5-åring med seperasjonsangst på skolen

[AnonymBruker]

Hei, min 5-åring begynte nettopp i 1. klasse men har slitt utrolig mye med seperasjonsangst da jeg skal levere på om morgenen. Det virker som jeg har prøvd alt, men ingenting klarer å roe ned barnet. Det blir mange tårer og skrikgrining da jeg skal til å gå fra skolen om morgenen. I går så hadde barnet stukket av fra skolen på SFO for så å gå hjem alene. Ingen av de som jobbet på skolen hadde merket dette. Jeg ble veldig overrasket over hvor redd barnet var for å være alene på skolen. Sa selvfølgelig i fra til barnet at om noe slikt skulle skje igjen så er det bedre å si fra til de voksne på skolen slik at de kan ringe meg.

Har dere noen gode råd til hva jeg skal gjøre nå? Føler at jeg blir litt trist og lei meg fordi barnet mitt sliter slik.

Ting jeg allerede gjør eller har prøvd:

- Er i forkant med å forklare hva som skal skje, at jeg skal følge barnet til skolen også må jeg gå fordi vi foreldre ikke kan være på skolen. Jeg sier at jeg kommer tilbake til vanlig tid for å hente barnet. Dette sier jeg flere ganger, og til og med peiker på klokken flere ganger for å vise når jeg kommer igjen.

- Prøver å spørre barnet hvorfor det blir så lei seg. Svar "Fordi jeg vil være med deg". Tydeligvis ikke blitt helt trygg på skolen. 

Tenker på å ta kontakt med helsesøster i morgen, hva tenker dere? Noen tips?

Anonymkode: 045bb...27d

[AnonymBruker]

Tenker du bør ta en prat med kontaktlærer og helsesøster  

Anonymkode: bbb4b...ab0

[AnonymBruker]

Vil bare si at det er mange barn som sliter i disse tider. Ser det når jeg leverer barnet mitt, små barn som hylgriner og løper vekk fra skolen osv. 

Er nok lurt å ta kontakt med lærer.

Anonymkode: 2f995...130

[AnonymBruker]

For det første vil jeg si at jeg forstår veldig godt hvor vondt det er når barnet ditt har det slik!  Min førstemann var slik,måtte bære han inn i klasserommet nesten hver dag i flere år. Tårene spruter (på både ungen og mamma)  men de må jo på skole.  Nå går han i 9 klasse og han har IKKE tatt skade av dette☺   Det går over! Så lenge du vet at hun har venner og ingen plager henne, så må hun bare bli vandt til at slik er livet. Livet er hardt og man må gjøre vanskelige ting man ikke har lyst til. (Dessverre)  Nå har jenta mi begynt i første klasse,hun er helt motsatt.Sier bare hadet og smiler. Helt annerledes barn. Noen barn er mer sensitive,sånn er det bare. Men de må jo bare tvinges ut i livet.  Det er det beste for dem👍  Lykke til, håper det går over snart når hun blir tryggere på skolen og menneskene der! 

Anonymkode: 8e222...c17

[AnonymBruker]

Også må du snakke mye med lærer Ja, ha et godt samarbeid der.  Kanskje du kan få være med inn i klasserommet Også en liten stund. 

Anonymkode: 8e222...c17

[AnonymBruker]

Hjemmeskolering!

Anonymkode: 14cb1...72d

[AnonymBruker]

Mange år siden, men når jeg begynte i første klasse ble mamma ringt av en forelder som lurte på om barnet hennes kunne komme på besøk til meg. Jeg var trygg på skolen, kjente mange og moren min var lærer på skolen. Dette barnet jeg skulle bli kjent med var ikke trygg på noen, men åpnet seg mer og hadde lyst til å være på skolen sammen med meg. Kanskje du kan ringe en av foreldrene i helga og spørre om barnet ditt kan få komme å leke? Spør selvfølgelig barnet først om det har lyst! 

Anonymkode: 9a1a0...d96

[AnonymBruker]

Ja, det er godt å høre at dette ikke er så veldig uvanlig. Fint med litt innspill til hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Alle barn reagerer på sin måte. Det gikk litt bedre i barnehagen da det er mer lek og gøy der og mindre stress med å være selvstendig og klare alt selv.

Anonymkode: 045bb...27d

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjemmeskolering!

Anonymkode: 14cb1...72d

Holde en "smånervøs" unge hjemme som virkelig trenger sosial omgang og øve på vanskelige situasjoner, er ikke en god løsning!  Det er en stor bjørnetjeneste er jeg redd.  Fordi om det er det man selvfølgelig vil gjøre 🙂

Anonymkode: 8e222...c17

[AnonymBruker]

Snakk med skolen. Både SFO og kontaktlærer bør informeres og være med på å tilrettelegge. Hvis læreren er klar over problemet er det lettere for han/henne å observere barnet og kanskje finne ut om det er spesielle situasjoner som virker skremmende eller ubehagelig for barnet. 

