AnonymBruker Skrevet 31. august 2017 #1 Skrevet 31. august 2017 Var på svømming med min datter og en venninne av henne De er 10 år begge to. De hadde det veldig morsomt og begge er veldig flinke til å svømme. Det eneste er at venninnen er veldig urolig av seg og finner på ting som ikke helt er lov i svømmehallen, så både badevakter og jeg må liksom ta tak og irettesette eller styre henne mot normalen igjen. Det er bare småting men hun må alltid passes på. Da hun ble hentet av mor etter svømmingen, så nevnte jeg hva som hadde skjedd men at det ikke var noen sak egentlig. Da sier hun plutselig tilbake, skulle ønske vi kunne bytte datter jeg syns din har så fin oppførsel, datteren hennes hørte dette. Min datter sier til meg, blir ikke hun litt såra når mor sier sånt så hun hører...? Da begynner jo jeg å tenke på oppførsel generelt og hvordan foreldrene er mot henne. Hun får mye kjeft hvis vi er i større grupper og hun lager ablegøyer eller ikke gjør som de andre...hun skulker mye på skolen og sitter mye hjemme og ser på tv. Foreldrene har det veldig travelt med jobb og karriere så hun må være alene hjemme om kveldene eller blir sendt til barnevakter.. Min datter blir lett påvirket av oppførselen hennes og begynner av og til å ta etter så jeg vurderer å trekke min bort litt fra denne venninnen, begge har jo andre i klassen de kan være med. Anonymkode: 7b2df...257
AnonymBruker Skrevet 31. august 2017 #2 Skrevet 31. august 2017 Det hørs jo ikke ut som om denne jenta har det optimalt hjemme,og det blir helt sikkert ikke bedre om du trekker deg og din datter unna,selv om hun har andre å være med. Hva skjer den dagen alle har trukket seg unna fordi deres egne døtre blir påvirket av jentas adferd? Det høres ut som du har en god kommunikasjon med din egen datter. Jeg ville heller brukt dette som en anledning til å lære henne at det ikke er all adferd man kan ta etter,og til å ansvarliggjøre henne i forhold til sin egen adferd. Hun er selv ansvarlig for hva hun velger å gjøre, uavhengig av hva venninnen gjør. Dette er viktig lærdom, som du nå har en gylden sjanse til å formiddle til din datter.Grip mulighetene som ligger i situasjonen i stede for å gjøre livet enda vanskeligere for det barnet som faktisk har det litt vanskelig her! Også ville jeg hatt et våkent øye til denne jenta fremover. Kanskje du kan være en trygg voksenperson for henne? It takes a village... Anonymkode: 17fbd...444 2
AnonymBruker Skrevet 1. september 2017 #3 Skrevet 1. september 2017 Har holdt øye med dette en stund og har fått denne venninnen på døren med bare en sms om hun må bare være der for foreldrene er på "møte" ganske ofte. Hun er snill som et lam når hun er hos oss og hun ser opp til meg. Hun virker litt misunnelig siden min datter blir koset mye med og sier skulle ønske hun også hadde fått kos av mammaen sin. Nå vet jeg ikke hvor mye hun får av dette hjemme, de har det jo travelt og flere barn å ta vare på, men moren har en tendens til å være på et høyt stressnivå hele tiden. Av og til føler jeg at jeg MÅ ta ansvar for dette barnet, men jeg har ikke mer overskudd til å oppdra flere barn. Syns det er vanskelig å så nei til barnevakt også, men det er jo egentlig ikke mitt ansvar. Anonymkode: 7b2df...257
Drakan Skrevet 1. september 2017 #4 Skrevet 1. september 2017 Høres trist ut, kanskje du kan snakke med foreldrene hennes uten barn til stede, og snakke litt om følelsene til jenta. Virker jo som hun er lei seg, og ønsker mer. Kan være foreldrene ikke helt tenker seg om, men barn er ganske følsomme. Uansett, ikke trekk datteren unna, vær der for henne. Barn i slike situasjoner har det bedre av noen de kan verdsette. Hadde en slik kvinne i mitt liv, og jeg hadde ærlig talt blitt et mye dårligere menneske om jeg ikke hadde hatt henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå