Mennesker som er uvenner med "alle"

[AnonymBruker]

For det første, det er helt normalt å ha hatt en eller annen uvenn gjennom livet, det er ikke det jeg snakker om her. Mener mennesker som snakker stygt om og henger ut omtrent alle de møter, og klarer å være i feider med noen overalt de ferdes. Kort sagt, mennesker som ikke har noe godt å si om noen, og få har noe godt å si om dem. Hva er det som driver dem? 

Anonymkode: 2245b...aad

[Forundret..]

Sikkert følelser og en vrang måte å uttrykke dem.

Ikke alle som er sosialt anlagt.

[Daniel123]

Personlighetsforstyrrelser.

[Gjest NotNaomi]

Mest sannsynlig misliker de seg selv mest. Da er det lett å "gå på"andre. Og det blir lett å havne i diskusjon med dem. Noen ser ut til å elske konflikter og drama,men jeg tror som nevnt at det i bunn og grunn handler om selvforakt mest av alt.

[Forundret..]

Akkurat nå, Daniel123 skrev:

Personlighetsforstyrrelser.

Stemmer sikkert for noen men er nok ikke forklaringen ved alle.

Vet om en gammel mann som har opplevd årene etter krigen, sult, missbruk osv osv. Han kom seg opp og frem. Ble skilt, mista barna o.l Endt opp som en skikkelig bitter kar som rakker ned på alt og alle. Tror ikke det er noen forstyrrelser hos ham, heller en hel haug med innestengte såre følelser som gnager.

[Trolltunge]

Jeg har en kusine som er slik. Det vil si at hun gjerne kan være begeistret for noen en stund, men sliter dem ut med drama og å alltid være i konflikt med så mange. Når de da trekker seg unna blir de også stemplet som at de har problemer, svikter og er drittsekker. 

Hun er vokst opp med en mor som var ustabil og laget drama med alle. Hun tror vel at det er normalt, tenker jeg. Har aldri lært hva som burde være normalt. Har nok også en dårlig selvfølelse, og "håndterer" det ved å finne feil ved andre.  

[AnonymSjiraff]

Har en bekjent som er sånn.  Han er en som veldig fort føler seg urimelig behandla samtidig som han har kort lunte. Skal veldig lite til før han skjeller folk ut.  Samtidig som han ikke har forståelse for at andre ser på han som årsaken til problemet.  Uansett hvor mange han krangler med så er det alltid deres feil. Selv om en nøytral part prøver å forklare han situasjonen så ender han bare opp med å nekte å høre.  Han føler seg kun angrepet om noen prøver å forklare han situasjonen uansett hvor nøytralt språk som brukes. 

Han kan også si veldig mye upassende og selv tro at han er morsom.  

Det er jo ikke noe gøy for han heller for han klarer jo ikke å holde på jobber eller ha venner. Vet ikke  om han får gjort så mye med problemet heller.  Han har noen permanente diagnoser og han vokste opp med en fraværende far og en mor som slet med tunge nok diagnoser til at hun har vært tvangsinnlagt. 

Trist for det er jo ikke lett å synes synd på en som oppfører seg som han. På den andre siden virker det ikke som om han klarer å endre seg heller. 

Endret 27. august 2017 av AnonymSjiraff

[Sirah]

Sånne mennesker bør gå i seg selv. Det er som oftest ikke noe galt med "alle andre". Å ha en uvenn eller to er helt normalt, men når man misliker 90% av menneskeheten? Sånn virkelig misliker... Slike mennesker skremmer meg og jeg prøver å holde meg unna.

[Gjest Anonymus Notarius]

Dramaqueens (eller -kings)... 

[Eneri]

Tror noen har for lite ' mening' i livet sitt og bare ELSKER å skape drama og krangler, for da skjer det ihvertfall noe. Slitsomme folk, holder meg unna slike. 

[Gjest Ingenting2]

9 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg har en kusine som er slik. Det vil si at hun gjerne kan være begeistret for noen en stund, men sliter dem ut med drama og å alltid være i konflikt med så mange. Når de da trekker seg unna blir de også stemplet som at de har problemer, svikter og er drittsekker. 

Hun er vokst opp med en mor som var ustabil og laget drama med alle. Hun tror vel at det er normalt, tenker jeg. Har aldri lært hva som burde være normalt. Har nok også en dårlig selvfølelse, og "håndterer" det ved å finne feil ved andre.  

Lurer på om kusina di er en venninne av meg.... 

[AnonymBruker]

Noen mennesker lager drama for sport fordi de kjeder seg og syns det er underholdende rett og slett.

Men de aller fleste om går under den beskrivelsen har vel helst opplevd mye svik, går raskt i forsvar eller til angrep fordi de har fått problemer med å stole på andre av ulike grunner. 

Anonymkode: af6fa...a52

[AnonymBruker]

Ja det er ille med slike som skal krangle og diskutere alt mulig og som projiserer absolutt alle egne negative trekk over på andre, eller ikke har nok forståelse i pannelappen til å ta innover seg hvordan de fremstår som faktiske djevler for dem som ser alle sidene deres.

 Folk som kan finne på å si de styggeste ting til andre fordi de mener andre fortjener det for noe de ikke har noe med å gjøre og blander seg inn i andres saker og samtidig tråkker ned andre som ikke har gjort dem noe. Holder meg unna slike jeg altså. 

Anonymkode: 77917...37d

[AnonymBruker]

Haha. Kjenner meg litt igjen.. er ikke akkurat sånn at jeg lager drama og konflikter da eller er "aktivt" uvenner med mange! Men veldig få jeg virkelig liker... De fleste mennesker bare tolerer jeg, og misliker også veldig mange. Mer enn normalt er jeg sikker på, er i alle fall en person jeg ikke tåler i omtrent en hver situasjon jeg er i f.eks jobb, forskjellige grupper i studier etc., sosiale situasjoner.. Ikke på den måten at jeg vil krangle med dem men synes de er så sykt dumme, uinteressante, irriterende, hater å måtte omgåes de..

Vet ikke hva som er grunnen til at jeg er sånn. Noen er kanskje bare lite omgjengelige? Prøver ikke å lage krangler eller drama da, bare forsøker å ignorere de jeg ikke liker eller være høflig det jeg må (jobb og sånt). 

Anonymkode: 68992...60b

[Trolltunge]

2 minutter siden, canacas skrev:

Lurer på om kusina di er en venninne av meg.... 

Ja da er hun neppe venninne for livet, for å si det slik. 

Det er vel (for) mange slike, men har du en slik venninne er det antagelig best å trekke seg pent og rolig ut. Tviler på at slike blir bedre med årene. Min kusine er iallefall blitt verre og verre. Jeg orker henne ikke lenger, så nå er jeg også på svarteliste. Alle vet hvordan hun er, så jeg må si at det plager meg minimalt at hun snakker dritt om meg. Kanskje noen ukjente biter på, men de kjenner meg jo uansett ikke, så det bryr jeg meg ikke om. Dessuten er jeg noe slikt som nr 305 på svartelisten, så jeg er neppe den hun snakker mest om. 

[Gjest Ingenting2]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ja da er hun neppe venninne for livet, for å si det slik. 

Det er vel (for) mange slike, men har du en slik venninne er det antagelig best å trekke seg pent og rolig ut. Tviler på at slike blir bedre med årene. Min kusine er iallefall blitt verre og verre. Jeg orker henne ikke lenger, så nå er jeg også på svarteliste. Alle vet hvordan hun er, så jeg må si at det plager meg minimalt at hun snakker dritt om meg. Kanskje noen ukjente biter på, men de kjenner meg jo uansett ikke, så det bryr jeg meg ikke om. Dessuten er jeg noe slikt som nr 305 på svartelisten, så jeg er neppe den hun snakker mest om. 

Vi omgås ikke så mye lenger. Jeg orker ikke. 

[AnonymBruker]

Tror det er ubrukelige folk som ikke har noe positivt å tilføye samfunnet. Det vet de nok selv. Så eneste måten de får hevdet seg selv. Er å rakke ned på andre de er misunnelige på.

