Hva om jeg bare får gutter?

[Ella1]

Les dette og vurder deretter om barnets kjønn egentlig er så viktig;  https://lysthode.wordpress.com/2017/08/28/en-toff-start/

[AnonymBruker]

Dere som kjefter på ts kan ta dere en bolle. Det er helt normalt å ønske seg et bestemt kjønn. Selv om det viktigste er at ungen er frisk. 

Jeg ønsker meg også et bestemt kjønn, og ja, jeg kommer nok til å bli skuffet der og da om det viser seg å være "feil" kjønn jeg får. 

Men søsteren min fikk to av det mindre ønskelige kjønnet, og etter å ha blitt kjent med dem, så er det langt mindre viktig for meg hvilket kjønn jeg får, for jeg ser at det er jo kjekt med motsatt kjønn også. 

Anonymkode: b5b4f...3fe

[mr.cuac]

Mange råd frem og tilbake her. 

Men ingen har sagt til TS at hun kan gjøre hva pokker hun vil for å påvirke det uten at det har noe å si. 

Kjønnet bestemmes jo av mannens sædceller og der er det ganske lik fordeling av sædceller med enten X eller Y kromosomer. Jenter svømmer tregere enn gutter, men har større utholdenhet. Gutter omvendt. 

Så eneste måten å KANSKJE påvirke dette på er ved å ha sex en liten stund før selve eggløsningen. Og håpe på at det er jentecelle som kommer frem til egget istedenfor en treg guttecelle som lurte seg inn i jenteflokken.

😁 

 

 

[AnonymBruker]

Det kommer ann på gener fra mor og far. Barnet arver 23 gener fra får og 23 fra mor. Vi har sterkt jentegenetikk i hele vår familie, har 4 søstre, og mange kusiner som nesten alle har fått jenter. Vi er ennå mange unge i begynnelsen av 20 årene som enda ikke har fått barn, så blir spennende å se fremover om vi knuser gutta 😉

Samboer derimot har 6 brødre, alle disse har fått flest gutter. Det er bare 1 av brødrene som har fått en jente.

 

Samme med øyenfarge, har både mor og far til barnet blå øyne er det 99% sikkert at barnet får blå øyne. Og 1% for grønn.

Har mor blå øyne og far brune øyne (forutsett at en av foreldrene til får har blå), så er det 50% sjanse for enten blå eller brun. Ofte får barnet grønn.

Brun farge dominerer ikke om en av foreldrene til den vordende far/mor har blå øyenfarge. Brun kan KUN dominere viss begge foreldrene og besteforeldre til far/mor har brun!

Anonymkode: 11a71...6e0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer ann på gener fra mor og far. Barnet arver 23 gener fra får og 23 fra mor. Vi har sterkt jentegenetikk i hele vår familie, har 4 søstre, og mange kusiner som nesten alle har fått jenter. Vi er ennå mange unge i begynnelsen av 20 årene som enda ikke har fått barn, så blir spennende å se fremover om vi knuser gutta 😉

Samboer derimot har 6 brødre, alle disse har fått flest gutter. Det er bare 1 av brødrene som har fått en jente.

 

Samme med øyenfarge, har både mor og far til barnet blå øyne er det 99% sikkert at barnet får blå øyne. Og 1% for grønn.

Har mor blå øyne og far brune øyne (forutsett at en av foreldrene til får har blå), så er det 50% sjanse for enten blå eller brun. Ofte får barnet grønn.

Brun farge dominerer ikke om en av foreldrene til den vordende far/mor har blå øyenfarge. Brun kan KUN dominere viss begge foreldrene og besteforeldre til far/mor har brun!

Anonymkode: 11a71...6e0

Kan du noe som helst om genetikk egentlig? Bortsett fra det du lærte i naturfagen? Da vet du at det er kjønnskromosomene som bestemmer... ja, kjønnet, ikke de øvrige 44 autosomene. Det er ikke noe som heter "sterk jentegenetikk", kjønnsbestemmelse er helt tilfeldig, og du kan ikke sammenligne kjønnsbestemmelse med øyenfarge som nedarves på de øvrige kromosomene og som følger klassisk Mendelsk arvegang. Slutt og spre feilinformasjon. 

