Hva om jeg bare får gutter?

[AnonymBruker]

Vi var ufrivillige barnløse, så akkurat kjønn var ikke i mitt hodet egentlig. Men når jeg fantaserte om barn, så var det jente. Tror ikke det er så uvanlig å tenke sånn for kvinner. Akkurat som menn ofte ønsker seg gutter. Så ble jeg gravid, med tvillinger. Var helst sikker på at begge var jenter. Fikk en skikkelig kald dusj på UL, da det viste seg at begge var gutter. Og jeg som hadde to jentenavn klare...

Men det snudde seg fort, veldig fort. Og lete etter fine guttenavn var jo også gøy.

Nå er guttene mine blitt store. Og jeg er så glad for å være guttemamma. Det er virkelig morsomt. Og det er en verden jeg aldri har vært inni, disse guttetingene. Synes det er morsomt og oppleve det også. 

Innimellom så har jeg også lyst på en jente, men det går fort over. Det er ikke noe savn. Jeg har nok med mine to gutter. 

Anonymkode: ecc36...7e0

[AnonymBruker]

På dette forumet er det mange rare uskrevne regler.

Man skal kunne velge partner fritt etter kjønn, velge utdanning fritt, velge venner fritt, velge bosted fritt osv, men i sekundet det gjelder å ha preferanser når det gjelder kjønn på egne barn, er du en ond, ond heks. 

Jeg har lært å ikke starte sånne tråder her inne, men heller snakke med forståelsesfulle venner om det.

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg. Jeg ønsket meg så vanvittig en jente. Samtidig visste jeg at jeg var ekstremt egoistisk. Da jeg omsider ble gravid, etter mange års prøving og til slutt prøverør (så JA, jeg vet også hvordan det er å være ufrivillig barnløs, uten at ønsket om en jente ble mindre), var jeg så redd for å bli skuffet over at barnet var en gutt at jeg bestemte meg for at det var en gutt. Jeg skrev bare ned guttenavn, tenkte på barnet som gutt osv. Det hjalp, og jeg gledet meg masse til han skulle komme. Jeg visste jo at jeg kom til å føle nøyaktig den samme kjærligheten for en gutt. De samme morsinstinktene. Da det imidlertid viste seg at det var en jente likevel, ble jeg vanvittig lykkelig. Det handler altså ikke om at jeg ville elsket en gutt mindre, men om mine personlige drømmer om en jente.

Nå viser det seg at vi sannsynligvis ikke kan få flere barn. Det gjør meg bare enda mer lykkelig for jenta vår. Selvfølgelig er ønsket om et spesielt kjønn egoistisk. Men det er faktisk alle ønsker vi har i livet. De er drevet av våre indre tanker og følelser. Jeg håper du får jenta di, TS.

Anonymkode: 7ffa8...6b4

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren har begynt å snakke litt om barn, uten noen planer for å starte prøving i nærmeste fremtid. Jeg har lyst på barn, men jeg er så redd for at jeg bare skal få gutter. Det høres sikkert skikkelig teit ut, men jeg er redd for å sitte igjen med bare gutter, og aldri få noen jente. Det blir nok ett eller to barn på oss, og jeg kjenner at jeg ikke har noe lyst på en gutt. Jeg hadde sikkert blitt glad i ham dersom jeg hadde fått en gutt, men nå kjenner jeg at jeg er litt redd for å bli gravid fordi jeg er redd for å bli kjempeskuffet dersom det skulle vise seg å være en gutt. Om den første er jente kan nummer to godt være gutt, men er den første gutt er jeg redd jeg ikke tør å prøve igjen i tilfelle jeg ender opp med bare gutter..

Jeg vet ikke hvorfor jeg har så mye mer lyst på en jente, men det kan ha noe med å gjøre at jeg har veldig jentete interesser selv, og at jeg er redd for å ikke få tid til de hvis jeg får en gutt som ikke har lyst til å bli med. Er også redd for at en gutt vil bli veldig nær faren, og at vi ikke vil få det samme forholdet.

Er det noen som har tenkt det samme som meg før de ble gravide? Fikk du jente eller gutt, og hvordan reagerte du? Dette høres sikkert ut som en barnslig problemstilling, men jeg er voksen og synes dette er så vanskelig for jeg skulle ønske jeg hadde like lyst på begge kjønn.. 

