Tvinger dere barnet til å spise mat de brekker seg av?

[AnonymBruker]

Søsteren min har to barn 1 år og 3 år. 
I dag skulle minstebarn få smake noe nytt. Han brakk seg så tårene sprutet. Søsteren min fortsatte å gi han mat, med tvang. Tok en sjokoladebit foran munnen for at han skulle gape opp. Også trykte hun inn skjeen med babymaten.  Tvang det i han helt til han spydde utover stolen sin. Jeg ble så sint at jeg måtte gå. Jeg ville ikke rope og brøle foran barna. Så jeg sa bare "Det her vil jeg ikke sitte å se på, ring meg når barna har lagt seg". Fikk så et "Skjerp deg" slengt etter meg. Hun så at jeg ble sint på grunn av oppførselen hennes, så hun forsto hvorfor jeg dro. Jeg ba hun om å stoppe flere ganger før han spydde også. 

Hva tenker dere om dette? Det å gi småbarn mat de absolutt ikke liker? Som de brekker seg av, sitter å hylgråter fordi de ikke liker maten?
Min mening er at dersom barnet sier "Jeg liker ikke" også begynne å gråte før barnet har prøvd. Da er det greit å pushe på litt. Ikke true med verken det ene eller det andre. Bare mase litt ekstra for å få barnet til å smake. 
Dersom barnet, uavhengig av alder, brekker seg av maten og begynner å gråte. Da stopper man å gi barnet mat. Du tvinger ikke et barn til å spise mat de ikke liker. En 10 åring for eksempel kan slå seg vrang ved middagsbordet. De liker f.eks blomkålsuppe, men den dagen så vil de ha hamburger eller pizza. Så barnet vil da rope og hyle og si "jeg liker ikke". Da er det greit å si "Spis maten din eller ta deg en brødskive" men ikke kom med trusler og slikt. Det synes jeg er helt feil. Jeg synes brødskive er et greit alternativ, dersom det er snakk om mat som barnet egentlig liker. Det at eldrebarn gråter krokodilletårer for å få viljen sin, bytte ut fisk (som de egentlig liker) med noe annet, da er det greit å si "spis opp maten din eller ta deg en brødskive". Hvis barn gråter ekte tårer og blir helt ifra seg, fordi du tvinger barnet til å spise noe nytt de ikke liker.. det blir helt feil. 

Usikker på hvordan jeg skal ta dette med søsteren min. Beklage og si at jeg burde ikke blande meg oppi dette... eller stå på mitt og si "Det er dine barn, men jeg synes ikke slik oppførsel er greit"..?

Snublet over denne videoen for noen uker siden. Den viser hva jeg aldri vil gjøre mot mine barn. 

 

Anonymkode: 689c6...98f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min har to barn 1 år og 3 år. 
I dag skulle minstebarn få smake noe nytt. Han brakk seg så tårene sprutet. Søsteren min fortsatte å gi han mat, med tvang. Tok en sjokoladebit foran munnen for at han skulle gape opp. Også trykte hun inn skjeen med babymaten.  Tvang det i han helt til han spydde utover stolen sin. Jeg ble så sint at jeg måtte gå. Jeg ville ikke rope og brøle foran barna. Så jeg sa bare "Det her vil jeg ikke sitte å se på, ring meg når barna har lagt seg". Fikk så et "Skjerp deg" slengt etter meg. Hun så at jeg ble sint på grunn av oppførselen hennes, så hun forsto hvorfor jeg dro. Jeg ba hun om å stoppe flere ganger før han spydde også. 