Vi har et barn som slet med separasjonsangst som senere ble sosial angst. Fikk mye hjelp fra skolen, men skulle gjerne vært litt mer "på" i starten, slik at det ikke fikk utvikle seg så mye og så langt. 

Blant tilbudene vi fikk fra skolen var: 

- Jeg og sønnen min fikk komme en halvtime før de andre barna. Både jeg og læreren satte oss sammen med barnet og gjorde noen oppgaver. Ventet til jeg så at han og læreren fikk etablert en skikkelig kontakt seg i mellom før jeg dro igjen. 

- Læreren tok sønnen min til side med jevne mellomrom for å fortelle hva som skulle skje, neste aktivitet, hva klokka var også videre. Skapte forutsigbarhet. 

- Læreren viste hensyn når det kommer til gruppeaktiviteter slik at sønnenmin hadde noen han var trygg på å være med i starten. Dette ble gradvis utfaset. 

- Sammen med læreren ble vi enige om hvilke aktiviteter og oppgaver som sønnen min likte aller best/ble tryggest av. Dette kommuniserte læreren til SFO som sørget for at sønnen min stort sett fikk bli med på de "roligste" aktivitetene på SFO.

Anonymkode: 88206...dec

[AnonymBruker]

Levering har heller ikke her vært så veldig lett, har 1.klassing nå. Hun har gråtet mye og vil ikke på skolen eller SFO. I starten var det bare SFO og da snakket jeg meg lederen der som tok henne imot. Fant ut at å gjøre leveringen raskt var det beste. Jeg forholdt meg rolig, men bestemt på en omsorgfullmåte hvis du skjønner. Og så måtte jeg bare gå. Hun hylskreik etter meg, men lederen trøstet og satt med henne til hun kom seg og ville ut og leke. Ja jeg grein jeg også, men klarte holde meg til jeg var ut porten så hun ikke så det. Helt grusomt! Men jeg har stått i det. Har samme rutiner nå hver dag ved levering. Det går litt bedre nå. Hun trenger ingen voksne der. Jeg går når det ringer inn, dvs jeg følger henne inn til garderobeplassen da og sier ha det der. Hun ser ofte trist og lei seg ut, men hylskrikingen er ikke mer nå hvertfall. Hører med flere at barna synes det er vanskelig, gråter for kvelden, gråter om morgenen, vil ikke. Vet ikke om dette var til hjelp for deg, men vi er flere hvis det er noen trøst.

Anonymkode: c4c20...b08

[Drakan]

Tenker du kan gi en walkitalkie eller noe, de har sånne barnetelefoner som unger kan bruke til å kontakte kun foreldre. 
Eller en bamse. Om barnet har muligheten til å prate med deg igjennom "spion" klokken når det blir nervøs (barnesmart telefonen ser ut som en klokke), så vil det sikkert gå bedre. Og med spionklokken vil kanskje andre barn bli bedre venn med barnet ditt og etterhvert vil barnet klare seg på egen hånd.  
Du kan som sagt finne noe barnet ditt kan ta med som en bamse eller leke som de er glad i om du ikke er så interessert i en smart telefon klokke til ungen din. Har ikke barn selv, eller planer om sånt, men så de på elkjøp. Tror det kunne funket. 

[Gjest NotNaomi]

Syns det var veldig rart at ingen reagerte at han gikk hjem! Det er jo helt uakseptabelt når han bare er fem år! Det hadde vært det om han var eldre også.

Så jeg tenker at når voksne er så lite observante og tilstede,må jo barn føle seg litt fortapt og redd. Syns du må ta opp dette!

Ellers så er det som nevnt over,mange barn som har det sånn den første tiden! Det går over etter en tid når han har fått inn rutinene og vet når han blir hentet.

[AnonymBruker]

13 timer siden, Drakan skrev:

Tenker du kan gi en walkitalkie eller noe, de har sånne barnetelefoner som unger kan bruke til å kontakte kun foreldre. 
Eller en bamse. Om barnet har muligheten til å prate med deg igjennom "spion" klokken når det blir nervøs (barnesmart telefonen ser ut som en klokke), så vil det sikkert gå bedre. Og med spionklokken vil kanskje andre barn bli bedre venn med barnet ditt og etterhvert vil barnet klare seg på egen hånd.  
Du kan som sagt finne noe barnet ditt kan ta med som en bamse eller leke som de er glad i om du ikke er så interessert i en smart telefon klokke til ungen din. Har ikke barn selv, eller planer om sånt, men så de på elkjøp. Tror det kunne funket. 

Det der er strengt forbudt på vår skole, også disse smartklokkene. Og barna kan ikke ta med egne leker. Bedre om læreren involverer klassebamsen, eller barnet kan få ringe hjem fra SFO på fast tidspunkt. Man kan ikke sende meldinger til foreldre i løpet av dagen. Og man kan ikke ta med kule ting for å bli venner med andre på den måten. Eller kosedyr for trygghet uten at det er avtalt med lærer.

