Dere som ikke liker å trene, men som gjør det allikevel.

[AnonymBruker]

Jeg misliker trening. Er lat og synes det er kjedelig. Selvfølgelig er det enkelte ting jeg synes er bedre enn andre, men å finne noe jeg synes er morsomt er umulig. 

Så, dere som er i samme båt, men allikevel klarer å trene 2-3 ganger i uka. Hva er hemmeligheten? Ren skjær disiplin? 

Anonymkode: f05c9...0e4

[AnonymBruker]

For meg handler det ikke om disiplin eller om jeg liker det eller ikke. Utgangspunktet mitt er at jeg vil trene for min fysiske og psykiske helse. Og da er jeg nødt til å gjennomføre trening regelmessig, uke etter uke, år etter år.

Så det har altså funket for meg å slutte å kjenne etter "har jeg lyst til dette i dag". Da klarer du alltid snakke deg ut av det. ingen unnskyldning bortsett fra sykdom eller skade. Og selv med skade kan jeg gjennomføre alternativ trening. Jeg trener 3 ganger i uken, 1 time per gang. Det er uhyre liten del av tiden. Noen ganger er treningen helt pyton, jeg lider meg gjennom det. Noen ganger er det gøy. Men for det meste er det bare hverken eller. Følelsen etterpå er verdt hele slitet. Og jeg elsker å være sprek, sterk og føle meg bra. 

Anonymkode: fca1e...56d

[AnonymBruker]

Det aller beste er jo å finne noe man gjør fordi det er gøy, enten det nå er dans, kampsport, turorientering, hinderløyper, håndball, zumba, spinning, styrkeløft, crossfit, eller whatnot. 

Jeg trente "styrke" i mange år av ren plikt, fordi jeg ikke ville være feit. Men først da jeg begynte å bli litt mer seriøs, med faktisk tunge vekter, fulgte et ordentlig program, osv, og ikke minst begynte å logge fremgang, ble det gøy. 

Samme med løping. Drita kjedelig i den tiden jeg dassejogget litt på måfå. Kjøpe pulsklokke, begynne å logge, jobbe for å forbedre meg = motiverende og gøy. 

Så ble jeg gravid. Og fikk ikke lov av legen å løfte som jeg pleide, eller løpe som jeg pleide. Jeg måtte bare løfte "tullevekter", aldri engang tenke tanken på å sette rekord i noe. Bytte ut løpingen med spinning (og hvordan i h setter man rekorder i det, liksom?). Da forsvant absolutt alt av motivasjon. 

Da var det ren rutine det gikk på. Kl sånn og sånn trener man, sånn er det bare. Ikke noe kjenne etter lysten eller formen. På samme måte som jeg ikke kjenner etter lyst eller form når det gjelder å gå på jobb. Det er noe man gjør kl sånn og sånn, og dett er dett, ikke noe mer å diskutere. Men ja, det var dritkjipt å trene når ikke lysten var der... 

Så min anbefaling er å enten prøve nye aktiviteter, eller å finne måter å motivere deg på, som å følge et program og logge fremgang. 

Anonymkode: e630a...844

[miaw]

Sikker på at du har prøvd alt?  Du bør absolutt finne noe du liker, da er sjangsen mye større for at du opprettholder treningen.

Dersom du aldri trener eller er særlig aktiv lar du kroppen forfalle. Kroppen er det aller aller viktigste du har, synes du ikke den fortjener å bli tatt vare på?

[AnonymBruker]

Jeg hater også å trene vanlig styrke og slikt. Så fant jeg dans og jeg elsker det! Har du noe du kan synes er kjekt å trene?

Anonymkode: ff3d1...8c6

[AnonymBruker]

En trener jo for en grunn. Altså: unngå øvelser du synes er pyton, og finn dem som er ok. Så holder du deg til dem, sånn du holder deg til andre ting du må - vaske huset, gå på jobb etc uten å reflektere over om du elsker trening eller ikke.

Motivasjonen er grunnen til treninga. Som trolig er å føle seg bedre i tiden mellom hver trening. Som bonus så kan en for det meste multitaske all trening. Hør på yndlingsmusikken din, favorittpodcasten eller en spennende lydbok. Om du trenger ekstra motivasjon: gi deg selv lov til å høre på yndlingspodcasten kun når du trener.  