Hva tenker dere om dette? Det å gi småbarn mat de absolutt ikke liker? Som de brekker seg av, sitter å hylgråter fordi de ikke liker maten?
Min mening er at dersom barnet sier "Jeg liker ikke" også begynne å gråte før barnet har prøvd. Da er det greit å pushe på litt. Ikke true med verken det ene eller det andre. Bare mase litt ekstra for å få barnet til å smake. 
Dersom barnet, uavhengig av alder, brekker seg av maten og begynner å gråte. Da stopper man å gi barnet mat. Du tvinger ikke et barn til å spise mat de ikke liker. En 10 åring for eksempel kan slå seg vrang ved middagsbordet. De liker f.eks blomkålsuppe, men den dagen så vil de ha hamburger eller pizza. Så barnet vil da rope og hyle og si "jeg liker ikke". Da er det greit å si "Spis maten din eller ta deg en brødskive" men ikke kom med trusler og slikt. Det synes jeg er helt feil. Jeg synes brødskive er et greit alternativ, dersom det er snakk om mat som barnet egentlig liker. Det at eldrebarn gråter krokodilletårer for å få viljen sin, bytte ut fisk (som de egentlig liker) med noe annet, da er det greit å si "spis opp maten din eller ta deg en brødskive". Hvis barn gråter ekte tårer og blir helt ifra seg, fordi du tvinger barnet til å spise noe nytt de ikke liker.. det blir helt feil. 

Usikker på hvordan jeg skal ta dette med søsteren min. Beklage og si at jeg burde ikke blande meg oppi dette... eller stå på mitt og si "Det er dine barn, men jeg synes ikke slik oppførsel er greit"..?

Snublet over denne videoen for noen uker siden. Den viser hva jeg aldri vil gjøre mot mine barn. 

 

Anonymkode: 689c6...98f

Dette kalles barnemishandling! Sånn gjør en ikke med andre mennesker uansett alder.

Anonymkode: 21c04...3bc

[Gjest C.Tramell]

Aldri i livet! Det er ikke sånn man lærer unger å spise variert, det er sånn man gir dem et anstrengt forhold til mat.

[Jobbermedbarn]

1 minutt siden, C.Tramell skrev:

Aldri i livet! Det er ikke sånn man lærer unger å spise variert, det er sånn man gir dem et anstrengt forhold til mat.

Kan bare signere her! Du må snakke med søsteren din og fortelle at dette ikke er bra! Barn skal ha gode opplevelser rundt mat! 

Jeg fikk helt vondt når jeg leser det du skriver! 

[Gjest GoldenLioness]

Er du sikker på at det var at barnet ikke likte det? Da min var 1 år så hendte det at han brakk seg i blandt av fast føde. Han ville fremdeles ha, men det tar faktisk tid å venne seg til å svelge. Min ble introdusert for brødskiver etc med jevne mellomrom, men brakk seg lenge av det uten at jeg tvang i han mat. Noen ganger spiste han masse og så brakk han seg plutselig og så spydde han opp alt. 

Mannen fikk panikk hver gang, men det er altså helt vanlig og ikke barnemishandling såfremt man fysisk ikke tvinger maten inn i munne på unte og holder den for nesen for at barnet skal svelge. 

Endret 26. august 2017 av GoldenLioness

[Sunstone]

Nei aldri! Tvinger aldri i mat uansett. Oppmuntrer til det, men aldri noe tvang. Friske barn sulter seg ikke. 

[AnonymBruker]

4 minutes ago, GoldenLioness said:

Er du sikker på at det var at barnet ikke likte det? Da min var 1 år så hendte det at han brakk seg i blandt av fast føde. Han ville fremdeles ha, men det tar faktisk tid å venne seg til å svelge. Min ble introdusert for brødskiver etc med jevne mellomrom, men brakk seg lenge av det uten at jeg tvang i han mat. Noen ganger spiste han masse og så brakk han seg plutselig og så spydde han opp alt. 

Mannen fikk panikk hver gang, men det er altså helt vanlig og ikke barnemishandling såfremt man fysisk ikke tvinger maten inn i munne på unte og holder den for nesen for at barnet skal svelge. 

Du leste at hun holdt en sjokoladebit foran ham for å få ham til å gape?

Anonymkode: 29948...80c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Er du sikker på at det var at barnet ikke likte det? Da min var 1 år så hendte det at han brakk seg i blandt av fast føde. Han ville fremdeles ha, men det tar faktisk tid å venne seg til å svelge. Min ble introdusert for brødskiver etc med jevne mellomrom, men brakk seg lenge av det uten at jeg tvang i han mat. Noen ganger spiste han masse og så brakk han seg plutselig og så spydde han opp alt. 

Mannen fikk panikk hver gang, men det er altså helt vanlig og ikke barnemishandling såfremt man fysisk ikke tvinger maten inn i munne på unte og holder den for nesen for at barnet skal svelge. 

