Noen tanker rundt abort

[AnonymBruker]

Etter å ha vært gjennom en kirurgisk abort har jeg lest en del, hørt en del og opplevd en del.

for min del har jeg ikke angret aborten, men opplevelsen i seg selv har vært så tøff at jeg har blitt sykemeldt og oppsøkt hjelp. Jeg har også lest en del tråder hvor jenter får pepper for valget de har tatt. Og det har jeg noen tanker rundt.

Jeg har alltid vært for abortloven. Min kropp, mitt liv. Det gjelder også et liv jeg evt skulle bære på. Jeg stoler også på Norge, og har tillit til lovverket vårt. Jeg hadde aldri reist til utlandet for å ta abort etter uke 12. Men det er bare meg.

Det som også er "bare meg" er situasjonen jeg havnet i. Jeg er i slutten av 30-åra. Jeg er gift. Jeg er etablert. Vi har ryddig økonomi og etter veldig mange år sammen ble vi også endelig klare for barn. Endelig. Vi sluttet å bruke prevenasjon og bestemte oss for å la naturen gå sin gang.

Etter den første negative testen fikk jeg kalde føtter. Var jeg klar? Var jeg ikke for ung? Ville jeg ikke være egoistisk bare litt til? 

Så det gjorde jeg. Jeg dro på byen, med hensikt om å være egoistisk og ung, og dum. Jeg dro på meg jeans og T-skjorte (hva jeg hadde på meg er dessverre relevant), det var sommer og jeg var lykkelig. Jeg drakk meg full. Veldig full. Jeg nøt oppmerksomheten fra en mann (som ikke var i tvil om sivilstatusen min, fordi det sikkert også er relevant for noen av dere), og jeg flørtet. Det føltes bra å kjenne på en delen av livet, for en siste gang. 

Den natten hadde han sex med meg. Jeg sa nei, mange ganger, underveis hele kvelden sa jeg klart fra om at det IKKE kom til å skje. Han spøkte med det, og jeg lo og sa nei. Jeg har ikke voldtekten på samvittigheten, fordi jeg vet jeg var tydelig nok, klar nok. Han må ha ombestemt seg, for sexen varte ikke mer enn et par minutter (tror jeg) og han trakk seg før han kom. Jeg tok ingen angrepille. Tanken slo meg ikke. Vi var fulle, han kom ikke, og jeg visste veldig godt at jeg ikke hadde eggløsning. Det var uansvarlig, men jeg var i sjokk.

Han angret også. Uken etter ringte han meg, gråt, hadde det vondt. Vi snakket, jeg gråt, og vi ble enige om å gå videre fra hendelsen. Jeg la det i en skuff, låste den, og fortalte det aldri til noen. 

Helt til jeg fikk positiv graviditetstest. Blodprøve ble nødvendig og legen fortalte meg at jeg var x antall uker på vei. Rask titt på kalenderen fortalte meg at jeg da var flere uker på vei når voldtekten skjedde, og legen sa testen jeg tok ble tatt for tidlig til å kunne vise riktig svar. Igjen, gikk jeg videre.

tidlig ultralyd i uke 12. Bortsett fra at det ikke var uke 12. Legen, og blodprøven tok feil. Vi var flere uker kortere på vei enn vi trodde. Jeg spør når befruktningen skjedde, og det går kaldt nedover ryggen min.

Jeg og mannen min snakket om det, sammen med helsepersonell og vi blir enige mellom oss om å ta abort. Fordi vi er unge, sunne og friske er det ingen grunn til at vi ikke kan få barn. Et barn som er vårt. Et barn jeg kan oppdra uten å lete etter likhetstrekk til min voldtektsmann. En ny sjanse. En ny start. Dette skal ikke få definere mitt liv. 

Øyeblikkelig etter at jeg forstod hvilken situasjon jeg var i ønsket jeg barnet ut. Bort. De fine tegnene på graviditet forsvant, og jeg ble uvel. Barnet var ikke lenger det minste ønsket eller elsket. Å bære det frem var ikke et alternativ. 

For meg er dette en umulig historie å gjenfortelle mens jeg ser noen i øynene. Jeg klarte det ikke til legene på sykehuset. Jeg prøvde, jeg gråt, jeg stammet. Jeg lå på gulvet og gråt da jeg fortalte det til mannen min, og jeg isolerte meg i flere dager etter. Jeg skriver det, i håp om at det skal bli lettere. Og jeg håper jeg skal klare å komme meg tilbake på jobb igjen. 

Før dette var jeg en tøff, ressurssterk jente som hadde opplevd noe litt vondt, men valgte å glemme det. Nå har min verden rast sammen. Det kunne ikke legen som tydelig dømte meg vite, men det hadde hun heller ingen rett til å vite.