Anonymkode: 42c34...b4f

[AnonymBruker]

Du, jeg skal ikke si at du er barnslig eller noe. For det er lov å håpe, men det er en tabu å snakke om hva man håper på av kjønn. Fordi begge er like mye verdt. Ja, så klart er begge like mye verdt, men det er ofte sånn at man håper på enten det ene eller andre. 

Jeg er en guttemamma, til en på 1 år og 6 måneder. Han er mye mer knytta til meg enn til pappaen, og de guttene har mye rart for seg. Det er så morsomt å være guttemamma! Det er en ære å få være mammaen hans, og jeg kan ærlig si at jeg håpet på en jente før jeg fikk vite at han var en gutt. Men jeg kunne aldri i livet byttet han ut for noe. I det jeg fikk vite at det var gutt, så innstilte jeg meg på det, og gledet meg masse! 

Nå venter jeg nummer to, som er en jente. Jeg kan ikke se for meg å elske en annen så høyt som det jeg elsker gutten min. Jenta vår er 110% velkommen, og jeg gleder meg ekstremt. Men det er så vanskelig å tro at jeg skal kunne elske en annen bebis så mye. Så selvom jeg ønsket jente sist, så kunne jeg aldri byttet bort det jeg og sønnen min har sammen. 

Så ikke ta det for gitt om det blir en gutt. Tro meg, det er mye kjærlighet og det er som oftest de små "tøffe" guttene, som blir mest mammadalte  

Anonymkode: e52dc...a7f

[AnonymBruker]

På 30.8.2017 den 18.36, AnonymBruker skrev:

Det kommer ann på gener fra mor og far. Barnet arver 23 gener fra får og 23 fra mor. Vi har sterkt jentegenetikk i hele vår familie, har 4 søstre, og mange kusiner som nesten alle har fått jenter. Vi er ennå mange unge i begynnelsen av 20 årene som enda ikke har fått barn, så blir spennende å se fremover om vi knuser gutta 😉

Samboer derimot har 6 brødre, alle disse har fått flest gutter. Det er bare 1 av brødrene som har fått en jente.

 

Samme med øyenfarge, har både mor og far til barnet blå øyne er det 99% sikkert at barnet får blå øyne. Og 1% for grønn.

Har mor blå øyne og far brune øyne (forutsett at en av foreldrene til får har blå), så er det 50% sjanse for enten blå eller brun. Ofte får barnet grønn.

Brun farge dominerer ikke om en av foreldrene til den vordende far/mor har blå øyenfarge. Brun kan KUN dominere viss begge foreldrene og besteforeldre til far/mor har brun!

Anonymkode: 11a71...6e0

Feil. Alt sammen. 

Anonymkode: 3ce4e...269

[Minlillelykke]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du, jeg skal ikke si at du er barnslig eller noe. For det er lov å håpe, men det er en tabu å snakke om hva man håper på av kjønn. Fordi begge er like mye verdt. Ja, så klart er begge like mye verdt, men det er ofte sånn at man håper på enten det ene eller andre. 

Jeg er en guttemamma, til en på 1 år og 6 måneder. Han er mye mer knytta til meg enn til pappaen, og de guttene har mye rart for seg. Det er så morsomt å være guttemamma! Det er en ære å få være mammaen hans, og jeg kan ærlig si at jeg håpet på en jente før jeg fikk vite at han var en gutt. Men jeg kunne aldri i livet byttet han ut for noe. I det jeg fikk vite at det var gutt, så innstilte jeg meg på det, og gledet meg masse! 

Nå venter jeg nummer to, som er en jente. Jeg kan ikke se for meg å elske en annen så høyt som det jeg elsker gutten min. Jenta vår er 110% velkommen, og jeg gleder meg ekstremt. Men det er så vanskelig å tro at jeg skal kunne elske en annen bebis så mye. Så selvom jeg ønsket jente sist, så kunne jeg aldri byttet bort det jeg og sønnen min har sammen. 

