Fremstå som en sterk personlighet.

[AnonymBruker]

Hvordan fremstå som en sterkperson? Altså ikke fysisk, men at folk har tiltro og respekt?

jeg har alltid vært dum snill, tar på meg skylden og har veldig lett for å snakke ned om meg selv eks "jeg har sikkert gjort det feil." "Åja, typisk meg det" Sånn erkefiende på jobb å jeg merker kolleger med spisse albuer og som fremstiller seg selv som så vanvittig flinke, overkjører meg totalt. Har lært at man skal ha selvinnsikt og være ydmyk, men jeg føler at det bare fremstiller meg som dum. Jeg være ydmyk, ha selvinnsikt, godt likt, SAMTIDIG som kolleger hører på mine ideer, har tro på meg. Kollegene spøker stadig med meg og om noe er gjort feil så et det automatisk meg som har gjort det. Hvorfor har jeg gjort meg så svak? Vil lære meg å ta litt mer plass, men på en positiv måte. Lei av å bli overkjørt og sett på som en dum blondine. Noen som er gode på sånt? 

Anonymkode: 4bfec...03b

[Drakan]

Ydmyk betyr ikke at man lar seg overkjøre. Albue erkefienden uten problemer.  
Og ikke ta på deg skylden for ting du ikke har gjort. Er enkelt. Ha selvrespekt.  
Altså, ha samme respekt for deg selv som du viser andre. Øv på dette hjemme, og gjør det til standar at du fortjener litt ekstra du også. Du vil naturligvis begynne å ta litt mer kontroll når du øker selvtilliten og selvrespekten litt.  
Ikke glem deg selv, tenk deg om før du sier ting. Ikke bare godta ting, så klart om man aksepterer sinne feil er man en bra person, men ikke ta ansvar for andres mangler.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Drakan skrev:

Ydmyk betyr ikke at man lar seg overkjøre. Albue erkefienden uten problemer.  
Og ikke ta på deg skylden for ting du ikke har gjort. Er enkelt. Ha selvrespekt.  
Altså, ha samme respekt for deg selv som du viser andre. Øv på dette hjemme, og gjør det til standar at du fortjener litt ekstra du også. Du vil naturligvis begynne å ta litt mer kontroll når du øker selvtilliten og selvrespekten litt.  
Ikke glem deg selv, tenk deg om før du sier ting. Ikke bare godta ting, så klart om man aksepterer sinne feil er man en bra person, men ikke ta ansvar for andres mangler.

Takk for svar. Ja, jeg viser nok større respekt for andre enn jeg krever tilbake. Skal begynne si ifra. Har spesielt 2 på jobb, ei som aldri gjør fein, selvom hun gjør det, klarer hun å vri seg unna, men flink til å påpeke andres feil, til stadighet. En av de siste som kom inn i bedriften, men har bare presset seg frem.

ei annen blir sur for det minste og for å beholde et noenlunde hyggelig arbeidsmiljø, gir jeg meg alltid å lar hun overkjøre meg. Hun tør firsåvidt ikke det med noen andre, men tydeligvis utstråler jeg en energi som gjør at folk tror det er greit å overkjøre meg. Jeg kan stå ved siden av de andre på jobb og har vi en selger, konsulent osv innom, enser de meg ikke engang, og henvender seg automatisk til en av de andre. Er jo tydeligvis noe med utstrålingen min. Men hva? Jeg et et vennelig vesen. Utstråler de andre en autoritær energi eller noe, selvom vi er i lik stilling? 

Anonymkode: 4bfec...03b

[Drakan]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, jeg viser nok større respekt for andre enn jeg krever tilbake. Skal begynne si ifra. Har spesielt 2 på jobb, ei som aldri gjør fein, selvom hun gjør det, klarer hun å vri seg unna, men flink til å påpeke andres feil, til stadighet. En av de siste som kom inn i bedriften, men har bare presset seg frem.

ei annen blir sur for det minste og for å beholde et noenlunde hyggelig arbeidsmiljø, gir jeg meg alltid å lar hun overkjøre meg. Hun tør firsåvidt ikke det med noen andre, men tydeligvis utstråler jeg en energi som gjør at folk tror det er greit å overkjøre meg. Jeg kan stå ved siden av de andre på jobb og har vi en selger, konsulent osv innom, enser de meg ikke engang, og henvender seg automatisk til en av de andre. Er jo tydeligvis noe med utstrålingen min. Men hva? Jeg et et vennelig vesen. Utstråler de andre en autoritær energi eller noe, selvom vi er i lik stilling? 

