Føler meg hatet på jobb. Skjønner ikke hvorfor

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt på jobb om dagen. Det er første faste jobben min etter endt utdannelse. Har jobbet her noen år. Hadde medarbeidersamtale som var lite hyggelig. 

Jeg opplever stadoig at kollegaer misforstår meg, svarer surt og at jeg blir snakket om. Det er flere hendelser som gjør at jeg gruer meg til å gå på jobb. Å nevne en høres teit ut for det er liksom småting hele tiden. 

Jeg er en stillle, rolig og litt sjenert jente. Men sier i fra og spør og har meninger. Jeg må bli litt varm i trøya først. Men her føles det som at jeg aldri klarer bli varm i trøya. 

Et eksempel fra i går:  Det forsvunnede møtereferatet.  For noen dager siden  lurte jeg på noe og fikk beskjed av en kollega at han visste det var tatt opp på møtet, men ikke hva det var kommet fram til. Han her er hyggelig mot alle. Jeg sa at jeg kunne sjekke møtereferatet.  Jeg leita på pcn etter møtereferat , men fant det ikke. Jeg lette også etter en perm disse skal ligge i, men fant det ikke. Så skjedde det noe og så måtte jeg gjøre noe annet. I går trengte jeg svaret på dette for å kunne gjøre jobben min, så jeg spurte ei jeg visste var på møtet om dette. Hun svarte surt at jeg fikk lese referat. Ikke vits å skrive referat når ingen gadd lese det!!! Jeg svarte åja, vet du hvor det ligger da? Det burde da JEG vkte som har jpbbet her så og så lenge... Hun begynte å lete , men fant det ikke hun heller. Jeg sto der og lurte på om hun hadde svaret siden jeg skulle visst det nå før møtet. Da fikk jeg til slutt svaret, men gnåling om møtereferatet og dårlig system på ting!  På medarbeidersamtalen tok sjefen opp dette og sa at jeg burde sette meg bedre inn i hvor slike ting ligger fordi det skaper frustrasjon hos kollegaene mine at jeg ikke vet slike ting! Jeg forklarte min versjon til sjefen og sa at jeg sikkert burde utdypet dette til kollegaen min. ( Nå høres jo dette utrolig dumt at, stor sak ut av ikke noe. ) 

Annen episode: Den nyansatte og ting jeg burde kunne.  Jeg skulle vise en nyansatt noe. Kollegaen min kommer inn mens jeg sier til nyansatte : ".... og det står det i permen som er her"  kollegaen min ser overasket ut ( har sett permen hva det gjelder) og sier dette skal da du kunne! Det må ALLE kunne som jobber her. Og rister oppgitt på hodet.  Dette vet jeg godt, men presterer å rødme og stotrer at det vet jeg jo jeg skulle bare vise hvor informasjonen ligger.. Kollegaen fikk jo ikke med seg at jeg hadde forklart dette og deretter viste permen. Jeg sliter skikkelig med å svare for meg. Føler jeg blir angrepet. Sjefen min tok opp dette på medarbeider samtalen og syntes at det er skummelt hvis jeg ikke kunne dette enda. 

Ofte er det ingen som sier hei når jeg kommer på jobb. Og folk svarer surt når jeg spør om noe. Jeg får beskjed om at jeg virker usikker fordi jeg spør , lite selvstendig fordi jeg ikke bruker permene. Det gjør jeg jo!!! 

Jeg har nesten ikke vært syk, aldri sykmeldt fra jobb. I fjord var jeg borte 3 dager med egenmeldibg pluss en dag med permisjon. Likevel sa en kollega åå har du vært LITT! forkjølet igjen nå? Ja eller jeg har ligget med halsbetennelse sa jeg. Det er så vanskelig å forklare, men undertonen her er liksom ikke noe hyggelig. Sjefen sa at hun hadde fått tilbakemelding på at jeg kanskje ikke var syk. 

Jeg skjønner at jeg må utstråle at jeg ikke kan jobben min eller et eller annet. Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt slik. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. 

Medarbeidersamtalen følte jeg bare ble dum. Jeg begynte å snakke og forklare, men fprklaringene som er sanne høres så dumme ut liksom. Hva gjør jeg? 