Så ikke ta det for gitt om det blir en gutt. Tro meg, det er mye kjærlighet og det er som oftest de små "tøffe" guttene, som blir mest mammadalte  

Anonymkode: e52dc...a7f

Veldig godt skrevet! Vi har det på samme måte her😊 Selvom både mamma og pappa er kule..

[AnonymBruker]

Stakkars den gutten....

Anonymkode: 68aef...f36

[Maleficenta]

På 26.8.2017 den 12.14, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren har begynt å snakke litt om barn, uten noen planer for å starte prøving i nærmeste fremtid. Jeg har lyst på barn, men jeg er så redd for at jeg bare skal få gutter. Det høres sikkert skikkelig teit ut, men jeg er redd for å sitte igjen med bare gutter, og aldri få noen jente. Det blir nok ett eller to barn på oss, og jeg kjenner at jeg ikke har noe lyst på en gutt. Jeg hadde sikkert blitt glad i ham dersom jeg hadde fått en gutt, men nå kjenner jeg at jeg er litt redd for å bli gravid fordi jeg er redd for å bli kjempeskuffet dersom det skulle vise seg å være en gutt. Om den første er jente kan nummer to godt være gutt, men er den første gutt er jeg redd jeg ikke tør å prøve igjen i tilfelle jeg ender opp med bare gutter..

Jeg vet ikke hvorfor jeg har så mye mer lyst på en jente, men det kan ha noe med å gjøre at jeg har veldig jentete interesser selv, og at jeg er redd for å ikke få tid til de hvis jeg får en gutt som ikke har lyst til å bli med. Er også redd for at en gutt vil bli veldig nær faren, og at vi ikke vil få det samme forholdet.

Er det noen som har tenkt det samme som meg før de ble gravide? Fikk du jente eller gutt, og hvordan reagerte du? Dette høres sikkert ut som en barnslig problemstilling, men jeg er voksen og synes dette er så vanskelig for jeg skulle ønske jeg hadde like lyst på begge kjønn.. 

Anonymkode: da533...3e4

Oh lord. Ennå en slik tråd. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Feil. Alt sammen. 

Anonymkode: 3ce4e...269

Det med øyenfarge stemmer faktisk!

Har du ikke forstått noe du?? Du burde skjemmes.

Anonymkode: 11a71...6e0

[AnonymBruker]

På 30.8.2017 den 18.56, AnonymBruker skrev:

Kan du noe som helst om genetikk egentlig? Bortsett fra det du lærte i naturfagen? Da vet du at det er kjønnskromosomene som bestemmer... ja, kjønnet, ikke de øvrige 44 autosomene. Det er ikke noe som heter "sterk jentegenetikk", kjønnsbestemmelse er helt tilfeldig, og du kan ikke sammenligne kjønnsbestemmelse med øyenfarge som nedarves på de øvrige kromosomene og som følger klassisk Mendelsk arvegang. Slutt og spre feilinformasjon. 

Anonymkode: 42c34...b4f

Gå å legg deg pikk😅

Anonymkode: 11a71...6e0

[AnonymBruker]

Jeg ville heller bekymret meg om dere i det hele tatt klarer å bli gravide. Skal love deg at når dere har prøvd i over ett år og kanskje må til med utredning/IVF, så angrer du på tankene du engang hadde ... 

Anonymkode: 58cc2...802

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med øyenfarge stemmer faktisk!

Har du ikke forstått noe du?? Du burde skjemmes.

Anonymkode: 11a71...6e0

Nei, det stemmer ikke det heller. 

Anonymkode: 3ce4e...269

[Maleficenta]

Hva om du bare får jenter?