Anonymkode: da533...3e4

Du er nok ikke helt klar for barn. 

 

[AnonymBruker]

Jammen guttetur jo så moro! Og de blir ofte mer knyttet til mammaen sin enn hva jenter blir. 

Selv har jeg en gutt og er gravid med nr. 2, og i hodet mitt er dette også en gutt  Ei jente er selvsagt også velkommen, alt vi ønsker oss er friske barn, men jeg føler meg som en guttemamma  

Anonymkode: 724bb...b51

[AnonymBruker]

Jeg tenker man skal være fornøyd med den/de man får. Ikke noe må være mer jævlig for et barn å vite at moren egentlig ikke ønsket seg, og ble lei seg at det ble h*n. Har hørt nok av historier om slike. Man får heller ta abort hvis det er så fordømt ille å måtte få en gutt. 

Anonymkode: 101f4...0d5

[AnonymBruker]

Jeg har gutter, og det er jeg superfornøyd med. Det er overhodet ikke trist eller fælt

Anonymkode: 94964...b4f

[AnonymBruker]

Gutter er vel enklere å oppdra enn jenter? Når pubertetshelvetet setter inn virker det ihvertfall langt verre å ha jenter.Og dessuten er det mye mer som kan skje med jenter (tenåringsgraviditet blant annet,samt at det stort sett er jenter som blir voldtatt eller får spiseforstyrrelser,"flink pike"syndrom osv....).

Anonymkode: bd69a...0ca

[Vera Vinge]

Når jeg leser at ts får råd om å dra til utlandet for å sette inn et jentefoster eller adoptere en jente, får jeg en følelse av at verden går av hengslene. Da bør man tenke litt gjennom hvorfor man får barn, syns jeg. Og det virker som man tror hele personligheten til barnet ligger i kjønnet. Da kan man fort få seg en skuffelse om man får en jente som ikke svarer helt til forventningene.

Til ts, så er det nok mange som tenker som deg. Man drømmer om et mor-datter-forhold og gutter virker litt fremmede og kan ha interesser man selv ikke har. Heldigvis et mitt inntrykk at de fleste kommer over skuffelsen når barnet blir født. Selv syns jeg det er helt supert å være guttemamma og har aldri savnet en jente (selv om noen tror alle vil ha en av hver). Ja, de er interessert i biler og fotball, ting jeg overhodet ikke interesserer meg for. Og det deler de med faren. Heldigvis gjør vi mye annet sammen, og jeg vil påstå at de enn så lenge er hakket mer knyttet til meg. De er så kjærlige og gode gutter, og jeg syns det er vanskelig for å se for meg at noe ville bli nærere eller bedre med en jente.

[AnonymBruker]

Du er i alle fall såpass reflektert at du vet at dette er en problemstilling for deg før du blir gravid og hormonell. Da jeg ble gravid, kom det som en bombe at jeg hadde så lyst på jente. Ødela svangerskapet og den første tiden. Hadde jeg visst at jeg hadde slike sterke preferanser ville jeg ha jobbet med dem mye tidligere. 

Er så lei av alle fordømmende innlegg på kvinneguiden hver gang denne tematikken kommer opp. Neivel, så du har aldri følt det sånn! Fint for deg! Vi andre er ikke ufølsomme, bortskjemte, egoistiske folk som drømmer om rosa tyll og barbiedukker. Det trenger ikke handle om slike ting i det hele tatt. Særlig påfallende er det at det ofte er folk som "jeg fikk jente, men ville blitt like glad om det var gutt". Hvis du ikke har opplevd det, kan du ikke vite hvordan det føles. 

Det mest konstruktive man kan gjøre er jo å snu litt på det. Få den fortvilte personen som skriver til å se det positive i det. Og det er jo noen som gjør det, men ikke alle. 

Jeg må i alle fall få sagt, at som guttemamma i dag er det lite som provoserer meg mer enn folk som ser ned på gutter. Til tross for at jeg gjorde det selv. Det kan virke veldig dobbeltmoralsk og fordømmende i fht det jeg skrev over. Men det beviser egentlig hvor feil jeg selv tok den gangen. Og hvor feil oppfatning jentemødre som går rundt og ser ned på gutter tar. For gutter er fantastiske! Hvis du får din egen vil du skjønne hva jeg mener. Enn så lenge er jo den potensielle sønnen bare en tanke. Men en dag vil du kanskje ha din egen lille gutt. Som elsker mamma, som vil bake, dra på tur, leke med kosebamsene, og som trenger trøst og omsorg. Da vil du kjenne en kjærlighet som tar pusten fra deg! Og nåde den som mener at gutten din er mindre verdt, bare fordi han er gutt! Det er kanskje nettopp slike som deg, og meg selv, som bør få gutter. For å se hvor feil det går an å ta. 