Hun tvang det jo i han..

Er enig med deg TS, man skal oppfordre barna til å smake, men ikke tvinge dem til å spise. Har hørt fra flere at de ikke har spist diverse matvarer på mange år, fordi de ble tvunget til å spise det da de var små.

Foreldre kan være motsatt også. Min stesønn har alltid bare fått det han vil ha, dvs horn eller pølser, og spiser ingenting grønt som salat, grønnsaker, rent kjøtt osv i dag.

Anonymkode: b2ff1...9c0

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men basert på hvordan jeg ble oppdratt vet jeg at jeg skal tvinge barna mine til å spise.

Jeg var en skikkelig kresen unge, foreldrene mine ga opp å mate meg og lot meg få snadder og mat som pizza og spaghetti istedet for brokkoli og fisk når jeg protesterte. Hadde en venninde jeg ofte var hos å spiste, og det var det sånn at man måtte spise det som ble servert og ingen fikk gå fra bordet før alle hadde spist opp. Der og da opplevde jeg jo det som veldig strengt, jeg gråt noen ganger husker jeg og kviet meg fra å gå dit pga de strenge foreldrene noen ganger.

Men jeg vokste opp på dårlig mat og kresen mine hjemme. Utviklet sykdom tidlig i tenårene og ble benskjør i ung alder. Først når jeg ble 20 år lærte jeg meg å like salat. Jeg var inn og ut av sykehus for næringsmangel og er ganske sikker på at jeg ikke hadde vært like disponert for å utvikle den autoimmune sykdommen jeg fikk om jeg hadde hatt en sunnere oppvekst.

Jeg skulle ønske foreldrene mine tvang meg sånn at jeg kunne være en sunn og frisk og rask ungdom og voksen.

Jeg vil være som min barndomsvennindes foreldre å lære barna mine at selvom maten ikke nødvendigvis er god så er den viktig å spise og at man spiser med et misjon om helse og ikke kun nytelse. Jeg vil være streng og tvinge i de mat de nekter å spise, men såklart tilby varianter av inntaksmåte og smaksammensetninger. Foreksempel slik jeg som 20 åring lært meg å like salat - ved å krydre den en del, og slik som jeg lærte meg å dytte i meg fisk å ta mye saus og salt på. Mose brokkolien og gulrøttene så de har en lettere konsistens osv.

Fikk erfare hvor viktig det er å vokse opp på sunn mat, det å legge om kostholdet fra pizza og spaghetti til normal kost når jeg var over 20 år var for sent. Hadde mistet hele min sene ungdomstid til sykdom og dårlig helse og er fremdeles syk i dag. For ikke å snakke om alle de ubehagelige situasjonene der jeg var på besøk hos andre og ikke kunne spise maten fordi jeg aldri hadde smakt på det før og nektet å smake, selv som godt voksen . Det er vanskeligere å lære å like noe som voksen enn som barn så man skal tvinge de tidlig... Heller tvinge de i noen måneder til de lærer seg å like smaken, enn at de må bruke mange år på det som eldre.

Anonymkode: 7b264...994

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha tvunget barna mine til å spise noe de ikke liker. Jeg er selv kresen og har aldri blitt presset til å spise noe jeg ikke liker. Noen er bare kresne. Og noen mat må man introdusere mange ganger, tvang er aldri løsningen.

Anonymkode: 42cf7...66b

[WubWub]

Det er mishandling. 

Det samme skjedde meg en skjebnesvanger dag i barnehagen - jeg hadde med meg en matpakke med fisk men jeg var ikke sulten på den aktuelle dagen. Barnehagetanten brukte fysisk makt for å tvinge kjeven min åpen så trøkket hu i meg fisken.

Det var siste gangen jeg noen gang har spist fisk. Husker den hendelsen som om det var igår til tross for at det er nesten 30 år siden det skjedde.

Jeg har ved to anledninger prøvd å spise fisk i voksen alder men jeg bare spyr det opp.  

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Jobbermedbarn skrev:

Kan bare signere her! Du må snakke med søsteren din og fortelle at dette ikke er bra! Barn skal ha gode opplevelser rundt mat! 