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg gutt, men da vi fikk vite at vi ventet jente sa folk: ''heldige dere, nå trenger dere ikke å få flere, fordi jente er best!!''. Jeg håpte på gutt helt til fødselen, men da jenta kom så ELSKET jeg henne fra første stund!! Og hun er like mye mamma/pappadalt. Tror TS kommer til å elske gutten sin også, og le av ønske om kjønn senere. Sånn er det med meg i hvert fall. Men ps, det er ikke farlig å ønske seg et bestemt kjønn - alle venninnene mine ønsket seg døtre

Anonymkode: dda27...1ad

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsket meg gutt, men da vi fikk vite at vi ventet jente sa folk: ''heldige dere, nå trenger dere ikke å få flere, fordi jente er best!!''. Jeg håpte på gutt helt til fødselen, men da jenta kom så ELSKET jeg henne fra første stund!! Og hun er like mye mamma/pappadalt. Tror TS kommer til å elske gutten sin også, og le av ønske om kjønn senere. Sånn er det med meg i hvert fall. Men ps, det er ikke farlig å ønske seg et bestemt kjønn - alle venninnene mine ønsket seg døtre

Anonymkode: dda27...1ad

Så teit av folk å si det da. Er det å få gutt i Norge regnet som under pari?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Så teit av folk å si det da. Er det å få gutt i Norge regnet som under pari?

Jeg ble sjokkert når folk sa det ja Hørte hdle tiden at jente var best for de holdt familien sammen ++ Dette var før vi visste kjønnet! Derfor begynte jeg å håpe på gutt, fordi jeg ville motbevise det andre sa. 

Anonymkode: dda27...1ad

[Maleficenta]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble sjokkert når folk sa det ja Hørte hdle tiden at jente var best for de holdt familien sammen ++ Dette var før vi visste kjønnet! Derfor begynte jeg å håpe på gutt, fordi jeg ville motbevise det andre sa. 

Anonymkode: dda27...1ad

Tenk om det var gutt da. Hva hadde folk sagt da liksom... folk kan være innmari tankeløse.

[Elisabeth Jensen]

Jeg hadde det som deg også, jeg tenkte så masse på det, at deler av svangerskapet med første ikke føltes som noe glede.. Følte meg helt besatt på jente.. Barnet var ønsket, men inne meg slet jeg voldsomt med følelsene for barnet. (Vi viste ikke kjønnet, før de ble født) Jeg snakket aldri med noen om det, men jeg gråt masse hver gang jeg var alene. Den siste måneden følte jeg ingen ting, fødselen var helt følelsesløs for meg, jeg klarte ikke på noen måte å glede meg, i tillfellet det ble gutt..

Hadde tanker som:

-Hvordan skulle jeg klare å elske ett guttebarn? 

-Hvordan skal jeg klare å oppdra denne gutten til å ikke bli en "slemming"? 

Jeg har har hatt masse dårlige erfaringer med menn, og tenkte at alle menn er drittsekker. Jeg tror angsten min , for å få en gutt bunnet i dette, at jeg var redd for at mine guttebarn skulle bli som du guttene/mennene jeg hadde dårlige erfaringer med. 

Det første barnet ble en gutt.. Og ja, jeg ble fryktelig skuffet når de gratulerte meg med en gutt.. 

Men, det tok ikke mange dagene før jeg IKKE følte det sånn. Jeg har nå 2 gutter og vi venter det det tredje barnet.. (Kjønnet vet vi ikke før det er født)

Kan ikke si at det blir sånn for deg, men jeg lot ikke redselen bestemme , og guttene mine er det beste som har hendt meg.. 💙💙 Jeg vet nå at det er masse gode menn der ute, så tror det var meningen at jeg skulle få gutter.. 

Nå gråter jeg ofte for jeg er så glad og stolt over barna.. 😂

Tenker kanskje, som noen nevner at du kanskje ikke er klar for barn helt enda. Jeg kjente at når jeg traff min nåværende mann , som er far til mine 2 vidunderlige gutter og baby i magen, at jeg først da var klar/villig til å ikke la frykten styre meg.. 

Lykke til uansett❤️