Totalansvar i et familiedrevet firma

[AnonymBruker]

Jeg har startet en liknende tråd tidligere. Men nå er det altså sånn at jeg er innkalt til tredjegangsintervju. 

Jeg tror nok at sannsynligheten er veldig stor for at jeg får jobben pga mange årsaker. Problemet er at dette er familiedrevet. Daglig leder, hans bror og kone er i slekt og jobber sammen. 5 andre er da ikke i slekt. Men de har alle hver sine oppgaver. Og jeg blir den eneste som får totalansvaret for kundeservice via mail, chat og sosiale medier. På et senere tidspunkt kan jeg jobbe parallelt med bloggeren og markedsføre via disse kanalene. De gjør en superfattig innsats på disse mediene,- jeg lurer på hva slags case jeg kommer til å få på intervjuet. 

Det jeg kvier meg litt over er mangelen på det sosiale på teamet. Lokalet er veldig tomt, det er kun 4 store pulter, og det er ekko-stemning. Og ikke minst det å forholde seg til denne lille familien (3 av 8) som mest sannsynlig blir de som er igjen i lokalet hele tiden. Jeg må ha 100% responsrate på kundeservice. 

Samtidig ser jeg at jeg kommer til å få rik erfaring med selve arbeidsoppgavene. 

Jeg er arbeidsledig for tiden, i 7 måneder har jeg søkt aktivt på stillinger. Så jeg ønsker på en måte ikke å takke ja til noe, og ikke trives etter allerede 2 uker. Bare et eksempel. 

Hva bør jeg gjøre folkens? 

Anonymkode: 76712...50e

[AnonymBruker]

Tror jeg husker tråden du sikter til  Og tror jeg også svarte i den tråden. Skal forsøke å gjenta det jeg skrev (Har ikke tid til å søke opp og se hva jeg skrev akkurat nå):

Om man ikke har noe annet valg, så er det jo en god erfaring, men det er ikke optimalt. For det første vil du neppe møte forståelse hvis det dukker opp seriøse uenigheter og/eller konflikter. De sier kanskje at man skal være profesjonelle, men mennesker er seg selv like. Dersom de er brødre, og kona til bror så vil det fort oppstå en "deg mot dem" situasjon i en konflikt. De er tre, du er en - styrkeforholdet er ikke jevnt. Nå vil noen kanskje si at jeg er er i overkant negativ til små familiebedrifter, og jeg skal jo være ærlig at jeg ikke har jobbet i en familiebedrift selv. Men jeg har jobbet i små miljøer/bedrifter der mange av de andre ansatte har kjent hverandre lenge, opp til mange tiår. Der har det vært svært vanskelig å møte forståelse eller oppnå enighet om veien videre, forslag som kan gjøre arbeidsplassen bedre osv. Jeg kan derfor se for meg at de personlige relasjonene er ennå tettere på en arbeidsplass der de ansatte ikke bare kjenner hverandre godt personlig - men i tillegg er familie. 

Kan også høres ut som om dere har hvert deres arbeidsområde. Det er ganske sårbart, fordi man fort blir sittende med egne arbeidsoppgaver alene. Det vil si at det kan bli vanskeligere å få hjelp hvis man står fast siden man må løse alt selv. For det andre vil det kunne bli veldig mye mer jobb enn 09-17, og det kan erfaringsmessig blir svært vanskelig å ta ut ferier og avspasering. (I en tidligere jobb, så var jeg på jobb 24/7 selv om jeg ikke nødvendigvis alltid var på kontoret. Det var også et lite miljø). Det som er slitsomt er at presset alltid er der uten at man kan hente seg inn igjen - døgnet rundt, året rundt, og man mister f. eks. muligheten til å kunne være syk. Arbeidsoppgavene er der okke som, og de må gjøres. Så kommer det selvsagt an på hvilke ordninger man får. Dersom du bare får fastlønn 8 timer om dagen og de ikke er villige til å gi deg overtid, så ville jeg vært skeptisk. Det lukter som regel utnyttelse. 

Så min konklusjon ville vært - har man ikke noe valg, så har man ikke noe valg, men har du ok erfaring/utdanning, så trenger man neppe være lenge i en kjip jobb. Ta den for en liten periode, og så begynner du å søke deg vekk med en gang

 

Anonymkode: cbeda...fdd