 

så, til dere som svarer unge jenter i tråder om abort. Ikke anta at dere forstår. Ikke anta at dere vet, før dere sitter med et uønsket romvesen i kroppen, og det eneste andre alternativet er å forsøke en blanding av piller og oppvaskmiddel. 

Anonymkode: c99b8...7dc

[AnonymBruker]

Når en er i slutten av 30 åra er en vel ikke så ung lenger. Å bli gravid da går vel heller under kategorien sent ikke tidlig.

Anonymkode: a4759...54c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når en er i slutten av 30 åra er en vel ikke så ung lenger. Å bli gravid da går vel heller under kategorien sent ikke tidlig.

Anonymkode: a4759...54c

Ups!! Skulle stått slutten av 20-åra!

Anonymkode: c99b8...7dc

[Zoey]

På 29/08/2017 den 12.25, AnonymBruker skrev:

Når en er i slutten av 30 åra er en vel ikke så ung lenger. Å bli gravid da går vel heller under kategorien sent ikke tidlig.

Anonymkode: a4759...54c

Selv om hun nå ikke hadde skrevet feil, er dette virkelig det du fant ut du burde kommentere helt frittstående etter et såpass sårt innlegg? 

Jeg krysser fingrene for at det er internet som gjør det empatiløs og at du er hyggeligere i det virkelige liv. 

TS, jeg tror du har nevnt om dette i flere tråder? Det gjør litt vondt bare å lese det, men jeg tror det er et viktig innlegg. Jeg håper du når noen av de du sikter dette på, og håper du klarer å bearbeide dette ennå mer og får det etterlengtede barnet med din mann. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Jeg har all sympati med deg, men føler likevel at denne posten er litt...malplassert.

Det forferdelige i denne situasjonen er jo først og fremst at du ble voldtatt. Det å ta abort ved voldtekt er noe de fleste er for - selv mange abortmotstandere. 

Anonymkode: 53828...383

[Måbarefåsiat...]

Klem til deg. For en jævlig situasjon.

Men jeg forsto ikke helt... det var mannen din som var far til det barnet, ikke han som voldtok deg? Da forstår jeg ikke hvorfor det ikke skulle være elsket? Om du fikk barn med voldtektsforbryteren ja, men...

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det forferdelige i denne situasjonen er jo først og fremst at du ble voldtatt. Det å ta abort ved voldtekt er noe de fleste er for - selv mange abortmotstandere. 

Anonymkode: 53828...383

Det skulle jeg tro også, men det har jeg altså opplevd at ikke stemmer

Anonymkode: c99b8...7dc

[AnonymBruker]

21 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

Klem til deg. For en jævlig situasjon.

Men jeg forsto ikke helt... det var mannen din som var far til det barnet, ikke han som voldtok deg? Da forstår jeg ikke hvorfor det ikke skulle være elsket? Om du fikk barn med voldtektsforbryteren ja, men...

Det kunne jeg ikke vite med sikkerhet

Anonymkode: c99b8...7dc

[Dark Angelina]

Tråden er ryddet for krenkende innhold og innhold som bryter med denne regelen, samt svar til dette; 

* Prinsipielle diskusjoner om abort er tillatt i egne tråder, men innlegg med krenkende eller støtende innhold omkring trådstarters personlige valg om å beholde eller ta abort vil bli slettet. 
Vi ber dere vise hensyn når det gjelder det å fremme egne, mer prinsipielle meninger og holdninger til abort i tråder hvor trådstarter ikke har bedt om hjelp til avgjørelsen om å fullføre eller avbryte et svangerskap. Vi ber dere også om å vise hensyn og å være skånsomme i deres ordbruk når trådstarter vurderer alternativene. Få valg er så endelige som det å måtte velge mellom å ta abort eller å føde et barn, og mange av de som ønsker å dele sine tanker og følelser, befinner seg i en sårbar situasjon.
Dersom dere ønsker å diskutere abort på et generelt og mer prinsipielt grunnlag, er dere velkomne til å opprette egne tråder for dette.

Regler for dette underforumet finner dere her. 

Dark Angelina, mod.

Endret 31. august 2017 av Dark Angelina

[Måbarefåsiat...]

On ‎29‎.‎08‎.‎2017 at 0:19 PM, AnonymBruker said:

Helt til jeg fikk positiv graviditetstest. Blodprøve ble nødvendig og legen fortalte meg at jeg var x antall uker på vei. Rask titt på kalenderen fortalte meg at jeg da var flere uker på vei når voldtekten skjedde, og legen sa testen jeg tok ble tatt for tidlig til å kunne vise riktig svar. Igjen, gikk jeg videre.

Dette er fra HI, derfor jeg lurte.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

Dette er fra HI, derfor jeg lurte.

Les videre. Deretter tok de tidlig ultralyd i uke 12, og fikk vite at de ikke var uke 12 og at det trolig var voldtektsnatten hun ble gravid. 

Anonymkode: 0e446...4c0