Hvordan reagerer barna???

[Pearl]

Hei

Lurer litt på hvordan barna deres reagerte i begynnelsen i ny barnehage/dagmamma???

Selv har jeg to barn som ingen av dem har reagert med gråt, de har blitt trygge fort og vinket. de har hatt små reaksjoner.

Nå passer jeg barn selv og den ene gutten (2 1/2 år) griner fra foreldrene kjører hjemmefra og til han bli levert, etter at faren har gått griner han ca 5 min så er det over. Men jeg ser at dette er veldig tungt for foreldrene og at de ikke stoler helt på det jeg sier at han koser seg om dagene, de tror kanskje at gutten griner fordi han har det vondt hos meg. Selv ser jeg at denne lille gutten sannsynligvis har prest igjennom viljen sin på denne måten lenge, men jeg kan jo selvfølgelig ikke begynne å blande meg inn i hvordan de oppdrar gutten.

Jeg vet at grining er normalt og at mange gjør det lenge, men jeg vil gjerne høre deres erfaringer.

[Gjest Anonymous]

Mine begynte i bhg da de var to år og ti mnd. Eldstemann ville begynne, og hun likte seg egentlig fra første stund.....men hun brukte lang tid på å bli helt trygg. Hun gråt ikke alltid ved levering, men ofte. Hun kunne også begynne å gråte og være helt utrøstlig midt på dagen...uten grunn. Så da satt hun på fanget til en voksen, med tutten i munnen, og gråt og gråt. Heldigvis var jeg hjemme med minstemann, og jeg hadde anledning til å hente henne tidlig de dagene alt var feil. Det hendte ikke ofte, men noen ganger den første tiden.(Et par mnd :-? ). Stort sett så stortrivdes hun, og vi var veldig fornøyd med bhg.

Minsten gikk inn i bhg'en, han fant noen biler å leke med....og da var han tilvent. Ingen grining, ingen savn etter mamma, ingenting.

[Furstina]

Att pojken du passar gråter med föräldrarna kan vara ett bra tecken. Han VILL vara med föräldrarna och gråter för att de vet rutinen, nu är vi påväg hemifrån och sen får jag inte se mamma och pappa på flera timmar.

Att du kan trösta honom är viktigt och det ska föräldrana prisa - det betyder att han är trygg hos dig också... men att mamma och pappa är allra bäst.

Min Malvin börjar i förskola/barnehage nu på måndag men vi har varit där redan. Rektorn pratade med oss om barnens reaktioner.

En del barn reagerar med en gång, gråter och skriker. Andra barn reagerar inte alls.

En del reagerar inte på några månader eller ett halvår - och SEN förstår de att de blir lämnade.

Ytterligare några kan vara glada hela dagen och börja gråta när de blir hämtade - för DÅ förstår de att de varit "övergivna" av mamma och pappa hela dagen.

Det beror mycket på barnet, På föräldrarna, På barnets ålder och mognad samt på personalen

[Gjest LoisLane]

Det har vært ganske ulikt med mine barn. Eldstejenta var ofte klengete ved levering, men det var sjelden gråt o.l. Nummer to brukte flere år på å bli trygg i barnehagen, mens lillesøsteren hans var hjemme fra dag en. Fjerdemann begynte for et halvt år siden, men kan fremdeles gråte sårt når jeg reiser. Jeg vet at det gir seg, og at han leker og har det fint - han vil selvfølgelig ikke hjem når jeg kommer - men det er ingen god følelse å reise med gråten i ørene... Synes jeg at det har vært ille, ringer jeg barnehagen når jeg kommer på jobb og hører hvordan det går.

[Far til 2]

Ettersom det å levere hos dagmamma for det meste var min jobb opplevde jeg at det ene barnet gråt i ganske lang tid (3 mnd ?). Årsaken kan være mange. Både barnets behov for trygghet fra et etablert miljø og ting som skjer hos dagmamma kan spille inn. Men også foreldrenes reaksjon ved levering er sentralt. Men vi foreldre er nå engang slik at vi ikke liker å tilstå at vi kunne håndtert slike overleveringssituasjoner på en bedre måte 8) .

Dette går seg sikkert til på en god måte.

Far til 2

[Varja]

Datteren min ser ut til å trives i barnehagen. Det har hendt et par ganger at hun har grått når jeg leverer henne, men stort sett så setter hun ivrig i gang med å leke allerede før jeg har gått ut døren. Hun er veldig glad når hun ser meg igjen når jeg kommer hjem da. (Ble nesten litt lei meg jeg for at hun ikke ser ut til å ha noe problem som helst med å være borte fra meg noen timer.)

[Gjest Anonymous]

Jeg er også dagmamma til 2 gutter på 1,5 år og 3,5 år.

Eldste løp inn og hadde knapt nok tid å si ha det til mor eller far.

Yngste derimot gråt utrøstelig helt til mor eller far rundet hushjørnet.

Dette holdt på i nesten 3 mnd.

Jeg følte det på samme måte som deg.

Så jeg tok å ringte til mor eller far på mobilen et par ganger, og lot dem selv høre at gråten var stilnet og at gutten lekte fint...

Mayamor - ikke innlogget

[Gjest Pearl, ikke innlogget]

Takk for mange fine svar, det er faktisk litt godt å høre om alle de forskjellige reaksjonene ungene kan ha uten at det er unormalt og som jeg nå ser litt tydeligere kommer det mye ann på foreldrene.

Hvordan foreldrene reagerer og lover eller sier på forhånd er litt alfa og omega.

Ting går bedre nå og jeg må nok bare stole på meg selv og innse at barna kan ikke ha det bedre enn de har det her, utenom hjemme da.