Hvorfor er det så vanskelig å bryte mønster? Er det noe vi er født med?

[AnonymBruker]

Selv om jeg prøver nye ting så er det alltid det samme som gjentar seg i livet. Som f eks, har jeg aldri vært først ute med ting. Og jeg har aldri klart mye som mine jevnaldrende klarte/klarer. Uansett innsats så har jeg blitt plassert litt på samme stadiet jeg alltid har vært. Og dette har egentlig fulgt meg i hele mitt 26 år lange liv. Jeg har ingen sykdommer som hindrer meg i ting. Det er enkelt og greit som om jeg bare er født med ting... :/ altså, at det å ikke nå opp til det jeg vil bare er en del av meg liksom. 

Anonymkode: 88951...36d

[Gjest lillapippi]

'

Endret 16. september 2017 av lillapippi

[AnonymBruker]

Men jeg tenker på den måten at ting gjentar seg uansett hvilket miljø jeg går til. Prøv noe annet sies det. Jeg gjør det, men jeg havner uansett "der" hvis dere skjønner. Jeg er alltid en av de dårlige er så lei av å føle at jeg ikke helt får til ting. 

Anonymkode: 88951...36d

[AnonymBruker]

Da må du finne noe du er flink på. Alle har noe de kan klare bra. 

Anonymkode: b6a08...32a

[Gjest lillapippi]

'

Endret 16. september 2017 av lillapippi

[AnonymBruker]

Er bare å ta seg selv i nakken og skjerpe seg. 

Anonymkode: 989d0...6ea

[Perle]

Tror dette med "stayer-evne" til en hvis grad er medfødt, men også at mye tillært. 

Tror det er ekstremt viktig å lære barn å fullføre oppgver og aktiviteter å ikke la de slippe unna med alt. 

Synes du TS skal sette deg noen oppnåelige mål. Ikke mål som du mest sannsyligvis ikke klarer å gjennomføre, men noe du kan lykkes med. Det vil gi deg mestringsfølelse, og gjøre at du kan sette deg nye høyere mål etterhvert. 

Litt ot, men når man trener hunder begynner man ned oppgaver man vet de vil mestre, også øker man vansklighetsgraden etterhvert som hunden bygger selvtillit. Da bygger man OPP og NED. Gir du en hund en for vanskelig oppgave og den feiler gang på gang, mister den interessen og blir frustrert eller likegyldig.