Jeg fikk helt vondt når jeg leser det du skriver! 

Bra jeg ikke er alene. Hun ringer nok snart. Da barna legger seg 6-7. 

8 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Er du sikker på at det var at barnet ikke likte det? Da min var 1 år så hendte det at han brakk seg i blandt av fast føde. Han ville fremdeles ha, men det tar faktisk tid å venne seg til å svelge. Min ble introdusert for brødskiver etc med jevne mellomrom, men brakk seg lenge av det uten at jeg tvang i han mat. Noen ganger spiste han masse og så brakk han seg plutselig og så spydde han opp alt. 

Mannen fikk panikk hver gang, men det er altså helt vanlig og ikke barnemishandling såfremt man fysisk ikke tvinger maten inn i munne på unte og holder den for nesen for at barnet skal svelge. 

Jeg vet at småbarn kan ha problem med brekningsrefleksen. Det er noe man må læres på en måte. Har jobbet i barnehage i noen år og har sett dette flere ganger. Ser forskjellen på når det er denne refleksen som skjer, og når han ikke liker maten. 
Det i dag var det at han ikke likte maten. Ingen tvil om at det var maten som var problemet.  

-ts

Anonymkode: 689c6...98f

[Måbarefåsiat...]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Du leste at hun holdt en sjokoladebit foran ham for å få ham til å gape?

Anonymkode: 29948...80c

Det synes jeg var en grusom måte å gjøre det på. Ondskapsfullt.

Da min gutt skulle over på fast føde, var han 9 mndr. Vi var gjennom alle babygrøtene, alle merkene, alle smakene og han brakk seg. Vi tvang noe, ungen måtte fp mat, men han hatet det. Så kokte mor vanlig havregrøt og siden har det gått greit.

[Lykkehjerte]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kalles barnemishandling! Sånn gjør en ikke med andre mennesker uansett alder.

Anonymkode: 21c04...3bc

Dette! Rett og slett barnemishandling! Ts, dette kan allerede ha gitt store alvorlige konsekvenser for resten av livet! En god tante er du, som ønsker å sette en stopper for dette! Lykkes du ikke med samtale alene med søsteren din, kan man avtale samtale med helsestasjonen! Blir helt dårlig ved tanken av det lille barnet som blir itvunget mat. Det må bare stoppe nå! Mishandling/overgrep mot noen, uansett alder og kategori, er aldri ok! 

[Gjest Peaches]

Det beste er nok å fortelle barnet hvorfor maten er sunn, la det smake litt på det og gi det tid til å venne seg til maten . Lurt å reintrodusere maten for barnet flere ganger, gjerne tilberedt forskjellig. Tvang fører nok med seg mer vondt enn godt. Det kan føre til vegring. Det er viktig at barna lærer å utfordre smakssansen slik at det får et variert kosthold og blir sunn. Kanskje du ska på en respektfull måte foreslå dette for søsteren din?😊

Endret 26. august 2017 av Peaches

[AnonymBruker]

Det skal ned. At de brekker seg ved å spise skikkelig mat, er bare skuespill

Anonymkode: 91c75...2cd

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kalles barnemishandling! Sånn gjør en ikke med andre mennesker uansett alder.

Anonymkode: 21c04...3bc

Det der er ikke barnemishandling. Barn har godt av å smake på ting som de påstår at de ikke liker.

Hos oss må barna gå sultne fra bordet hvis de ikke spiser. De får ingen andre alternativer enn middagen. Spiser de ikke den, må de vente til kveldsmaten

Anonymkode: 91c75...2cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skal ned. At de brekker seg ved å spise skikkelig mat, er bare skuespill

Anonymkode: 91c75...2cd

Jajøss 🙄😑

Anonymkode: 7f0ab...0ea

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(...) Det er vanskeligere å lære å like noe som voksen enn som barn så man skal tvinge de tidlig... Heller tvinge de i noen måneder til de lærer seg å like smaken, enn at de må bruke mange år på det som eldre.

