Hva når...

[Gjest Uten tenning]

Hva når den seksuelle tenningen er borte?

Partneren tenner som aldri før, men jeg

tenner ikke på han lengere?

Jeg vil tilbringe resten av livet med han,

og ja, jeg elsker han. Men har lite lyst

på han seksuelt, og det er heller ikke slik

at det går seg til når vi først har kommet

i gang, jeg gleder meg til han er ferdig...

[Gjest Madam Felle]

Hva med å ta tiden til hjelp, uten "krav" fra hans side. At du rett og slett snakker med han, og forklarer situasjonen. Å ligge der og håpe på at han skal bli ferdig, er og blir feil for begge parter.

[Gjest gjesta]

Men hvorfor føler du sånn?

Når begynte du å miste lysten?

Er det kjedelig sexliv kanskje?

[Gjest Anonymous]

Hva med medisiner? Det kan jo f.eks. skyldes p-pillen...

[Gjest Uten tenning]

Men hvorfor føler du sånn?

Når begynte du å miste lysten?

Er det kjedelig sexliv kanskje?

Redd for å snakke med han om det, han er så redd for

å miste meg, og om han får høre slikt, blir han vel

enda mer redd. Og jeg er så lei av frasene; "Er du sikker

på at du elsker meg", "leter du etter en annen", "er

du lei av meg" etc...

Vet ikke hvorfor jeg føler slik, prøvd og gruble

på det en hel del, men finner ingen fasit.

Mistet lysten for ei god stund sida, 3-4 måneder

kanskje... Vært samboere i 2 år...

Kjedelig sexliv er det ikke.... vi varierer veldig,

og som regel "jobber" jeg faktisk mere enn han,

han får lettere utløsning da...

Til gjest; Brukte samma p-pille-type når jeg var med

x'en, og da var det ikke noe problemer.... Men vet ikke

om dette kan endre seg... ?

[Gjest gjesta]

Kanskje det at han er usikker hele tiden, gjør at du mister lysten...? Tror kanskje jeg hadde det.. Er mer attraktivt med en type som er sikker på seg selv og forholdet. Men, bare en tanke.

Hvorfor er han usikker? Har han blitt såra før?

[Gjest Uten tenning]

Kanskje det at han er usikker hele tiden, gjør at du mister lysten...? Tror kanskje jeg hadde det.. Er mer attraktivt med en type som er sikker på seg selv og forholdet. Men, bare en tanke.

Hvorfor er han usikker? Har han blitt såra før?

Njei, han er nok ikke blitt såret mer enn forelskelser for

jenter som ikke var interresert... Han har kun hatt et

langvarig forhold før, og det var det han som avsluttet.

Vet ikke om det er derfor, det kan godt være...

Men klart, det hjelper lite at jeg ikke har lyst...

Om jeg sier nei noen ganger på rad, begynner

han og lure enda mer på om jeg liker han.

[Gjest gjesta]

Er du forelsket i ham?

Er det KJÆRLIGHET?

Eller bror/søster kjærlighet?

Hva gjør at du ikke tenner på ham? Hvis du tenker over det, og prøver å finne ut av det, bør nok svaret dukke opp... Lykke til..

[Maya22]

Tror du skal ta tiden litt til hjelp jeg. Jeg var også inne i en sånn periode for en god stund siden,og jeg var helt fortvila. Det tærte enormt på både meg og han,men etter en stund så begynnte lysten å melde seg igjen og nå er det helt topp igjen. Tror nok mange er inne i en sånn periode en eller flere ganger gjennom et forhold.

[Gjest en annen gjest]

Tror du skal ta tiden litt til hjelp jeg. Jeg var også inne i en sånn periode for en god stund siden' date='og jeg var helt fortvila. Det tærte enormt på både meg og han,men etter en stund så begynnte lysten å melde seg igjen og nå er det helt topp igjen. Tror nok mange er inne i en sånn periode en eller flere ganger gjennom et forhold. [/quote']

Hm.. er det håp for meg da, tro? Min "sånn" periode har vel vart i over to år..