Anonymkode: 07a2a...5e6

[Måbarefåsiat...]

Vet du, jeg har gutt. Folk, inkl min mamma, sier at jeg er en naturlig guttemamma. Da jeg ble gravid, var det helt utenkelig for meg at jeg ikke skulle få jente. Jeg trodde nesten gjennom hele svangerskapet at jeg skulle få jente. Men så kom gutten. Og det er helt sant som alle andre sier, jeg er en naturlig guttemamma. Som har et annet forhold til sin far ja. Men han er min gutt også.
Og det er fortsatt merkelig at jeg ikke har en jente, men sånn ble det ikke ;-)

Jeg råder deg til å ikke tenke så mye på det. Ting faller på plass.

[AnonymBruker]

Jeg har kun søstre, og med unntak av pappa, er det kun jenter i forrige generasjon også. Jeg har alltid vært ekstremt "jentete" som i stereotyp, og har helt siden jeg fant ut at jeg ville ha barn, ønsket meg jente.

Og nå har jeg en jente, og ønsker meg en til. Fordi det er akkurat sånn som jeg så for meg at det skulle være, og jeg ELSKER at vi kan bonde over disse tingene. Som prinsessefilmer og fine klær og dukker og hobbyaktiviteter og hagearbeid og huslige sysler og baking og alt det der.

Jeg har mange venninner med sønner, og med kanskje 2 unntak (av 20+) er alle disse småguttene helt typiske gutter. Som liker biler og fart og slåssing og roboter og denslags.

Jeg tror på den biologiske forskjellen, og jeg vil såklart elske en sønn like masse, men jeg ønsker meg kun døtre.

Har forøvrig et veldig nært forhold til moren min, og ingen kontakt med pappa.

 

Anonymkode: 08a19...169

[Gjest C.Tramell]

Jeg ønsket meg også veldig en jente den første gange jeg var gravid, men i samme sekund som sønnen ble født var de tankene glemt. Da var det å få en gutt det eneste riktige, og jeg fikk nesten dårlig samvittighet for at jeg hadde vært så oppsatt på å få en datter. Det skjer noe med en når barnet kommer. Instant forelskelse som jeg tror vil vare livet ut  

[Gjest NotNaomi]

Skjønner ikke helt det med at en ønsker seg det ene kjønnet framfor det andre,men ok. Her er sønnen "mammadalt" og datter er "pappajente",så at du får en gutt betyr ikke at han får nærere forhold til pappaen. Og så tror jeg at når du først får en sønn i så fall,vil du selvfølgelig bli like glad for ham som for ei jente. Ihvertfall er det normalen.

 

[AnonymBruker]

Hadde det veldig som deg egentlig. Skulle i utgangspunktet ikke ha noen barn, men med litt uforsiktighet ble jeg gravid, og vi fant raskt ut at vi skulle beholde. Er veldig jentete med en feminin stil selv. Eide bare kjoler og høye hæler osv, men fra førte stund "visste" jeg at det ble en gutt. OUL var nervepirrende og husker jeg håpet så inderlig at jeg tok feil og at hun skulle si at det ble en jente. Skjønte rett og slett ikke hvordan jeg skulle takle å få en gutt?! Alt av klær til gutter er jo svarte joggedresser med spiderman, minions eller noe annet dumt og glorete..

Men det var en gutt inni der, og da det ble bekreftet på OUL, fant jeg ut jeg jeg bare måtte bli ferdig med skuffelsen. Dro på shoppingtur til en storby, og kjøpte masse fine gutteklær der og fra da av var jeg faktisk ferdig med å være skuffet. Og for en fantastisk gutt vi fikk! Aldri følt en dag på mørke tanker om kjønnet etter han var født! Når jeg ble gravid med nr. 2, var det rett og slett likegyldig hva jeg fikk. Håpet nesten på å få en gutt til, fordi jeg ikke kunne skjønne at en jente kunne være like nydelig og søt som gutten vår. Men denne gangen var det jente, og det har gått helt fint det også!  