Anonymkode: 7b264...994

Pappa var streng under måltider. Tvang oss med makt og trusler. Hvis vi ikke spiste maten, eller ville fjerne én ingrediens så ble vi nektet mat. Vi fikk ikke kveldsmat som straff. Mamma var flink med oss barna ang mat. 
Ta gulrøtter. Jeg elsker gulrøtter. Dampet og litt hard. Liker ikke kokt og ikke frossen gulrøtter. Jeg liker rå, raspet gulrøtter til et par retter, men ikke i alle retter. 
Mamma var flink til å si "Du likte ikke kokte gulrøtter til den og den retten. Men dette er raspet gulrøtter til fisk og saus. Det må du prøve". Hun var flink til å poengtere at kokt og stekt er ikke det samme. Tilbehøret til fisk og kjøtt er ikke det samme. Så det å si "Jeg liker ikke gulrøtter" blir feil og vi måtte da prøve den nye måten. Til noen retter så hadde vi raspet og dampet gulrøtter på bordet. Fordi 2 likte den ene versjonen og 2 likte den andre. Dersom vi hadde en spesiell rett som en av oss ikke likte, da fikk vi brødskive eller en eller annen enkel suppe. Siden vi kunne ikke ha 4 forskjellige retter til middag. Det var svært, svært sjeldent. Som oftest når vi skulle ha hvalbiff, for 3 av 4 barn liker ikke hvalbiff. Så da fikk vi annet kjøtt som gikk til tilbehøret. 

Jeg er kresen, men samtidig så liker jeg mye. Fordi jeg har fått prøve alle mulige versjoner av en og samme råvare. Det er noe jeg vil ta med videre i livet, til den dagen jeg får barn selv. 

-ts

Anonymkode: 689c6...98f

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min har to barn 1 år og 3 år. 
I dag skulle minstebarn få smake noe nytt. Han brakk seg så tårene sprutet. Søsteren min fortsatte å gi han mat, med tvang. Tok en sjokoladebit foran munnen for at han skulle gape opp. Også trykte hun inn skjeen med babymaten.  Tvang det i han helt til han spydde utover stolen sin. Jeg ble så sint at jeg måtte gå. Jeg ville ikke rope og brøle foran barna. Så jeg sa bare "Det her vil jeg ikke sitte å se på, ring meg når barna har lagt seg". Fikk så et "Skjerp deg" slengt etter meg. Hun så at jeg ble sint på grunn av oppførselen hennes, så hun forsto hvorfor jeg dro. Jeg ba hun om å stoppe flere ganger før han spydde også. 

Hva tenker dere om dette? Det å gi småbarn mat de absolutt ikke liker? Som de brekker seg av, sitter å hylgråter fordi de ikke liker maten?
Min mening er at dersom barnet sier "Jeg liker ikke" også begynne å gråte før barnet har prøvd. Da er det greit å pushe på litt. Ikke true med verken det ene eller det andre. Bare mase litt ekstra for å få barnet til å smake. 
Dersom barnet, uavhengig av alder, brekker seg av maten og begynner å gråte. Da stopper man å gi barnet mat. Du tvinger ikke et barn til å spise mat de ikke liker. En 10 åring for eksempel kan slå seg vrang ved middagsbordet. De liker f.eks blomkålsuppe, men den dagen så vil de ha hamburger eller pizza. Så barnet vil da rope og hyle og si "jeg liker ikke". Da er det greit å si "Spis maten din eller ta deg en brødskive" men ikke kom med trusler og slikt. Det synes jeg er helt feil. Jeg synes brødskive er et greit alternativ, dersom det er snakk om mat som barnet egentlig liker. Det at eldrebarn gråter krokodilletårer for å få viljen sin, bytte ut fisk (som de egentlig liker) med noe annet, da er det greit å si "spis opp maten din eller ta deg en brødskive". Hvis barn gråter ekte tårer og blir helt ifra seg, fordi du tvinger barnet til å spise noe nytt de ikke liker.. det blir helt feil. 

Usikker på hvordan jeg skal ta dette med søsteren min. Beklage og si at jeg burde ikke blande meg oppi dette... eller stå på mitt og si "Det er dine barn, men jeg synes ikke slik oppførsel er greit"..?

Snublet over denne videoen for noen uker siden. Den viser hva jeg aldri vil gjøre mot mine barn. 

 

Anonymkode: 689c6...98f

Bortskjemte unger

Anonymkode: 91c75...2cd