 

 

 

 

Anonymkode: f2c17...ee6

[AnonymBruker]

Annet eksempel var da kollegaen min snakket om slanking. At hun gjere skulle gått ned noen kilo. Jeg sa at jeg hadde gått ned 10 kilo på den og den måten. Og ga noe jeg tenkte på som tips. Det første jeg fikk beskjed om var at jeg trengte ikke gå ned. Jeg sa at å nei jeg var 10 kilo tyngre før. Jeg er fornøyd nå, men driver å trener for å opprettholdr. . Kanskje du vil bli med å trene? 

Hun sa at hun ikke trengte tips og virket bare brydd av å bli spurt om å bli med å trene. Overhørte deretter samtale mellom 2 amdre kollegaer : huff så klein stemning det ble da Kari spurte om treningen. Det er fint at HUN er flink, men det var litt taktløst.. 

Det er ikke enkelthendelsene i seg selv , men alle til sammen og  at jeg ikke kan åpne kjeften uten at det er feil som gjør at dette har blitt så vanskelig for meg. 

Anonymkode: 90b25...a3c

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt sånne kollegaer. Min taktikk ble å holde kjeft og ikke prate med de annet enn de gangene det var nødvendig for å kunne gjøre jobben min. Hilste ikke på de som ikke hilste på meg osv. Til slutt ble det de som tok initiativ til å hilse på meg. Noen tåler ikke at man svarer med samme mynt, da blir de usikre. 

Anonymkode: d140b...0a9

[AnonymBruker]

Dette er forresten ting fra de seneste ukene. Jeg ble hilst velkommen av en kollega som nyansatt 1 uka  ved å få fortalt at : det var en annen som hadde søkt jobben som var så flink. Synd at han ikke fikk den. 

Anonymkode: 90b25...a3c

[AnonymBruker]

Hørtes ut som du har kommet inn i en negativ sirkel. Er de andre på jobben mye eldre enn deg, eller vært der lenge? Inngrodde og sure? 

 

Jeg tror jeg ville sett meg etter en annen jobb. Det høres ut som at ting har satt seg, og jeg vet ikke om jeg hadde orket å endre på noe eller føle at alt man gjorde var feil uansett. 

Anonymkode: 75151...307

[Elghund]

Æsj, for noen små nisser.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt på jobb om dagen. Det er første faste jobben min etter endt utdannelse. Har jobbet her noen år. Hadde medarbeidersamtale som var lite hyggelig. 

Jeg opplever stadoig at kollegaer misforstår meg, svarer surt og at jeg blir snakket om. Det er flere hendelser som gjør at jeg gruer meg til å gå på jobb. Å nevne en høres teit ut for det er liksom småting hele tiden. 

Jeg er en stillle, rolig og litt sjenert jente. Men sier i fra og spør og har meninger. Jeg må bli litt varm i trøya først. Men her føles det som at jeg aldri klarer bli varm i trøya. 

Et eksempel fra i går:  Det forsvunnede møtereferatet.  For noen dager siden  lurte jeg på noe og fikk beskjed av en kollega at han visste det var tatt opp på møtet, men ikke hva det var kommet fram til. Han her er hyggelig mot alle. Jeg sa at jeg kunne sjekke møtereferatet.  Jeg leita på pcn etter møtereferat , men fant det ikke. Jeg lette også etter en perm disse skal ligge i, men fant det ikke. Så skjedde det noe og så måtte jeg gjøre noe annet. I går trengte jeg svaret på dette for å kunne gjøre jobben min, så jeg spurte ei jeg visste var på møtet om dette. Hun svarte surt at jeg fikk lese referat. Ikke vits å skrive referat når ingen gadd lese det!!! Jeg svarte åja, vet du hvor det ligger da? Det burde da JEG vkte som har jpbbet her så og så lenge... Hun begynte å lete , men fant det ikke hun heller. Jeg sto der og lurte på om hun hadde svaret siden jeg skulle visst det nå før møtet. Da fikk jeg til slutt svaret, men gnåling om møtereferatet og dårlig system på ting!  På medarbeidersamtalen tok sjefen opp dette og sa at jeg burde sette meg bedre inn i hvor slike ting ligger fordi det skaper frustrasjon hos kollegaene mine at jeg ikke vet slike ting! Jeg forklarte min versjon til sjefen og sa at jeg sikkert burde utdypet dette til kollegaen min. ( Nå høres jo dette utrolig dumt at, stor sak ut av ikke noe. ) 

