Jeg har et problem

[Gjest Anonymous]

Vel, det er litt tungt å innrømme. Men jeg har vært utfor et særdeles stygt samlivsbrudd for 2,5 år siden. Nå har jeg fått meg en kjæreste og vi har vært sammen i 6 måneder. Vi har det veldig bra og jeg er forelsket og kjenner kjærligheten komme mot meg igjen, MEN!!!! Så er det sånn at jeg er så usikker på meg selv, på han, på alt. At jeg nå har begynt å få litt kontakt med en bekjent som viser intresse for meg. Sjarmerende fyr som gir meg oppmerksomhet. Det er ikke det at jeg mangler dette, for jeg er gjenomsnittlig pen. MEN det er som om jeg må ha noe på "lur" hvis det skal skjære seg..for jeg vil ikke atter en gang få en midt i tryne...jeg vet dette høres helt harry og fjernt ut. Men det er et problem for meg. hva skal jeg gjøre? Alt er perfekt i det forholdet jeg er i...men det er akkuat som jeg søker noe mer..,sånn i bakhånd!!

[glaciera]

Kjærlighet er risikosport. Du får ikke mer igjen enn du investerer, men noen ganger mister du alt du har lagt ned. Hardt men sant, og ikke så mye å gjøre med.

Det er kjipt og urettferdig av deg å holde to karer på gress og du burde ikke gjøre det, men det vet du såklart.

Din usikkerhet og frykt for å satse og trå feil er det bare du som kan gjøre noe med. Det er ikke de to mennenes ansvar eller skyld at du har blitt såret før. Hvis du ikke tør å gi det som kreves av deg selv, bør du kanskje vente med å inngå i et nytt forhold enda litt til.

(Og du - du har vel strengt tatt fortjent å finne noen som oppsluker deg så voldsomt at du ikke kan behandle det med en slik rasjonalitet?)

Lykke til!!

[Shoegal]

skjønner at du har tanker som gjør at du holder igjen. men jeg kan ikke tro at forholdet kan bli ordentlig bra hvis du ikke klarer å glemme det som har skjedd før. dette er et nytt forhold, med blanke ark, og du er nødt til å gå inn i det med hele ditt hjerte hvis det skal fungere.... tror jeg, da...

[Gjest Anonymous]

Har vært med på det samme - særdeles fælt samlivsbrudd og så traff jeg en jeg ble hodestups forelska i et drøyt halvår etterpå.

Var også livredd for å oppleve det samme igjen, men kom frem til følgende: Jeg har mer å tape på å ikke tørre satse - kan miste noe som kan bli veldig veldig fint. Derfor gikk jeg inn i det uten forbehold og med hele meg uten noe "nødutgang", noe jeg ikke har angret på: Vi har vært sammen i to år, bodd sammen i ett og snakker om å få barn om ikke så alt for lenge og har det utrolig fint!

Den største feilen en gjør er ikke å satse på noe som går galt, men alle sjanser man lar gå forbi uprøvd!