Når forholdet skranter..

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg litt råd for veien videre kjenner jeg.. beklager langt innlegg

For en god uke siden hadde jeg og sambo en stor krangel om følelser og prioriteringer, der han kom frem til at han ikke hadde de samme følelsene for meg lengre. Dette endte med at vi ble enige om å flytte fra hverandre en periode for å kjenne på savnet,  og om det kansje bare var hverdagen som hadde "drept" følelsene litt. (Det skal sies at vi begge har jobbet ekstremt mye i sommer, og hatt lite fritid til å pleie forholdet). sexen har vært så og si ikkeeksisterende i mndvis nå, og det å vise at vi er glade i hverandre, det skjer så og si aldri lengre. Vi har forøvrig vært samnen i to år.

Da vi møttes igjen etter noen dager for å snakke ut kom vi frem til at det vi har/hadde er for fint til å bare kaste bort uten å prøve å fikse problemene. Vi bestemte oss derfor for å prøve igjen, og hadde noen kjempefine dager sammen.

Det jeg føler nå er at ting blir så "falskt". Jeg føler vi er sammen for vi må, og at vi kjærtegner hverandre for vi må. Praten sitter ikke like lett som den gjorde før, og jeg er redd for å tulle med han på samme måten jeg har gjort før. Begrensningene er blitt så store, og jeg merker jeg trekker meg vekk for jeg er så redd for å bli såret. Føler også han trekker seg mer og mer vekk.. og når han prøver så lite som han gjør nå vet jeg ikke om jeg orker dette lengre. Føler nesten jeg er med han på nåde, men hvis jeg gjør et feiltrinn er det "rett ut". Har spurt han om det er noe gale, men får bare til svar "nei er bare trøtt, alt er fint". Jeg er så sliten, og vet egentlig ikke lengre om jeg er med han pga følelsene, eller at det er "trygt og godt" og at jeg ikke vil ut å "jakte" igjen. 

Anonymkode: 75a2b...512

[AnonymBruker]

Å redde forhold for alt det er verdt ser jeg virkelig ikke poenget med.

Anonymkode: 1954d...a97

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Å redde forhold for alt det er verdt ser jeg virkelig ikke poenget med.

Anonymkode: 1954d...a97

Enig.

TS, kanskje du bare må innse at forholdet deres er over.

Anonymkode: d1535...cba

[AnonymBruker]

Når det er så dårlig etter kun 2 år så er det ikke verdt å redde. 

 

Anonymkode: 010cb...f23

[Virrevirrevapp]

Det er nok den første forelskelsen som er over.

Når ting er som de er for dere, ser jeg ikke poenget. Begge må ville fikse ting. Kjærlighet skal ikke være på nåde. 

[Havbris]

Sammen i kun 2 år, sex bortimot fraværende og dere viser nesten aldri hverandre at dere er glad i hverandre, men dere mener at det dere har, er for fint til å kaste bort/avslutte uten å prøve å reparere. Jeg får inntrykk av at dere forsøker å redde noen stumper og slik du beskriver det så virker det for meg som forholdet er over. Det er en trist erkjennelse selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Ts her

nei jeg er egentlig litt enig med det dere sier.. det er bare så kjipt at når jeg endelig trodde jeg hadde funnet min drømmemann og vi hadde begynt å snakke om hus, barn osv så ryker forholdet :-/ har ikke lyst å "begynne på bar bakke" igjen, føler han tenker det samme. Men samtidig er det jo dumt å holde sammen kun fordi vi ikke vil være alene, når den rette fortsatt kan være der ute.. jeg er bare så redd for å forhaste meg, og så finne ut at jeg angrer. Men slik som situasjonen er nå så er den ikke rettferdig overfor noen av oss

Anonymkode: 75a2b...512