Tilrettelegging eller ulønnet permisjon?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig rådvill for tiden. 

Har to små barn på 1 og 4 år. Var tilbake i jobb etter mammapermisjon på siste i vår, og kjenner at jeg er innmari sliten. Har to barn som begge sliter med søvn, spesielt minste. Eldste er også krevende på andre områder, hvor vi blant annet er inne i en mulig utredning med ppt i samarbeid med barnehagen. 

Jeg er ansatt 100 % og har jobbet i samme bedrift (liten privat bedrift) i 4 år. Jobber skift med dag og kveldsvakter. Har bestandig jobbet hovedsakelig dagvakter, med 1-2 kveldsvakter i uka ca. Men etter jeg kom tilbake i jobb etter mammapermisjon har jeg plutselig fått mye mer kveldsvakter. Tenkte i begynnelsen at det muligens bare var for en periode, siden bedriften vår har sesong fra våren og ut sommerferien. Men nå har jeg sett over vaktlisten for september og jeg har fortsatt blitt satt på mange flere kveldsvakter enn det jeg brukte å ha tidligere. Jobben er et lite spisested som er veldig populært. Kveldsvaktene er ferdig 23.30. Omtrent hele vakten går vi helt alene, bare en person på jobb (utenom i helgene, hvor vi har én annen fram til 21.00). Til tross for hvor mange ganger flere av oss har etterspurt ekstra bemanning, så får vi ikke dette i ukedagene da det ikke bestandig er behov for det. Problemet er at ofte ER det behov for mer enn en person på jobb, som resulterer i at man ofte løper rundt i kaotisk tilstand for å dekke over alt alene på kveldene. 

Det fungerer svært dårlig for meg. Er så sliten at jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jobben krever såpas mye energi av meg at jeg ikke har mye igjen til overs hjemme, og det begynner å merkes. Er mye sur og irritabel på ungene, og kjefter og krangler for ting jeg aldri ville gjort før - men heller ville hatt tålmodighet og holdt meg rolig. Er ikke sånn hele tiden, men det er nok til at jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor ungene. Har rett og slett ikke mye overskudd til dem hjemme. 

Sånn kan det ikke fortsette, det forstår jeg.

Jeg merker stor forskjell på når jeg jobber dagvakter og kveld, og hadde nok optimalt sett ønsket å få samme oppsett av vaktfordeling som jeg hadde før mammapermisjon. Er dette noe sjefen bare kan velge å gjøre, at hun har endret vaktene vaktfordeling slik?

Har jeg noe slags krav på tilrettelegging med tanke på at jeg har småbarn? (Jeg er også den eneste av oss ansatte som er småbarnsmor). Altså, har jeg noe rett som tilsier at jeg skal kunne få mer dagvakter og slippe så mange kveldsvakter? 

Hvis ikke, har jeg krav på å få ulønnet permisjon f.eks 30% at jeg bare jobber 70 % en periode, så kan jeg kanskje jobbe litt mindre kveld?

Eller må man bare bite i det sure eplet til man synker så lavt at man blir utbrent?

Anonymkode: 61e47...852

[AnonymBruker]

Du har rett på å få jobbe med redusert stilling så lenge du har små barn (husker ikke opp til hvilken alder, men dine er definitivt innafor). 

Anonymkode: df951...3e8

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er spesifisert i kontrakten din forhold mellom hvor mange dagvakter og hvor mange kveldsvakter du skal ha, er det opp til arbeidsgiver å bestemme dette.

Du har krav på ulønnet permisjon pga barn under 10 år, men vær forberedt på at det da vil være dagvaktene som ryker.

Anonymkode: 3c95b...0cc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge det ikke er spesifisert i kontrakten din forhold mellom hvor mange dagvakter og hvor mange kveldsvakter du skal ha, er det opp til arbeidsgiver å bestemme dette.

Du har krav på ulønnet permisjon pga barn under 10 år, men vær forberedt på at det da vil være dagvaktene som ryker.

Anonymkode: 3c95b...0cc

Jaha, så en sjef har igjen ansvar å tilrettelegge for sine ansatte? Var vel dessverre det jeg regnet med. Kan godt tenke meg at det er dagvakter som blir kuttet hvis jeg vil jobbe redusert, da sjefen er en type person som ikke liker at ting går som hun ønsker.. Alternativet til tilrettelegging er jo at kroppen en dag sier stopp, og man ender opp sykemeldt, og det er vel ikke akkurat ønsket av en arbeidsgiver..

Anonymkode: 61e47...852

[AnonymBruker]

Når du truer med sykemelding mister du i grunnen all sympati. Du har krav på permisjon fra deler av stillingen, men du har ikke krav på å få viljen din. Det er så usmakelig med småbarnsmødre som mener alle andre skal ta drittvaktene fordi de har barn, når de selv har valgt både å få barn og å ha den jobben de har. Hvis det er så fælt for det så kan du jo søke ny jobb? Men da råder jeg deg til å ikke drive med symeldingsbruk først, ingen gidder å ansette sutrete småbarnsmødre som sykemelder seg når trassen slår inn. 

Anonymkode: fa359...e15

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaha, så en sjef har igjen ansvar å tilrettelegge for sine ansatte? Var vel dessverre det jeg regnet med. Kan godt tenke meg at det er dagvakter som blir kuttet hvis jeg vil jobbe redusert, da sjefen er en type person som ikke liker at ting går som hun ønsker.. Alternativet til tilrettelegging er jo at kroppen en dag sier stopp, og man ender opp sykemeldt, og det er vel ikke akkurat ønsket av en arbeidsgiver..

Anonymkode: 61e47...852

Skjerp deg. 

Siden du tydeligvis bor sammen med partner, har du ikke behov for å ikke gå kveldsvakter. Ergo har ikke arbeidsgiver tilretteleggingsplikt ift arbeidstid. 

Sykemelde deg fordi du er snurt og lat. Ærlig talt. 

Anonymkode: 3c95b...0cc

[AnonymBruker]

Her ville jeg sett meg om etter en annen, mer familievennlig jobb. 

Anonymkode: e5957...e64

[Gjest Citronella]

Jeg vil ikke anbefale deg å gå ned i stilling, selvom du har rett til det. Du går da i den klassiske kvinnefellen med dertil redusert pensjon og inntekt.

Det du KAN gjøre er å ta en prat med legen din om en avventende sykemelding (https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Relatert+informasjon/avventende-sykmelding). Og legen finner det hensiktsmessig men en slik avventende sykemelding så har arbeidsgiver plikt til å tilrettlegge. Da med dialog mellom deg, lege og arbeidsgiver.