør eller får gjort på jevnlig basis. Jeg får jo gjort litt, og da tror jo sjefen at det faktisk tar så lang tid å gjøre det som jeg har brukt... 

Hvordan kommer man seg ut av noe slikt når man hater jobben sin? Noen som har erfart det samme? Føler meg så ubrukelig og som en snylter.

Jeg ønsker å bytte jobb ja, men det tar jo tid, og det er vanskelig å selge seg inn når man vet man er tiltaksløs og uengasjert.

Anonymkode: a2900...6a7

[AnonymBruker]

Hvorfor er det vanskelig å selge seg inn dersom det er nåværende jobb som er problemet? Du er antakeligvis en person som trenger mer folk rundt deg, og enten en autoritær sjef eller felles arbeid i prosjekter. 

Legg deg i sela med jobbsøkingen.

Anonymkode: 84ce9...5e2

[AnonymBruker]

27 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er det vanskelig å selge seg inn dersom det er nåværende jobb som er problemet? Du er antakeligvis en person som trenger mer folk rundt deg, og enten en autoritær sjef eller felles arbeid i prosjekter. 

Legg deg i sela med jobbsøkingen.

Anonymkode: 84ce9...5e2

Fordi jeg har gått i nåværende jobb så lenge at jeg er overbevist om at jeg ER lat og tiltaksløs som person. Nye arbeidsgivere søker etter engasjerte folk, folk med driv, motivasjon... Jeg har jo ikke det lenger. 

Men ja, jeg trenger mer folk rundt meg. Jeg duger ikke i jobben jeg har nå. 

Men hvordan holde ut til jeg finner ny jobb? Hvordan skjerper man seg? I dag har jeg bare saumfart finn, skrevet innlegg på KG, og lest noen fagartikler som strengt tatt ikke er nødvendige for nåværende jobb (men kanskje for fremtidige). Åh, jeg er så stuck! 

Anonymkode: a2900...6a7

[Devilheart]

Tilstanden din kan skyldes utbrenthet på jobb også, ikke bare latskap og tiltaksløshet. Og det er noe dritt. Vært gjennom det selv.

Er flere alternativer du kan vurdere egentlig. Du kjenner deg selv best så burde ikke være vanskelig å finne roten til problemene. Når oppstod dette? Hvordan var det i begynnelsen? Har det skjedd endringer i livet? (retoriske spørsmål)

Neste steg er faktisk å prate med noen om dette, helst fastlegen eller sjefen. Noen sjefer er faktisk så snille og forståelsesfulle at de tar helsen til medarbeiderne på alvor. Kanskje dere kan finne passende tilrettelegginger? Eller nye oppgaver? (igjen, retorisk)

Hvis det faktisk er helsemessige problemer, kan kanskje en sykemelding være på sin plass også. Da får du tid til deg selv til å se helheten og ta riktige beslutninger. Kanskje kroppen selv sier at den er lei av arbeidslivet og vil prøve noe annet. Ta seg litt fri. Utvide kompetansen med ekstra kurs eller utdanning. Det vet du selv best.

Det funker ikke i lengden å holde ut i en jobb man ikke trives i eller presterer godt nok. Fraværet av effektiv arbeid vil bite deg i stumpen før eller siden.

Anbefaler egentlig å bestille time hos legen asap og fortelle hvordan du har det åpenhjertet. Et steg må du ta uansett og kan likeså være der.

Og når senere når du finner ny jobb, er det bedre å si at man sluttet selv fordi du ikke fikk brukt ditt hele potensiale, enn å forklare hvorfor man fikk sparken...

Endret 31. august 2017 av Devilheart

[AnonymBruker]

13 minutes ago, Devilheart said:

Tilstanden din kan skyldes utbrenthet på jobb også, ikke bare latskap og tiltaksløshet. Og det er noe dritt. Vært gjennom det selv.

Er flere alternativer du kan vurdere egentlig. Du kjenner deg selv best så burde ikke være vanskelig å finne roten til problemene. Når oppstod dette? Hvordan var det i begynnelsen? Har det skjedd endringer i livet? (retoriske spørsmål)

Neste steg er faktisk å prate med noen om dette, helst fastlegen eller sjefen. Noen sjefer er faktisk så snille og forståelsesfulle at de tar helsen til medarbeiderne på alvor. Kanskje dere kan finne passende tilrettelegginger? Eller nye oppgaver? (igjen, retorisk)

Hvis det faktisk er helsemessige problemer, kan kanskje en sykemelding være på sin plass også. Da får du tid til deg selv til å se helheten og ta riktige beslutninger. Kanskje kroppen selv sier at den er lei av arbeidslivet og vil prøve noe annet. Ta seg litt fri. Utvide kompetansen med ekstra kurs eller utdanning. Det vet du selv best.

Det funker ikke i lengden å holde ut i en jobb man ikke trives i eller presterer godt nok. Fraværet av effektiv arbeid vil bite deg i stumpen før eller siden.

Anbefaler egentlig å bestille time hos legen asap og fortelle hvordan du har det åpenhjertet. Et steg må du ta uansett og kan likeså være der.

Og når senere når du finner ny jobb, er det bedre å si at man sluttet selv fordi du ikke fikk brukt ditt hele potensiale, enn å forklare hvorfor man fikk sparken...