Anonymkode: 21832...e2b

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første, det er helt normalt å ha hatt en eller annen uvenn gjennom livet, det er ikke det jeg snakker om her. Mener mennesker som snakker stygt om og henger ut omtrent alle de møter, og klarer å være i feider med noen overalt de ferdes. Kort sagt, mennesker som ikke har noe godt å si om noen, og få har noe godt å si om dem. Hva er det som driver dem? 

Anonymkode: 2245b...aad

Vet du hva, jeg er en person som kan gå under denne beskrivelsen. Dette skriver jeg som dere sikkert skjønner ikke for å få slengt masse dritt etter meg, jeg bare velger å være åpen og ærlig. Jeg har alltid vært veldig underdanig etter oppveksten min og attpåtil svært sensitiv og følsom, og misforstår ofte det som blir sagt på grunn av at jeg også innimellom sliter med å forstå sosiale sammenhenger, kontekster og får ikke med meg vesentlig informasjon. Så jeg har ofte endt opp med å bli lei meg, såret og sende feil signaler til andre. Ikke fordi jeg velger det selv, for det er ikke noe annet jeg heller vil enn at folk skal like meg og at jeg skal ha venner rundt meg. Men jeg har liksom aldri fått det helt til. Folk opplever meg blant annet som krass når jeg overhodet ikke har ment å være det, og så videre. Noen mennesker ser også svakhetene mine og utnytter seg av det, særlig jenter (er jente selv). På bachelorutdanningen var det veldig dårlig miljø i klassen vår, og noen av jentene brukte slike hersketeknikker med baksnakking og latterliggjøring så jeg ble upopulær fordi jeg reagerte etter mine perspeptoriske evner. Mange klarer å skille ting fra hverandre og være rasjonelle når de opplever dette, men ikke jeg. 

Så da har jeg noen få gode venner, men er nok ikke den som alle liker. Jeg er fryktelig lei meg for at jeg må være en person som andre kan definere som vanskelig og tverr, når det eneste jeg prøver på er å bli oppfattet som det motsatte. 

Og vær så snill, ikke overfortolk det jeg skriver det er så mye mer enn bare det lille jeg skriver her... 

Anonymkode: b3f72...a6b

[AnonymBruker]

PS! Jeg snakker ikke stygt om andre. 

Hilsen meg over her 

Anonymkode: b3f72...a6b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, jeg er en person som kan gå under denne beskrivelsen. Dette skriver jeg som dere sikkert skjønner ikke for å få slengt masse dritt etter meg, jeg bare velger å være åpen og ærlig. Jeg har alltid vært veldig underdanig etter oppveksten min og attpåtil svært sensitiv og følsom, og misforstår ofte det som blir sagt på grunn av at jeg også innimellom sliter med å forstå sosiale sammenhenger, kontekster og får ikke med meg vesentlig informasjon. Så jeg har ofte endt opp med å bli lei meg, såret og sende feil signaler til andre. Ikke fordi jeg velger det selv, for det er ikke noe annet jeg heller vil enn at folk skal like meg og at jeg skal ha venner rundt meg. Men jeg har liksom aldri fått det helt til. Folk opplever meg blant annet som krass når jeg overhodet ikke har ment å være det, og så videre. Noen mennesker ser også svakhetene mine og utnytter seg av det, særlig jenter (er jente selv). På bachelorutdanningen var det veldig dårlig miljø i klassen vår, og noen av jentene brukte slike hersketeknikker med baksnakking og latterliggjøring så jeg ble upopulær fordi jeg reagerte etter mine perspeptoriske evner. Mange klarer å skille ting fra hverandre og være rasjonelle når de opplever dette, men ikke jeg. 

Så da har jeg noen få gode venner, men er nok ikke den som alle liker. Jeg er fryktelig lei meg for at jeg må være en person som andre kan definere som vanskelig og tverr, når det eneste jeg prøver på er å bli oppfattet som det motsatte. 

Og vær så snill, ikke overfortolk det jeg skriver det er så mye mer enn bare det lille jeg skriver her... 

Anonymkode: b3f72...a6b

Det beste for sjelsfreden er å ikke si et eneste vondt ord om noen. Da kan ingen ta deg på noe.

Anonymkode: 7a139...6db