Anonymkode: 4bfec...03b

Er lett at man blir for snill, og andre utnytter dette. 
Det er viktig å si ifra, og ta et standpunkt. Vil være vanskelig å få respekt når de begynner sånn, men det er viktig at du viser at du ikke godtar hva som helst.   
Var selv ganske tilbakeholdende før. Men har blitt flinkere. Du er sannsynligvis et empatisk menneske, og det er bra. Men ikke glem deg selv. Det kan være skummelt i starten å sette seg selv litt høyere, og respektere seg selv, men ikke vær redd. Selv om du føler pulsen gå amok eller om du starter å skjelve litt for å si ifra. Kan være veldig skummelt når man er vant til å være tilbakeholdene. Derfor er det greit å øve litt og sakte men sikkert ta litt mer kontroll. Folk utnytter at du er empatisk i denne situasjonen, og faktumet at du er vennlig. 
Ikke glem, selv om du sier fra, er det ikke sånn at man er nødt å være ubehagelig om det heler. Man kan gjøre/si ting og fremdeles være positiv innstilt til andre. Fokuser på jobb relaterte ting, om det blir vanskelig å svare uten å bli personlig med f.eks erkefienden om de er veldig personlig. Du kan eventuelt påpeke at de er uprofesjonell som tar opp ting som ikke har noe med arbeidslivet, og du hadde verdsatt arbeids fokus i stede. Får angst bare av å tenke på sånne samtaler, prøver å holde status quo med andre folk selv, så er enda litt nervøs med arbeids kolleger selv. 

Endret 30. august 2017 av Drakan

[AnonymBruker]

Tror du kan unngå mye med å faktisk bare la være å si noe siden du har en tendens til å snakke deg selv ned noe folk plukker opp og kan begynne å tro på fordi du sier det mye. Ydmykhet er ikke å gå ut i fra at en selv gjør feil, men beklage det og ordne opp i dem om man faktisk gjør feil. Man trenger ikke ha spisse albuer for å få respekt, folk respekterer ikke dem som hyler om oppmerksomhet heller. Prøv å slapp av, la ting prelle litt av og ta igjen overfor de som går for langt. 

Anonymkode: daea1...075

[AnonymBruker]

Jeg er en med såkalt "sterk personlighet". Kommer nok ofte av at jeg har sterke meninger og er ikke redd for å ytre dem eller "stikke hodet opp". Er stort sett rettferdig også, som er mer viktig enn å ha sterke meninger. Men; det er ikke bare bra. Skaper innimellom konflikt for de som takler dårlig at andre stikker ut, og dem er det mange av. Skulle ofte ønske jeg bare "blend in"/ forsvant i mengden... sluppet unna mange sure sutrekopper da ja.. 

Anonymkode: f3fdc...f08

[Semikolon]

Kanskje du er på feil plass? Jeg syns ikke man skal forandre seg for å passe inn. Man burde strebe etter og være den beste versjonen av seg selv ja, men ikke forandre seg.

[Drakan]

1 time siden, Semikolon skrev:

Kanskje du er på feil plass? Jeg syns ikke man skal forandre seg for å passe inn. Man burde strebe etter og være den beste versjonen av seg selv ja, men ikke forandre seg.

Man endrer seg ikke ved å ha selvrespekt.  
Man blir bare tryggere på den man er. 

[AnonymBruker]

Bli mer kjent med hvem du selv er. Ha egne grenser.

Hilsen ei med sterk integritet.

Anonymkode: 8f6a3...eb6

[Vicky__]

Fra selvuthviskende til selvhevdende og trygg i seg selv.

Ta avgjørelser som er best for en selv og stå urokkelig fast ved dem.

[AnonymBruker]

Det høres heller ut som om det er arbeidsmiljøet ditt og kollegaene dine som bør endre seg. 

Anonymkode: 0cadf...c49

[AnonymBruker]

Vet ikke hva som fremstår som en sterk person, tror folk har forskjellige syn på det. Ei jeg vet om mener selv at hun er en sterk person og at jeg er en svak en og har faktisk uttalt at jeg bør bli mer som henne. 

Hun viser sjeldent/aldri følelser, ikke en gang ovenfor venner eller kjæreste. Hun forteller sjeldent eller aldri noe om seg selv, flink til å stille mye spørsmål og vinkle samtaler inn på alle andre. Hun sier selv at hun er en kald person og virker faktisk stolt av det. Hun legger i blant ut statuser om å la suksessen vise seg, ikke snakke om egne suksesser blant andre. Men jeg har nok hørt det meste om alt hun har klart i sitt yrke. Hun sier hun er opptatt av å ikke slenge dritt, men er en mester på å baksnakke og spille spill. Er ei jente, felles venninne av oss som ofte er hos henne og man kan se på vår felles venninne at hun setter vennskapet deres høyt. En gang jeg var i stuen der la hun ut om alt vår felles venninne gjør, hun som "aldri" baksnakker andre. 

Hun er opptatt av å fortelle meg om at alle stoler på henne og forteller henne sine hemmeligheter. Hun mener hun er lei av baksnakkingen i vennegjengen vår, men jeg vet at hun er blant verstingene. I tillegg innrømmer hun aldri feil, da bytter hun bare tema. 

Mens jeg snakker åpent om livets vanskeligheter, snakker åpent om meg selv, innrømmer feil. Setter foten faktisk hardt ned for baksnakking og har en tendens til å konfrontere. Jeg har opplevd mye vondt og har bygget opp livet mitt fra null. Noe jeg er stolt av og sier høyt. Jeg kan bli følsom i situasjoner, men jeg syns det er greit å felle ei tåre også gå på ennå litt mer etter tåren er tørka. 

Hun venninnen mener jeg er svak, jeg mener hun er den svake.

Anonymkode: 1ab08...064