Hjelp - noen som kan gi meg noen tips? Fremstår veldig sjenert:/

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter veldig med at jeg, når jeg er sammen med store grupper med folk (det vil for meg si mer enn 5-6 pers), blir veldig sjenert, sosialt klønete, litt lukket og rett og slett litt klein. Nå studerer jeg og må forholde meg til mye mennesker hver eneste dag og mye gruppejobbing. 

Det som er så trist er at jeg er ikke sånn ellers, men jeg bare håndterer ikke grupper med mennesker. Jeg har en stemme som er veldig svak, vanskelig å forklare, men er litt sånn at når jeg tror jeg snakker i normalt volum, så sliter folk med å høre eller i det hele tatt oppfatte at jeg faktisk sier noe, og når jeg da skal snakke høyt så føles det som at jeg skriker/roper, og det blir slitsomt. Dette fører til at jeg generelt kvier meg for å snakke i grupper større enn 5-6 pers og jeg er alltid (uten unntak) hun som "drukner" i de andre, som ender opp som veggpryd og som ingen egentlig legger merke til. 

Jeg blir tillagt en hel haug av egenskaper som ikke er i nærheten av hvordan jeg egentlig er sammen med venner/familie/kjæreste og det er utrolig slitsomt! F eks kan folk undre seg over om jeg noensinne kan bli sint og skrike, i fylla var det en som nevnte noe om at han så for seg at jeg var en sånn jente som "bare ville ha sex i misjonæren med lyset av under dyna" osv. 

Jeg blir så lei og skuffet over alle vennskap jeg misser, fordi folk bare går utfra at jeg er kjip og ikke gidder å bruke mer tid med meg enn høyest nødvendig:( f eks blir jeg ikke invitert med på sosiale ting utenom av de på studiet. (Jeg har jo masse venner ellers, så har nok å finne på, men er litt kjipt at det er sånn). 

Er det noe jeg kan gjøre for å endre meg? Finnes det noe kurs eller psykolog eller noe som helst som kunne hjulpet meg til å klare å være meg selv også i grupper?  

 

Anonymkode: c49ea...440

[Spiteful]

Er som å lese om meg selv dette her. Er i akkuratt samme situasjon som deg, frustrerende nok. 

Er jeg med 2-3 folk så har jeg det perfekt, men når gruppa utvider seg til 5+ så blir jeg rett og slett usynlig... Er jo ute med folk hver dag, men merker at jeg hadde vært siste valget hvis noen skulle spurt om å finne på noe gøy. Folk tror jeg er så forsiktig og uskyldig, men det er jo milevis fra sannheten!! Når jeg drikker mye alkohol føler jeg at stemninga blir bedre, men jeg vil jo ikke ty til alkohol i alle ubehagelige situasjoner...

[Virrevirrevapp]

Du er vel rett og slett introvert? Snakke med lav stemme, virke beskjeden etc. i større grupper er veldig typisk. 

Du kan trene på å få mer ekstrovert oppførsel. Jeg har gjort det mye. Spesielt hjelper det meg til å få flere positive første møter med folk. 

Når det gjelder møter i større grupper til studier, jobb etc er det lurt å øve på forhånd på hovedpunktene i det du skal si. Du kan også øve på noen replikker du vil si neste gang noen spøker om at du sikkert er prippen i senga osv. Vi introverte må gjerne øve litt på å virke spontane

Jeg har noen "script" som jeg gjerne gjentar til alle nye jeg møter. For meg er det viktig at jeg ikke har noen følelsesmessig forbindelse til det jeg sier i starten. For da er jeg fullt opptatt med å ta inn alle inntrykkene. Jeg trenger noe å si på autopilot 

En annen ting du kan trene på, er å bruke introverte egenskaper til din og felles fordel. 

Det finnes mange gode bøker og nettsider om å være introvert. 

http://tara.no/selvutvikling/introverte-fortjener-mer-respekt

[Elaine Marley]

Opplever det samme, men for meg er det mest uformell prat i store grupper som er mest ubehagelig. Når det blir mer enn 3-4 stykker så mister jeg totalt fokus fordi det blir så mange som prater, og blir ofte stille. Kan få oppmerksomhet når jeg først sier noe, men jeg vet ikke alltid om folk lytter særlig mye og jeg blir ofte tatt for å være veldig alvorlig.

I gruppesammenheng på studiet mitt synes jeg det går bedre, men må ofte kjempe for å bli hørt. Jeg har lav stemme, og dårlig selvtillit så da blir det nok kanskje vanskelig for andre å ta det jeg sier seriøst. Jeg fortsetter allikevel å prøve, så kan ingen si at jeg ikke bidro i hvert fall, men det er irriterende at jeg må kjempe sånn. Må gjerne si ting flere ganger. Heldigvis har vi relativt små grupper. Høres ut som et mareritt å være veldig mange. Ser for meg at man må kjempe enda mer da.

Var ikke noen voldsomt gode tips her, men jeg trenger det nok selv også.