[Gjest Uten tenning]

Ja, skal ta tida til hjelp...

Har ikke tenkt og stikke av, må prøve,

håper bare ikke blir lei...

Også håper jeg virkelig det kommer tilbake!!!

Jo, jeg er forelsket... Om det er KJÆRLIGHET vet

jeg ikke (når vet man det) men jeg TROR det er det.

Om det er bror-kjærlighet, sliter jeg litt, mildt sagt.

[Gjest datajentet (i.i.)]

Jeg tror det er veldig mange som opplever akkuratt det. Jeg gjorde de selv med kjæresten min. Det sies jo at jenters sexlyst påvirkes sterkt av hennes livssituasjon ellers; om man er stresset og har mye å gjøre for tiden, er bekymret for noe eller liknende. Det kan være at du rett og slett stresses av at du mangler lyst. Når du da har sex med kjæresten din fordi han vil for å tilfredsstille han, rekker du aldri å få lyst mellom hver gang. Jeg tror det ville vært lurt og si ifra at du er stresset for tiden og kunne tenke deg sexpause i f.eks. en eller to uker avhengig av hvor lang tid du tror det vil ta før du får lyst. Du kan samtidig si ifra at du vil ikke ha sexprat/-gnål i den perioden. Nå får han vente til du får lyst og til det er du som tar initiativet! Lykke til!

[Gjest Uten tenning]

Jeg tror det er veldig mange som opplever akkuratt det. Jeg gjorde de selv med kjæresten min. Det sies jo at jenters sexlyst påvirkes sterkt av hennes livssituasjon ellers; om man er stresset og har mye å gjøre for tiden, er bekymret for noe eller liknende. Det kan være at du rett og slett stresses av at du mangler lyst. Når du da har sex med kjæresten din fordi han vil for å tilfredsstille han, rekker du aldri å få lyst mellom hver gang. Jeg tror det ville vært lurt og si ifra at du er stresset for tiden og kunne tenke deg sexpause i f.eks. en eller to uker avhengig av hvor lang tid du tror det vil ta før du får lyst. Du kan samtidig si ifra at du vil ikke ha sexprat/-gnål i den perioden. Nå får han vente til du får lyst og til det er du som tar initiativet! Lykke til!

Mm, høres riktig ut.

Jeg har sagt at det ikke er noe moro å si neihver gang,

og han sier han er glad jeg sier nei om jeg ikke vil,

men at han ikke vil slutte å prøve, for da er han redd

det aldri blir noe...

Skal høre om en slik "periode" jeg, der han ikke får lov

å mase eller spørre om sex. Kanskje slapper jeg bedre

av og får tilbake lysten Håper det.

[Maya22]

Ja, skal ta tida til hjelp...  

Har ikke tenkt og stikke av, må prøve,

håper bare ikke blir lei...    

Også håper jeg virkelig det kommer tilbake!!!

Jo, jeg er forelsket... Om det er KJÆRLIGHET vet

jeg ikke (når vet man det) men jeg TROR det er det.

Om det er bror-kjærlighet, sliter jeg litt, mildt sagt.

Som jeg skreiv tidligere,så har jeg hatt det på den måten jeg og. Det var så ille til tider at jeg ikke klarte at han tok på meg en gang, og sove på samme rom var utelukket. Hva som egentlig var grunnen vet jeg ikke,men det var faktisk nummeret før jeg reiste fra han. Men da jeg omtrent stod på dørterskelen og virkelig hadde innstilt meg på å bo alene,kom alt veltende over meg. Jeg klarte ikke reise. Jeg elsket han for høyt til det. Jeg ville heller ikke være alene,for ensomheten er enormt skremmende. Da jeg tenkte på hvor nær jeg faktisk var på å miste han,dukket varmen og forelskelsen opp igjen. Jeg tror noen forhold trenger et "kaldt sjokk" for å kunne puste liv i det igjen...Det virket i allefall på meg!

[Gjest Gjest nå..]

