Bli elsket for den man er Vs fikse seg selv.

[AnonymBruker]

Det er jo spørsmål som går igjen. Enkelte har en adferd som gjør at en sliter med å få kjæreste eller at forholdene tar slutt raskt. Eksempel er kanskje ekstrem sjalusi, høyt temperament. 

Kan man få gode forhold selv om en beholder disse karaktertrekkene? At man finner noen som elsker en for den en er.  Eller er det sånn at før eller siden så fører enten adferden til at forholdet enten blir ræva eller at det blir slutt?

 

Anonymkode: db627...545

[stan]

Noen karaktertrekk er nok vanskelig for en kjæreste å akseptere i lengden. 

Men jeg tenker at det gjelder egentlig begge deler samtidig. Man bør jo uansett prøve å være den beste versjonen av seg selv. Ja til og med prøve å forbedre seg. 

Da er det jo også mye lettere å elske en som en er. 

[AnonymBruker]

Men hvis man er ekstremt sjalu, blir lett veldig sint. Er det ikke mye bedre for den personen, å jobbe med det, og få det bedre med seg selv.

Jeg er selv blitt 40 år, og prøver hele tiden og bli ett bedre menneske. Men perfekt blir jeg jo ikke av den grunn. Jeg veier 5 kg for mye, jeg er litt rotete, har det rent da, og jeg kan være litt skravlete, sikkert noen andre feil med meg og. Men det er ting jeg har akseptert. Og tenker det er bedre, at mannen velger meg nå som jeg veier 5 kg for mye. Enn at jeg skal slanke meg, finne mannen, legge på meg igjen, så liker han det ikke. For jeg har slanket meg utrolig mange ganger, og funnet ut at kroppen min, og jeg trives godt her. Samme med det at jeg er rotete, jeg har virkelig prøvd å få det helt strøkent, men det ligger nok ikke i meg. Men jeg ønsker å ha det rent, og det er snakk om litt rot, ikke noe som flyter. Og tenker at da passer ikke jeg sammen med mannen, som har støv på hjernen. For han vil hate mitt rot.

Anonymkode: 3d526...627

[Gjest GT-R]

Ser jo hvor mange damer som er sammen med psykopater, så det er nok høyst mulig 

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Men hvis man er ekstremt sjalu, blir lett veldig sint. Er det ikke mye bedre for den personen, å jobbe med det, og få det bedre med seg selv.

Jeg er selv blitt 40 år, og prøver hele tiden og bli ett bedre menneske. Men perfekt blir jeg jo ikke av den grunn. Jeg veier 5 kg for mye, jeg er litt rotete, har det rent da, og jeg kan være litt skravlete, sikkert noen andre feil med meg og. Men det er ting jeg har akseptert. Og tenker det er bedre, at mannen velger meg nå som jeg veier 5 kg for mye. Enn at jeg skal slanke meg, finne mannen, legge på meg igjen, så liker han det ikke. For jeg har slanket meg utrolig mange ganger, og funnet ut at kroppen min, og jeg trives godt her. Samme med det at jeg er rotete, jeg har virkelig prøvd å få det helt strøkent, men det ligger nok ikke i meg. Men jeg ønsker å ha det rent, og det er snakk om litt rot, ikke noe som flyter. Og tenker at da passer ikke jeg sammen med mannen, som har støv på hjernen. For han vil hate mitt rot.

Anonymkode: 3d526...627

Enig med deg og klart man kan ha et godt forhold om an veier 5 kg for mye eller ikke har det helt strøkent i huset. Tenkte mest på de som har litt større problemer.  F.eks det med ekstrem sjalusi og temperament. For meg virker det vanskelig å få til et bra forhold på en sånn grunnmur. Enig i at man bør fikse diss tingene for sin egen del også. 

1 minute ago, GT-R said:

Ser jo hvor mange damer som er sammen med psykopater, så det er nok høyst mulig 

Ja, men det er jo ikke gode forhold. 

TS

Anonymkode: db627...545

[Gardermobanen]

Tviler på at slike forhold pleier å fungere. Men har en kompis som er sammen med en slik dame. Han får det utrolig nok til å fungere. Verste synes jeg er at dama ikke helt forstår hvor heldig hun er som har en mann som klarer å holde hodet kaldt uansett hva hun finner på. 

Tror ikke det er mange som klarer å balansere det å  ikke være tøffel samtidig som de ikke lar seg irritere av å være sammen med en som regelmessig virker mentalt ustabil. 

[AnonymBruker]

Det er nok litt for "spesielt interesserte". 

Mine kjærester går andre veien, for hver gang jeg får ny kjærste blir det mindre drama queen 😂 Litt færre raserianfall og ødelagte møbler/klær osv. 

Jeg jobber med meg selv og forventer at andre gjør det. Små ting får man prøve å overse. Ingen er perfekt, men jeg forventer en hverdag som fungerer og å ikke være redd for å dra hjem. 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke kan date noen som har store mentale problemer/ vanskelig personlighet. Jeg blir helt sprø av det. En liten depresjon etc går greit. Men å være sammen med en som er dypt deprimert er et lite helvete, og den andre får i verste fall trekk som en psykopat som ikke orker at andre er lykkelige. Jeg vet eksen jobber med seg selv, men han har store issues. 

Vi vet nok ikke alt om andres forhold. Bedre å se på seg selv

Anonymkode: 0af3a...d05

[Filippa]

Alle mennesker må jobbe med seg selv og sine reaksjoner når de har negativ adferd som virker destruktivt og negativt på seg selv og andre. Det er ikke sånn at man bare skal sitte å godta at man er en drittsekk, en kontrollerende sjalu personer, en krenkende sint atferd osv.

[Elaine Marley]

Ja, man kan prøve å forbedre seg. Ingen blir perfekt, men enkelte ting kan man jobbe med og forbedre. 

Ikke alle har like god selvinnsikt da. 

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig at voksne folk burde ha selvinnsikt til å innse forskjellen mellom det som burde endres og det som er kjernen av en person. Sykelig sjalusi bør være en selvfølge at man jobber med, mens andre ting f.eks er rett og slett måten personen ER. 

Anonymkode: ed05d...495

[-Ishtar-]

Min erfaring er at det er lettere å elske / holde på følelsene for noen som har selvinnsikt og har evnen til å si unnskyld og ser sine egne feil og begrensninger. Noen som forsøker å lære av sine feil og bli en bedre partner.

Jeg har så umåtelig mer tålmodighet overfor en partner som er ydmyk, fremfor en som er standhaftig og arrogant og krever at jeg aksepterer ham sånn som han er ellers så kan jeg bare dra min vei.

Det er også lettere å akseptere feil hos den andre om den andre er villig til å høre tilbakemeldinger på hvordan slik oppførsel påvirker meg/ forholdet vårt. 

 Jeg tror det er en fantasi de fleste har; en slags forventning om at den rette skal elske en akkurat som en er. Det er nok litt annerledes i virkeligheten... når det er sagt så har jeg elsket en fyr som hadde maaaaange issues, og jeg ble hos ham i mange år og prøvde oppriktig å akseptere ham som han var, men tilslutt greide jeg bare ikke leve med ham i lengden. På grunn av at det går utover egen livskvalitet og meg som menneske (ikke vold bare så det er sagt).

Jeg tror at i et voksent og bevisst forhold som er sunt er begge parter klar over at de påvirker hverandre og de tar ansvar for sin oppførsel og sine følelser.