Mannen min synes det var flott at jeg dreit meg ut og viste følelser..

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en vanskelig tid. Først beskjed om celleforandringer som måtte fjernes ved konisering, så finne ut at jeg var gravid, så måtte ta avgjørelse om abort og konisering, eller beholde baby med fare for at celleforandringene utviklet seg til kreft. Jeg var helt ute av meg, og ba mannen om å bli hjemme dagen derpå for å følge meg til lege. Han sa han selvfølgelig skulle bli med, men at han måtte jobbe først. Helt ærlig var dette kjempesårende, jeg følte at jeg sto alene i det. Jeg visste ikke når jeg fikk time, og hos oss er det vanlig å få hastetime på flekken - dvs ingen tid til å be han komme hjem fra jobb. I tillegg var telefonen til legekontoret nede, så jeg måtte møte opp personlig og fortelle hvorfor jeg måtte ha hastetime. Endte med at jeg hylgråt, og alle så det selvfølgelig (5 kontordamer). Dette er et par uker siden, endte med abort mot min vilje. Jeg tok opp dette i dag om hvor ensom jeg følte meg da jeg sto oppi dette alene, for jeg ba jo om at han kunne være en støtte for meg når jeg måtte til legen. ''Det var jo kjempebra at du viste følsene dine!!'' fikk jeg til svar. Dette når han vet at det eneste jeg gjorde var å gråte, og gråte, og gråte - selvfølgelig også på legekontoret. Følte så avsky at jeg ikke har ord. Han vet at den uken var den vanskeligste i mitt liv, men han spør ikke hvordan det går, det er jeg som må ta det opp. Hvordan hadde dere følt dere? Er jeg urimelig?

Anonymkode: 60920...22d

[stan]

Det virker på meg at han ikke helt har skjønt hvordan dette går innpå deg. 

Jeg er enig i at han burde holdt seg hjemme den dagen. 

At du gråt på legekontoret er ikke farlig, de er profesjonelle og skjønner hva du går igjennom. Men at det ikke var hyggelig for deg, men heller traumatisk for deg er forståelig. 

Dere trenger nok å bli flinkere til å kommunisere. Jeg kjenner dere ikke, men det er det jeg leser mellom linjene. 

Det er ikke urimelig at han prøver å skjønne hvordan du har det. Men samtidig er det nok viktig at han får klar beskjed om hva som er forventet av ham. 

[AnonymBruker]

Virker ikke som at han helt skjønner hvor ille du har det. Evt at han selv er redd for å knekke, siden han "skal" være en støttemur for deg. Har du spurt hvordan han har tatt dette? 

Anonymkode: 59d61...970