Anonymkode: ba32f...1e9

[AnonymBruker]

For meg går det kun på disiplin og rutine. Jeg kan ikke si jeg har funnet en treningsform jeg liker så godt, men korte intervaller og litt styrke går fint. For meg handler det om å trene hardest mulig på kortest mulig tid. Jeg syns det er mye enklere å motivere seg for trening på den måten. Ulempen med å ikke like trening er at det blir veldig i perioder. Når jeg er i en god periode kan jeg trene 3-4 ganger i uka (som jeg syns er bra nok) og gi maks på hver økt. Nå er jeg derimot i en veldig dårlig periode og har ikke trent på nesten tre måneder. Det er uvanlig å gå så lenge uten å trene, men jeg kommer liksom ikke i gang igjen etter sommeren. Prøv å finn en treningsform du liker, ellers får du kjøre rutine slik som meg

Anonymkode: 98665...c6a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misliker trening. Er lat og synes det er kjedelig. Selvfølgelig er det enkelte ting jeg synes er bedre enn andre, men å finne noe jeg synes er morsomt er umulig. 

Så, dere som er i samme båt, men allikevel klarer å trene 2-3 ganger i uka. Hva er hemmeligheten? Ren skjær disiplin? 

Anonymkode: f05c9...0e4

Har ikke noe valg. Eller, jo jeg har jo et valg, men om jeg ikke trener så blir jeg nærmest sengeliggende med smerter. Med trening så klarer jeg å leve et tilnærmet normalt liv. 

Jeg må trene med en gang jeg står opp ellers synker motivasjonen ekstremt etterhvert som timene går. Og siden mye av treningen foregår hjemme så sparer jeg noen kule opptak på tv'en som jeg kan se på mens jeg trener. Da får jeg tankene over på noe annet og tiden går fortere. Svømmingen er det verre med for da er det bare meg og vannet. Ikke noe musikk, lydbok eller TV. Det er skikkelig kjedelig, men den viktigste treningen av alle. Da er det bare å bite tenna sammen og få det gjennomført

Anonymkode: 32436...49c

[AnonymBruker]

Trening er som husarbeid for meg - det er dritt, men jeg gjør det. Selvsagt er det noen ganger enklere enn andre, men enden på visa er at jeg vil holde meg i form, samt kunne unne meg å spise godt iblant.

Det finnes selvsagt treningsformer som er bedre enn andre, men jeg er i utgangspunktet ikke en fysisk aktiv person. Jeg liker å sitte i en krok og lese, og slik har jeg egentlig alltid vært.

Anonymkode: cd543...969

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg handler det ikke om disiplin eller om jeg liker det eller ikke. Utgangspunktet mitt er at jeg vil trene for min fysiske og psykiske helse. Og da er jeg nødt til å gjennomføre trening regelmessig, uke etter uke, år etter år.

Så det har altså funket for meg å slutte å kjenne etter "har jeg lyst til dette i dag". Da klarer du alltid snakke deg ut av det. ingen unnskyldning bortsett fra sykdom eller skade. Og selv med skade kan jeg gjennomføre alternativ trening. Jeg trener 3 ganger i uken, 1 time per gang. Det er uhyre liten del av tiden. Noen ganger er treningen helt pyton, jeg lider meg gjennom det. Noen ganger er det gøy. Men for det meste er det bare hverken eller. Følelsen etterpå er verdt hele slitet. Og jeg elsker å være sprek, sterk og føle meg bra. 

Anonymkode: fca1e...56d

Jeg kunne skrevet dette innlegget. Er akkurat derfor jeg også trener. 

Og jeg liker å gå ute på lange turer, og det er da en stor fordel å være i form. Naturen gir meg så enorm glede, og for å få maks ut av denne gleden, så må jeg også være i form. Så det å komme seg ut på langturer er min belønning for all treningen jeg bedriver på et studio. 

Jeg trener rett før eller etter jobb så det tar ingen tid. 

Anonymkode: bf192...bad

[XaoS]

Ideen om at trening skal være fantastisk morsomt og motiverende er noe jeg forbinder med fitnessbloggere og ivrige trenere på senter. Det stemmer ikke for de aller fleste hverdagsmorsjonister. Når man trener intensivt så er det gjerne litt ubehagelig, og hjernen gir beskjed om at "denne aktiviteten er tung/vanskelig/slitsom og jeg har lyst å slutte med det". Selvfølgelig er det mye mer behagelig å sitte i sofaen med lav puls. Så jeg tror at om du legger vekk denne idealiserte tanken om at trening er så morsomt, så er du langt på vei.