Annen episode: Den nyansatte og ting jeg burde kunne.  Jeg skulle vise en nyansatt noe. Kollegaen min kommer inn mens jeg sier til nyansatte : ".... og det står det i permen som er her"  kollegaen min ser overasket ut ( har sett permen hva det gjelder) og sier dette skal da du kunne! Det må ALLE kunne som jobber her. Og rister oppgitt på hodet.  Dette vet jeg godt, men presterer å rødme og stotrer at det vet jeg jo jeg skulle bare vise hvor informasjonen ligger.. Kollegaen fikk jo ikke med seg at jeg hadde forklart dette og deretter viste permen. Jeg sliter skikkelig med å svare for meg. Føler jeg blir angrepet. Sjefen min tok opp dette på medarbeider samtalen og syntes at det er skummelt hvis jeg ikke kunne dette enda. 

Ofte er det ingen som sier hei når jeg kommer på jobb. Og folk svarer surt når jeg spør om noe. Jeg får beskjed om at jeg virker usikker fordi jeg spør , lite selvstendig fordi jeg ikke bruker permene. Det gjør jeg jo!!! 

Jeg har nesten ikke vært syk, aldri sykmeldt fra jobb. I fjord var jeg borte 3 dager med egenmeldibg pluss en dag med permisjon. Likevel sa en kollega åå har du vært LITT! forkjølet igjen nå? Ja eller jeg har ligget med halsbetennelse sa jeg. Det er så vanskelig å forklare, men undertonen her er liksom ikke noe hyggelig. Sjefen sa at hun hadde fått tilbakemelding på at jeg kanskje ikke var syk. 

Jeg skjønner at jeg må utstråle at jeg ikke kan jobben min eller et eller annet. Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt slik. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. 

Medarbeidersamtalen følte jeg bare ble dum. Jeg begynte å snakke og forklare, men fprklaringene som er sanne høres så dumme ut liksom. Hva gjør jeg? 

 

 

 

 

Anonymkode: 90b25...a3c

Du må begynne å svare de like hardt som de svarer deg. Ikke rødme og sotre. Bare bestem deg for å svare slik som de gjør. Jeg var litt som deg helt til jeg så at de liker meg jo ikke uansett. Så begynte jeg å sette ned foten. 

 

Anonymkode: f06be...3c5

[AnonymBruker]

Her har du kommet inn i en negativ spiral det er vanskelig å komme ut av. Nå høres det ut som de "leter" etter feil og tar ting du sier og gjør ille opp. Her ville jeg stått opp for meg selv i felles lunsj, og være ydmyk å forklare hvordan du føler deg oppfattet og at det aldri har vert meningen å tråkke noen på tærene, og at du er lei deg for hvordan du blir møtt. 

Om ikke- sett meg om etter ny jobb.. lykke til! Ikke greit å ha det sånn.

Anonymkode: 3ae57...433

[AnonymBruker]

1. I Norge er det sånn at den nyeste ansatte må initiere kontakt. Lik det eller ei - det er kutymen. Det er altså du som må ta initiativ til å si "hei" og "god morgen". Det er du som må skvise deg på de andre til dere har den kontakt du ønsker.

2. Når et menneske går i forsvar antar alle (helt naturlig) at det er fordi vedkommende har gjort noe galt. Du må altså aldri verken forklare eller gå i forsvar. Instinktet ditt sier "jeg må bli likt og antatt uskyldig!" men du må ignorere dette, for det får deg bare ut i trøbbel. Det du må tenke er "jeg vet at jeg har rett, og x eller y får gjøre seg blid igjen selv" og så bare trekker du på skuldrene av dem og fortsetter med ditt.

Det er trolig altså ikke sånn at kollegene dine misliker deg. Det er sånn at du sosialt tråkker i salaten for ofte og de responderer på denne salattråkkingen med å distansere seg fra deg.

Anonymkode: abe6d...91e

[AnonymBruker]

Det høres ut som et forferdelig arbeidsmiljø! Dine kolleger benytter enhver sjanse til å antyde at du er et null; normal tone er jo å anta nettopp at du kjenner infoen men også vil vise hvor den finnes, ikke rakke ned på deg overfor en nyansatt.

