Føler jeg er inne i en sirkel det er vanskelig å bryte.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er 22 år gammel, og som sakte men sikkert har gått opp i vekt de siste årene. Jeg har aldri trent eller vært opptatt med kosthold, men ser jo nå at når jeg bodde hjemme så fikk jeg servert sunn mat og var mer aktiv (hadde gym på skolen, måtte av og til sykle til skolen) Dette har endret seg helt etter jeg flytta hjemmefra for tre år sida. Nå bor jeg rett ved siden av universitet og tar buss overalt. Det er MYE øl,grandiosa og netflix i kollektivet jeg bor i, hverdag som helg. Jeg har vel gått opp ca 10 kg på et år (veier nå 70 kg fordelt på 160 cm) Dette har jeg igrunn ikke tenkt så mye på, siden de jeg bor sammen med også har gått opp en del, og vi har bare fleipet med det. 

Men så fikk jeg en kommentar som gjorde meg skikkelig lei meg. Jeg flørtet med en gutt på byen og syntes vi fikk god kjemi. Så går jeg på do. Når jeg kommer tilbake så prater han med kameraten sin, de ser ikke meg. Så hører jeg plutselig fra han jeg syntes var søt"det var ei tjukk ei som prøvde seg på meg, kleint!" Den svei rimelig godt for å si det mildt.

Etter det prøvde jeg å gjøre endringer. Slutta å drikke brus. Begynte å gå kveldsturer. Jeg bestilte meg til og med en PT time. Men det var helt forferdelig, jeg fikk ikke til noen av øvelsene, hadde null kjemi med treneren og det verste var at det var flere medstudenter som trente da og alle så hvor jeg sleit og ikke fikk til ting, mens jeg svetta som en gris. Det var ydmykende, og det siste jeg vil er å dra tilbake. Nå er jeg tilbake der jeg har vært, i sofaen med potetgullet. Og jeg må innrømme at det er deilig. Motivasjonen er på bånn selv om jeg ikke klarer å glemme den vonde kommentaren og jeg føler meg stygg og ekkel. De jeg bor med setter alltid frem noe digg og skal se på et eller annet, og da er det så lett og digg å bare slenge seg med dem. Selv om det ikke løser noenting. Og for dem er det helt uaktuelt og endre på dette, jeg har spurt dem. Er det noen som har vært i samme situasjon?

 

Anonymkode: a38c2...891

[AnonymBruker]

Når motivasjonen din er at en gutt på byen har sagt at du er tjukk så er det ikke rart den når bånn nesten før du får begynt. Hva med å leve lenge, slippe diabetes, hjerteinfarkt og hjertesvikt, hjerneslag, blodpropp og mindre sannsynlighet for kreft? Hva med å føle deg mer våken og opplagt, ha energi til å holde på mye lengre, kunne gå opp bratte bakker uten å kjenne at du i det hele tatt sliter med det? Det føles nok komfortabelt for deg å sitte i sofaen nå, men jeg skal love deg du vil føle en helt annen komfort hvis du blir i god form. 

Du trenger ikke trene på treningssenter med det første. Gå turer i skog og mark, og når du blir i bedre form kan du jogge i skogen. Det er tungt og slitsomt å trene, og man må ofte presse seg for å bli i bedre form, men du får igjen for det. Jeg er i god form og det er jo ikke sånn kjempegøy å løpe i lange oppoverbakker med melkesyre i låra og jeg puster og peser, men når jeg kommer til toppen er det en fantastisk mestringsfølelse som slår ALT! 

Anonymkode: 864ed...67b

[AnonymBruker]

Det eneste du får gjordt er å bestemme deg! Finn noe som motiverer, at du vil se bra ut til sommerferien? Eller en bukse du vil komme inn i?  Eller  spare penger? Pottis og grandis koster ganske mye.  

Når du har gjordt det kast usunne ting og erstatt med sunne ting. Kjøp frukt du kan sette på bordet og spise. Kjøp lite pils og cider. Last ned myfitnesspal og se ca hvor mye du spiser. 

Anonymkode: 77250...0f4

[Pringle]

Jeg tror det skal bli vanskelig å bytte ut noe deilig og lett til fordel for en kropp som kanskje, kanskje ikke vil virke tiltrekkende på en frekk gutt som du kanskje aldri kommer til å se igjen. Jeg er like høy som deg og veide ti kilo mer før jeg klarte å bestemme meg for å ta grep, og det var fordi jeg også var lei av den rotete livsstilen, ikke bare av å være tjukk. Men jeg gikk ned i vekt uten å trene og byttet ut stress og godteri med struktur og deilig mat i normale porsjoner, så det føltes aldri som jeg ga avkall på noe.