Tusen takk for et forståelsesfullt svar. Det settes så stor pris på, du skulle bare visst... Prøver å lufte frustrasjonene mine til mannen, men han sier bare at jeg må skjerpe meg, lage meg en plan for hva jeg skal gjøre og så gjøre det. Som om jeg ikke har prøvd?? Jeg klarer ikke å følge min egen plan. 

Jeg har tidligere vært sykemeldt pga dette. Da var jeg gravid, så legen nølte ikke med sykemelding, men nå som jeg ikke er gravid mener hun ikke sykemelding er rette veien å gå. Og jeg er jo enig, egentlig. Det er ingen tvil om at det er relatert til jobben jeg har, heller... 

Det er bare det å holde ut i denne fasen jeg sliter med. Det kan jo ta lang tid å finne ny jobb, og jeg får så dårlig samvittighet for å jobbe så lite effektivt når jeg er på jobb. Holder faktisk på med et kurs utenom, og må nesten kjempe med meg selv for å ikke begynne med kursarbeidet mens jeg er på jobb... 

Skal ta det opp med sjefen min, ja. Fikk bare sånn akutt behov for å rope ut min frustrasjon nå. 

Anonymkode: a2900...6a7

[Devilheart]

Aha, når man har mann og barn i tillegg blir det nok mer komplisert ja. I mitt tilfellet var/er jeg singel og ingenting som stoppet meg enn mine egne begrensninger. Jeg valgte å si opp jobben og begynte på ny utdanning et helt annet sted.

Sykemelding eller ei, noe bør skje ifht jobben. Hvis du er av typen som ikke klarer å fokusere på noe annet før den ene er gjort, forstår jeg deg veldig godt. Er veldig vanskelig å kunne fokusere på jobb når man har alt annet å tenke på (private ting som regel).

Håper sjefen din er forståelsesfull og vil gi deg den hjelpen du trenger. Bare vitkig å huske og ikke være for ærlig heller. At du hater jobben og vil bytte fort som mulig er ikke noe sjefen trenger å vite. Profesjonelt kan man si at det har blitt monotont, lite spennede og ikke får brukt hele potensialen, som nevnt tidligere. Fleste sjefer vil heller hjelpe sine ansatte som vil yte mer enn å bare klage. I mellomtiden er det bare å søke på alt av jobber du kunne tenke deg.

Endret 31. august 2017 av Devilheart

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon for noen mnd siden. Hadde en lederstilling jeg avskydde. Klarte ikke å komme i gang med arbeidsoppgavene og jeg var mye svimmel og kvalm. Løp på toalettet og gjemte meg, mens jeg bannet og gren..Var helt forjævlig og jeg tenker daglig på det ennå..
Søk andre jobber, kom deg vekk. Det er drepen å bli en jobb man hater og man kan utvikle psykiske problemer om man blir over lang tid..Jeg hadde klare symptomer på angst og utbrenthet. 

Anonymkode: 7f800...a6b

[AnonymBruker]

23 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg var i en lignende situasjon for noen mnd siden. Hadde en lederstilling jeg avskydde. Klarte ikke å komme i gang med arbeidsoppgavene og jeg var mye svimmel og kvalm. Løp på toalettet og gjemte meg, mens jeg bannet og gren..Var helt forjævlig og jeg tenker daglig på det ennå..
Søk andre jobber, kom deg vekk. Det er drepen å bli en jobb man hater og man kan utvikle psykiske problemer om man blir over lang tid..Jeg hadde klare symptomer på angst og utbrenthet. 

Anonymkode: 7f800...a6b

Uff, det var litt sånn jeg hadde det før jeg ble sykemeldt... Så ting har blitt litt bedre, jeg har sluttet å gråte på jobb...

TS 

Anonymkode: a2900...6a7

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men hvordan holde ut til jeg finner ny jobb? Hvordan skjerper man seg? I dag har jeg bare saumfart finn, skrevet innlegg på KG, og lest noen fagartikler som strengt tatt ikke er nødvendige for nåværende jobb (men kanskje for fremtidige). Åh, jeg er så stuck! 

Anonymkode: a2900...6a7

Aller først: søk, søk, søk! Det er ikke bra å ha det sånn som du har det nå!

Men i mellomtiden: definer jobben ut og bort. Jeg hadde en jobb jeg mistrivdes sterkt i, men var nødt til å ha pga økonomiske forpliktelser, hus og familie. Da holdt jeg hardt på at jobben hadde meg 5 dager i uka, 7,5 time, jeg hadde godt betalt for den tiden jeg var der, jeg skulle gjøre det jeg måtte. Utover det brukte jeg ikke en kalori på jobben, eller tenke på den. Jeg hadde definert den ut, det jeg fokuserte på var alle timene utenom jobb. Det var ganske mange.

Ved å ikke la mistrivselen ta overhånd og følge meg rundt i hverdagen, ble det levelig den perioden jeg måtte holde ut. Lønnsslippen og tryggheten var verdt de 7,5 timene om dagen, og jeg levde for resten av tiden. Med den tankegangen ble det også enklere å gjøre jobben.

Men det er ikke akkurat noen langtidstaktikk. Så søk i vei!

Anonymkode: 075ee...b81