Forsto sjefen din versjon? Og at det egt er snakk om mobbing?

Jeg synes du skal gå inn for å bite fra deg. Bruke krefter på å forberede noen svar, for å sette deg i respekt. Eller ignorere dem.  

Har dere noen tillitsvalg el verneombud du kan snakke med om der fortsetter? Vet du om det gjelder flere? Virker på meg som du uforskyldt fikk en dårlig start, og at kollegene dine er veldig barnslige. 

Ril sist; organiser deg - om du ikke er det allerede. Godt å ha noen i ryggen og juridisk bistand om det skulle bli urettferdige 

Anonymkode: 022b8...cb0

[AnonymBruker]

For en kjip arbeidsplass, skulle tro de leter etter grunner for å hakke på deg. Jeg hadde begynt å svare med samme mynt, samtidig som jeg kikket etter et annet sted å jobbe. Sånn:
- Hvorfor er ikke møtereferatet gjort tilgjengelig for oss som ikke var der?? Hva er dette for en arbeidsplass?!! Jeg trenger informasjon om "det og det", kan noen som var der i det minste fortelle meg dette?
- Ja, jeg KAN de tingene som står i den permen, men jeg informerer den nyansatte om hvor hun kan finne denne informasjonen! Hvorfor har vi denne permen da egentlig, om det ikke er meningen at nyansatte skal kunne få lese i den?? Og kan du uansett slutte å blande deg, eller vil du ta over opplæringen? I så fall kan jeg finne noe annet å gjøre!
- Det siste året har jeg vært syk til sammen tre dager, jeg har ikke vært syk IGJEN, jeg har knapt vært annet enn frisk! Men for all del, neste gang kan jeg sende deg et bilde av termometeret jeg nettopp hadde oppi rompen, så kan du fortelle meg om feberen er høy nok til at jeg får bli hjemme. Hvis du ikke vil ta turen selv da, og ta tempen på meg?? Alt folk skal legge seg opp i!

Alternativt kommer en bruker med et godt forslag over her. Verneombud/tillitsvalgt.

Anonymkode: df580...113

[AnonymBruker]

Jeg har forresten fått tak i sjefen for en ny samtale da jeg til slutt sa ja og ha og ville fort ut derfra for ikke å begynne å gråte. Tenkte å forberede litt hva jeg skal si da . 

Anonymkode: 90b25...a3c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg vil bruke verneombudet på jobb fordi hun er jo med på dette. Er medlem i et fagforbund da.

Jeg har forsøkt å skulle svare med samme mynt, men det ligger liksom ikke i min natur. Og jeg blir liksom så overrasket til tider over kommentarene. Jeg regner ikke med at det skulle komme liksom. Så rekker liksom bare å tenke hæ hva var det egentlig vedkommede sa/mente nå... 

Anonymkode: 90b25...a3c

[AnonymBruker]

Sett mob på opptak ved neste møte..

Anonymkode: e06a3...346

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. I Norge er det sånn at den nyeste ansatte må initiere kontakt. Lik det eller ei - det er kutymen. Det er altså du som må ta initiativ til å si "hei" og "god morgen". Det er du som må skvise deg på de andre til dere har den kontakt du ønsker.

2. Når et menneske går i forsvar antar alle (helt naturlig) at det er fordi vedkommende har gjort noe galt. Du må altså aldri verken forklare eller gå i forsvar. Instinktet ditt sier "jeg må bli likt og antatt uskyldig!" men du må ignorere dette, for det får deg bare ut i trøbbel. Det du må tenke er "jeg vet at jeg har rett, og x eller y får gjøre seg blid igjen selv" og så bare trekker du på skuldrene av dem og fortsetter med ditt.

Det er trolig altså ikke sånn at kollegene dine misliker deg. Det er sånn at du sosialt tråkker i salaten for ofte og de responderer på denne salattråkkingen med å distansere seg fra deg.

Anonymkode: abe6d...91e

Enig i pkt. 1. Når det gjelder pkt. 2 - nei. Man må forsvare seg ofte i dagens arbeidsliv. Her skulle TS sagt til sin kollega :"Ja, jeg er klar over det, og jeg viste derfor nettopp ny kollega hvor permen befinner seg". Man skal aldri gi en millimeter så lenge man er sikker på at man har rett, da blir man bare tråkket på. Dagens arbeidsliv er sosialdarwinisme i praksis. 