Jeg er i en slik situasjon nå. Har bedt om en sexfri periode og ikke noe sexprat/-gnål, men det fungerte ikke. Han fortsatte med sexprat/-gnål. Dette har vart noen mnd'er nå og gjort meg så lei han pga dette,så jeg vurderer flytte ut. Tåler ikke at han tar på meg lenger, så ser ingen annen løsning....

[Gjest *Sexy*Cat*]

Nei dette hørtes ikke greit ut.

Jeg har heldigvis aldri hatt det sånn, så jeg kan ikke gi særlig til råd nei. Håper bare du finner ut av det.

[Gjest Uten tenning]

Jeg orker heller ikke at han tar på meg hele tiden..

Han er slik som ligger masse nærhet, og det gjør ikke

jeg. Litt kosing er greit, men han fikler hele tiden.

Men nå har vi snakket sammen, og skal ha sex-fri

periode i to uker. I alle fall fra hans side, om jeg har

lyst, skal jeg ta initiativ. Og jeg VET at han kommer til

å holde det slik, veldig god og snill er han.

Som en skrev her om kaldt sjokk. Skjønner hva du

mener, er vel nesten helt likt slik jeg føler det, men

vil ikke dra for noe i verden. Men har vel ikke vært

helt på grensa der enda. Håper vi slipper det.

[Gjest datajente (i.i.)]

Så bra at dere har blitt enige om en slik periode og at han er smart nok til å holde seg i skinnet og gi deg tid. Lykke til!

[mandarin]

:trøste:

Føler med dere begge. Vi er i samme situasjon som dere, bortsett fra at hos oss er det han som har mistet tenningen etter knapt 2 år.

Det er så trist, så trist. Jeg elsker ham av hele mitt hjerte, og er livredd for å miste ham.

Vi har snakket om det, og jeg har sagt til ham hvordan jeg opplever dette, men at han skal få den tiden han trenger, så får han komme til meg for jeg klarer rett og slett ikke å ta flere initiativ og bli avvist. Det bryter meg fullstendig ned. Selvtiliten min er på bakkenivå for tiden.

Hos oss er det nå gått 1,5 mnd. Uten at jeg merker noen endring. Har det fint sammen eller.

Det som er vanskelig for oss som ikke har mistet lysten, er å forstå at dere fortsatt kan elsker oss, og vil være sammen med oss når dere ikke har lyst til å ha sex med oss..

Det er kjempetøft for meg. Tenker på det hele tiden, og rett som det er feller jeg en tåre når jeg er alene. Jeg prøver å ikke klenge, og la han ta initiativ til nærheten.

Men tankene dreier seg hele tiden om: Har han truffet en annen.. Er han ikke glad i meg lenger.. Hvor lenge vil det gå før han gjør det slutt.. Gjør han dette mot meg for at jeg skal gjøre det slutt med ham, så slipper ham..

Er dette begynnelsen til slutten.. Vet selv at jeg hadde det slik med min x de siste årene vi bodde sammen. Og grunnen der var at jeg rett og slett ikke var glad i ham som en kjæreste lenger.. Det var en lettelse da det var over.. Og nå er jeg redd for at det er det samme som skjer igjen. Bare at denne gangen er det jeg som står igjen med knust hjerte.

Så selv om dette er trist, synes jeg det var litt godt å se at selv om du har mistet den seksuelle tenningen, så er du fortsatt like glad i ham, og vil fortsatt være med ham. Håper det går seg til som en annen her inne skrev det hadde gjort for henne.

Det er ikke godt å være sprekkerferdig av kjærlighet som man ikke kan få gitt, fordi man ikke vil skremme den andre bort.. Men jeg vet også at det er ikke lett og se skuffelsen i øynene når man avviser.

[Gjest Anonymous]

Jeg er i en slik situasjon nå. Har bedt om en sexfri periode og ikke noe sexprat/-gnål, men det fungerte ikke. Han fortsatte med sexprat/-gnål. Dette har vart noen mnd'er nå og gjort meg så lei han pga dette,så jeg vurderer flytte ut. Tåler ikke at han tar på meg lenger, så ser ingen annen løsning....

Slike menn kan da ikke være spesielt intelligente?