Skulle jeg bli værende?

[AnonymBruker]

*Sukk* Jeg vet at det finnes mange tråder her inne på dette temaet, men her kommer enda en. 

Vi var en gjeng som gikk i samme klasse. Jeg er født sent på året, og var da den yngste. Jeg var den som de andre hadde det veldig gøy med. Jeg var lettlurt, spesielt de første åra på barneskolen. De kunne si hva som helst, og jeg gikk på hver gang.. Jeg var alltid siste som fikk komme til ordet, men jeg hadde som regel ikke noe jeg skulle ha sagt. Jeg måtte følge de. Spesielt hun ene som var 1 år eldre enn meg hadde veldig innvirkning på meg (født sent på året året før, men gikk i vår klasse). Hun kunne manipulere meg til hva som helst og var ekspert på å gi meg dårlig samvittighet om jeg strittet i mot.

Jeg begynte å bli litt mer på vakt etter jeg fant ut en rekke ting de andre hadde skjult for meg. Hva mer er det jeg ikke har fått med meg? Jeg begynte da å legge merke til hvordan jeg ble snakket til, og hvordan de andre nermest skiftet personligheter etter hvem som var rundt dem. Det var vanskelig å forholde seg til, for det kunne være samtaler om hvor stygg og fæl og tjukk i hue en person kunne være, frem til vedkommende kom gjennom døra og var den nye bestevennen. Jeg ble nesten stum av det, da jeg en gang røpet noe 1 person i gjengen ikke måtte vite om (de informerte ikke meg om hvor hemmelig dette var, så jeg kunne jo heller ikke vite at det ble helt krise..) Fy så de klikket på meg.. Jeg skjønner det fortsatt ikke i dag. 

Jeg ble en svært stille person. En observatør. Jeg begynte å komme hjem med en klump i magen, en vond følelse, hver dag etter skolen. Hvorfor var jeg ikke god nok for dem? Hvorfor bruker de meg kun til syndebokk og et underholdningsobjekt? Var jeg virkelig så dum? Jeg husker jeg fikk grei beskjed; Jeg var ute av gjengen om jeg ikke gjorde nøyaktig som de sa. Da begynte jeg å trekke meg tilbake. Men før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt på meg 45kg. Jeg hadde ubevisst trøstespist i nesten 2 år. 

Jeg tok tilslutt mot til meg og sa i fra om at jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på. Min manipulerende venninne ble dritsur og mente jeg løy for oppmerksomhet. Hun hadde aldri gjort eller sagt noe galt. Hun klarte å vri det rundt til at jeg nok en gang ble fremstilt som en dum blondine ingen brydde seg om. Dårlig samvittighet satt jeg åsså igjen med etter det som hun mente var en feilaktig ond anklage. Når jeg tenker på det i ettertid så var det ingen andre som reagerte da jeg sa i fra...? Men samtidig minsket det også på kontakten fra de alle sammen. 

Etter at jeg hadde klart å holde meg unna i nesten 1 år, var det rett og slett begynt å føles ganske så befriende. Jeg slappet mer av, i allefall en liten stund, helt til den dagen de kom overraskende på meg på butikken. Jeg stod med nesen i handlelisten, men kikket tilfeldig opp. Altså, om blikk kunne drepe.... Det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Aldri følt meg så redd og liten noen gang. Men jeg fikk da en gang for alle bekreftet at de ikke savnet meg, og at jeg gjorde riktig i å kutte de ut. 

Det som plager meg er at det fortsatt, etter 17 år, er folk som spør og graver om jeg fortsatt snakker med de, og om det ene og andre.. Virker som der er mange som ikke "respekterer" at jeg kuttet dem, at jeg var hårsår og måtte da tåle såpass... Kom mange tanker veltende nå som jeg er nysingel igjen. Eksen taklet dårlig at jeg ikke klarte å kvitte meg med alle kiloene, og kommenterte hver eneste bit jeg tok ( han er ikke så liten selv akkurat, men det er en annen sak).  

Men jeg vet ikke jeg, kjære KG, til du som har giddet lese så langt; Burde jeg bitt tenna sammen og latt det fare? Blitt værende i denne gjengen? Jeg føler selv at jeg har det bedre uten de, men flere rundt meg virker å være uenig.

Anonymkode: bb65e...5fe

[AnonymBruker]

Eeeehhhh nei, du trenger ikke slike giftige personer rundt deg. Hva andre mener er revnende likegyldig. Samle heller på snille folk!

Anonymkode: e658c...441

[AnonymBruker]

17 minutes ago, AnonymBruker said:

Eeeehhhh nei, du trenger ikke slike giftige personer rundt deg. Hva andre mener er revnende likegyldig. Samle heller på snille folk!

Anonymkode: e658c...441

Takk :-) 

Det har nok påvirket meg ganske mye å vokse opp sammen med de. Dette med å føle at man er god nok, og å ha selvtillit, er noe som går veldig opp og ned for meg. Med bruddet nå så gikk det litt nedover igjen.. Men jeg jeg må jo bare jobbe meg opp igjen, og kanskje blir det litt enklere å ha fokus på meg selv, nå som jeg faktisk bare har meg selv å tenke på. 

Ts

Anonymkode: bb65e...5fe