Anonymkode: bb67b...287

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og spekulasjon

sofie777, mod

[AnonymBruker]

Har det skjedd noe traumatisk med barnet som gjør at det trenger mye trygghet? 

Ellers er det bra at du tar kontakt med lærer og helsesøster slik at dere kan lage en grei hverdag for barnet ditt. Håper det beste for dere❤️

Anonymkode: 63c00...916

[Drakan]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der er strengt forbudt på vår skole, også disse smartklokkene. Og barna kan ikke ta med egne leker. Bedre om læreren involverer klassebamsen, eller barnet kan få ringe hjem fra SFO på fast tidspunkt. Man kan ikke sende meldinger til foreldre i løpet av dagen. Og man kan ikke ta med kule ting for å bli venner med andre på den måten. Eller kosedyr for trygghet uten at det er avtalt med lærer.

Anonymkode: bb67b...287

Høres ut som en unormal skole. 
Har aldri vært borti en barneskole som nekter barn leker. HØRES VELDIG UNORMALT UT!!! Unormalt, som i noe som ikke er kulturelt verdsatt i Norge. 

[Myrthel]

18 timer siden, Drakan skrev:

Tenker du kan gi en walkitalkie eller noe, de har sånne barnetelefoner som unger kan bruke til å kontakte kun foreldre. 
Eller en bamse. Om barnet har muligheten til å prate med deg igjennom "spion" klokken når det blir nervøs (barnesmart telefonen ser ut som en klokke), så vil det sikkert gå bedre. Og med spionklokken vil kanskje andre barn bli bedre venn med barnet ditt og etterhvert vil barnet klare seg på egen hånd.  
Du kan som sagt finne noe barnet ditt kan ta med som en bamse eller leke som de er glad i om du ikke er så interessert i en smart telefon klokke til ungen din. Har ikke barn selv, eller planer om sånt, men så de på elkjøp. Tror det kunne funket. 

For et "merkelig" råd. Her går du jo langt over hva som er lovlig i følge personvernloven. På skolene jeg kjenner til - er det strengt forbud med bruk av slike klokker. Ikke kan man ha elever som sitter og "småprater" med mamma i timene heller. Bamser og leker har man heller ikke lov å ha med inn i timen, så dette var ikke bra.

Til TS. Jeg råder deg til å snakke med kontaktlærer. Det er mange barn som sliter med å bli levert på skolen i disse dager. Pass på at du ikke viser at du blir lei deg, og ikke lov barnet "goder" hvis det er "flink" til å gå på skolen. Da vil de "aldri" gi seg med å gråte, men bruke gråten for å få goder. Kanskje dere kan be hjem noen i klassen, slik at barnet får en GOD venn (eller flere). Jeg har sett at noen foreldre "må" følge inn i klasserommet, men jeg tror at det å hele tiden "strekke seg litt lengre", isteden for å gå ute på skoleplassen eller ved garderoben - kan føre til at barnet strekker ting lengre og lengre. Husk at barnet prøver på "alt" for å få deg til å bli lengst mulig. Noe som selvsagt er forståelig - for barnet vil ikke at du skal gå. Men som sagt, jeg tror du gjør det verre hvis du følger inn og lager mye "oppstyr".

Tror jeg kan trøste deg med at barnet roer seg raskt når du går - jeg har aldri opplevd noe annet. Du kan også avtale med lærer at hun ringer, hvis det blir helt kaos. Plutselig er det greit å si hadet og barnet forstår at det er trygt på skolen og at du kommer tilbake. Det trenger bare litt tid.

[Drakan]

3 minutter siden, Myrthel skrev:

For et "merkelig" råd. Her går du jo langt over hva som er lovlig i følge personvernloven. På skolene jeg kjenner til - er det strengt forbud med bruk av slike klokker. Ikke kan man ha elever som sitter og "småprater" med mamma i timene heller. Bamser og leker har man heller ikke lov å ha med inn i timen, så dette var ikke bra.

Dette er som sagt fullstendig unormalt fra alle skoler jeg har vært ved.... det er barneskole. ._.
og så klart man ikke snakker i telefonen i timen, men kan bruke dette til å kontakte i pausene. F.eks la lærer passe på den under lek og staving. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør søke kontakt med andre barn i nærmiljøet. Er det ikke en gutt som du kan finne på klasselista, med en adresse nært dere? Så kunne dere invitert ham hjem etter skolen, eller avtalt å gå sammen til skolen (at dere foreldre bytter på å følge). Det å få en venn kan utgjøre STOR forskjell, og plutselig er ikke mamma så viktig lenger, da vil han bare si hadet fort og løpe avsted.

Da jenta mi startet på skolen i fjor, var det i allefall to av de på hennes gruppe som hadde mammaen sin med seg på skolen. Da måtte mor sitte ved pulten til barnet lenge, dette pågikk noen uker, til barnet ble mer trygg på ting.

Anonymkode: 4f186...3c4