For det første, som en annen nevnte her, bør du finne noe du ikke hater. Hvilke aktiviteter holdt du på med som barn feks? Kroppen har til en viss grad muskelminne, så om det er en aktivitet du har gjort mye av før så vil det ikke føles like tungt og vanskelig som å starte med noe helt nytt. 

Regelmessig trening handler om rutine. Gjør det til en integrert del av hverdagen din på samme måte som andre ting du gjør som ikke nødvendigvis er så gøy: husarbeid er nevnt, stå opp og gå på jobb/skole, klippe plenen ect. Alt du barer gjør fordi det må gjøres. Uten at du tenker noe særlig over det.

Fordelene med trening er så store og livskvaliteten din vil bli så mye bedre at noen få timer utenfor komfortsonen i uken bør være mulig for alle. 

[drue]

Jeg hatet å trene før. Nå elsker jeg det. Jeg har aldri hatt så bra kondis som nå og jeg har heller aldri vært så sterk som jeg er nå. Det er helt magisk å få resultater, og sette seg nye mål å jobbe mot. Det er selvfølgelig dager hvor jeg helst har lyst å ligge på sofaen, men kommer meg på trening 90% av gangene uansett. Ved å være konsekvent vil man nå målene sine, og det er det som har motivert meg. 

[Solivagant]

Du må finne noe du synes er gøy. Jeg hater for eksempel styrketrening og jogging, men elsker fjellturer og andre ting. Resultater er min motivasjon, og ikke minst det at jeg føler meg mye bedre, mer opplagt, mer energi, når jeg trener. 

[Inwe]

Jeg hatet trening i mange år, også styrketrening. Dro kun for helse og det at jeg ville se bedre ut. Nå elsker jeg det og trener tung styrke 6 ganger i uken. Sikker på at du har gitt det et langt nok forsøk? Jeg trente styrke i 1,5 år før jeg innimellom kunne glede meg til trening.

[AnonymBruker]

TS.

Å finne noe jeg synes er gøy er utelukket. Mulig det finnes noe jeg kunne likt, men det av de treningsformene som er aktuelle for meg og min livssituasjon så må det bli plikt eller ingenting.

Ser at jeg bare må slutte å tenke så mye og bare gjøre. 

Anonymkode: f05c9...0e4

[AnonymBruker]

På 30.8.2017 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Jeg misliker trening. Er lat og synes det er kjedelig. Selvfølgelig er det enkelte ting jeg synes er bedre enn andre, men å finne noe jeg synes er morsomt er umulig. 

Så, dere som er i samme båt, men allikevel klarer å trene 2-3 ganger i uka. Hva er hemmeligheten? Ren skjær disiplin? 

Anonymkode: f05c9...0e4

Jeg misliker trening!  

Jeg er ikke av dem som får energi av å bruke energi, jeg blir bare sliten av det, og all type trening gjør vondt.  Noen mer enn andre.

Men jeg trener 3-4 dager i uken likevel fordi jeg må.  Det er vondt å trene, men det blir enda vondere hvis jeg ikke gjør det.  For meg handler det om ren og skjær disiplin, ingenting annet.

 

Anonymkode: 0d9dc...59c

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

TS.

Å finne noe jeg synes er gøy er utelukket. Mulig det finnes noe jeg kunne likt, men det av de treningsformene som er aktuelle for meg og min livssituasjon så må det bli plikt eller ingenting.

Ser at jeg bare må slutte å tenke så mye og bare gjøre. 

Anonymkode: f05c9...0e4

For meg har det hjulpet å ha en plan. Nå skal jeg løpe halvmaraton, så jeg har et mål også, og jeg løp et halvmaraton i fjor og vet hvor vondt det er å løpe det uten riktig treningsgrunnlag, noe som selvfølgelig hjalp på motivasjonen. Men veldig ofte har jeg hatt mye mer lyst til å ligge på sofaen. Da har jeg bitt tennene sammen og fulgt planen. Det er har funket, rett og slett. 

Anonymkode: 57428...1a6

[Virilja]

På 30.8.2017 den 22.18, drue skrev:

Jeg hatet å trene før. Nå elsker jeg det. Jeg har aldri hatt så bra kondis som nå og jeg har heller aldri vært så sterk som jeg er nå. Det er helt magisk å få resultater, og sette seg nye mål å jobbe mot. Det er selvfølgelig dager hvor jeg helst har lyst å ligge på sofaen, men kommer meg på trening 90% av gangene uansett. Ved å være konsekvent vil man nå målene sine, og det er det som har motivert meg. 

Dette