Anonymkode: faec1...f26

[exictence]

Er ikke helt enig med over her som mener at man skal måtte forsvare seg. Når noen forsvarer seg er det ofte et tegn på at de faktisk har tatt feil. Man kan selvsagt forklare og oppklare sammenhengen, men ikke forsvare seg selv. Noen mennesker forsvarer seg fordi de er usikre og kanskje irriterte. Mest irritert på seg selv fordi de blir misforstått.

Så ja til Ab som skrev "Når et menneske går i forsvar antar alle (helt naturlig) at det er fordi vedkommende har gjort noe galt."

Så når en kollega kommer og blander seg og sier at dette må ALLE kunne. Så kunne Ts bare ha svart "Ja, og takk for opplysningen". Da hadde hun vist at hun tok det med et smil, og samtidig satt kollegaen litt på plass som blandet seg, og indikert at dette hadde du kontroll på og du visste hva du gjorde med å sette den nye personen inn i tingene.

 

[AnonymBruker]

Oi det har visst blitt to tråder av det samme. 

Jeg forsøker å svare med samme mynt uten å forsvare meg. Men jeg lykkes ikke. Jeg ser det ikke alltid komme og blir liksom litt satt ut. Og så begynner jeg å rødme uten at jeg får stoppet det og føler meg dum og misslykket. Flere ting skulle jeg ønske jeg kunne gått 3 timer senere og bare kjørt på og satt vedkommeze på plass . Men.. det blir liksom dumt det også. 

Anonymkode: f2c17...ee6

[AnonymBruker]

Jeg kan fint si hei først, men de andre sier ikke hei tilbake. 

Jeg forsøkte til og med å ta initativ til lønningspils, uten at noen virket interessert. 2 stk meldte seg på. Vi var ute vi altså, men.. 

Anonymkode: f2c17...ee6

[AnonymBruker]

40 minutter siden, exictence skrev:

Er ikke helt enig med over her som mener at man skal måtte forsvare seg. Når noen forsvarer seg er det ofte et tegn på at de faktisk har tatt feil. Man kan selvsagt forklare og oppklare sammenhengen, men ikke forsvare seg selv. Noen mennesker forsvarer seg fordi de er usikre og kanskje irriterte. Mest irritert på seg selv fordi de blir misforstått.

Så ja til Ab som skrev "Når et menneske går i forsvar antar alle (helt naturlig) at det er fordi vedkommende har gjort noe galt."

Så når en kollega kommer og blander seg og sier at dette må ALLE kunne. Så kunne Ts bare ha svart "Ja, og takk for opplysningen". Da hadde hun vist at hun tok det med et smil, og samtidig satt kollegaen litt på plass som blandet seg, og indikert at dette hadde du kontroll på og du visste hva du gjorde med å sette den nye personen inn i tingene.

 

Vel, når ikke noe annet nytter (høflig oppklare misforståelsen, ta initiativ til å skape et bedre arbeidsmiljø) så er er forsvar det eneste man har igjen. Jeg tar ikke en femtiøring for å være en drittsekk hvis situsasjonen krever det. Det er selvsagt ikke det første jeg gjør på jobb i det hele tatt - det tar lang tid å få meg til en drittsekk - men det kommer hvis respekten ikke er der. 

Anonymkode: faec1...f26

[AnonymBruker]

Hadde ts svart litt ironisk tilbake når hun viste den nyansatte permen, kan man banne på at dette hadde endt opp hos sjefen som at "ts skaper dårlig arb.miljø" eller noe annet vissvass.

Sålenge man viser et fnugg av usikkerhet eller underdanighet og ikke har albuene ute fra 8-16 så kan man regne med å bli overkjørt og misforstått.

Hvordan er rutinene ellers på jobb, ts? Er det god ledelse der? Kjenner meg igjen i din situasjon, der folk er mer opptatt av å redde sin egen ræv enn å arbeide samme.

Og btw, til dere som sier en blir tolket som å ha gjort noe feil når en forsvarer seg; hva med dama som nektet å høre på når ts sa hun ikke fant møtereferatet? Det er liksom helt greit det da....

Anonymkode: 13ef5...721