Skjønner at du har de tankene du har, men tror de raskt forsvinner om du faktisk har en liten gutt i magen.

Anonymkode: b1da3...be6

[AnonymBruker]

Håper dere får jenter. Jenter som hater rosa, pynting, skjørt, barbiedukker og kjoler. Jenter som bare vil leke med biler, ha kort hår og gå i blått. Som blir bilmekanikere når de blir voksne, og heller vil dra på fotballkamp enn på shopping.

Det er MANGE slike jenter i verden nemlig og dere trenger en realitetsorientering.

God bedring

Anonymkode: 50d9e...d0f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper dere får jenter. Jenter som hater rosa, pynting, skjørt, barbiedukker og kjoler. Jenter som bare vil leke med biler, ha kort hår og gå i blått. Som blir bilmekanikere når de blir voksne, og heller vil dra på fotballkamp enn på shopping.

Det er MANGE slike jenter i verden nemlig og dere trenger en realitetsorientering.

God bedring

Anonymkode: 50d9e...d0f

Men oddsen er større for å få en "jente-jente" enn en "gutte-jente" da..

Og mer sjanse for en gutt som liker biler enn dukker..

Vi elsker likestilling her i dette landet, i en sånn ekstrem grad at folk får nervøst sammenbrudd av å bli konfrontert av biologiske fakta..

Anonymkode: 08a19...169

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar i tråden! Godt å høre at det er andre som har følt det som meg, og at dere skriver det jeg håpet dere skulle skrive - at når gutten kom, så var det helt naturlig og dere var like glad i ham som om han hadde vært en jente. Tror nok det er lurt bare å innstille seg på at det blir en gutt, og så heller bli positivt overrasket på UL.

Jeg føler for å presisere at det ikke er rosa-prinsesse-shopping-jente jeg ønsker meg, men jeg har en veldig viktig interesse i livet mitt som jeg så gjerne vil dele med en datter. Det er en typisk jentehobby, selv om noen gutter også driver med det. Det kan jo hende en jente ikke blir interessert i det hele tatt, men det er større sjanse for det enn om jeg får en gutt. Samboeren min driver med typiske "manne-ting", så det blir jo naturlig at det er noe en eventuell sønn blir med på.

I tillegg er det jo lettere å relatere seg til en jente og de problemene som kan oppstå, siden jeg har vært der selv. En gutt føles så fremmed for meg. Jeg har forresten bare søstre og er ikke vokst opp med gutter, men jeg har bare nevøer og er så klart kjempeglad i dem og ser hvor artige, livlige gutter de er. 

TS

Anonymkode: da533...3e4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange fine svar i tråden! Godt å høre at det er andre som har følt det som meg, og at dere skriver det jeg håpet dere skulle skrive - at når gutten kom, så var det helt naturlig og dere var like glad i ham som om han hadde vært en jente. Tror nok det er lurt bare å innstille seg på at det blir en gutt, og så heller bli positivt overrasket på UL.

Jeg føler for å presisere at det ikke er rosa-prinsesse-shopping-jente jeg ønsker meg, men jeg har en veldig viktig interesse i livet mitt som jeg så gjerne vil dele med en datter. Det er en typisk jentehobby, selv om noen gutter også driver med det. Det kan jo hende en jente ikke blir interessert i det hele tatt, men det er større sjanse for det enn om jeg får en gutt. Samboeren min driver med typiske "manne-ting", så det blir jo naturlig at det er noe en eventuell sønn blir med på.

I tillegg er det jo lettere å relatere seg til en jente og de problemene som kan oppstå, siden jeg har vært der selv. En gutt føles så fremmed for meg. Jeg har forresten bare søstre og er ikke vokst opp med gutter, men jeg har bare nevøer og er så klart kjempeglad i dem og ser hvor artige, livlige gutter de er. 

TS

Anonymkode: da533...3e4

Det kommer til å gå helt fint uansett!  Jeg er gravid etter lang tids prøving og prøverør. Har alltid sett meg for meg å være guttemamma, selv om jeg er veldig feminin selv. Det er liksom det bildet jeg har hatt i hodet mitt fra jeg startet å tenke på å skulle bli mamma. Nå vet vi ikke kjønnet enda, og jeg kjenner jeg nok kommer til å bli litt skuffet med det samme hvis det er jente. Ikke fordi jeg ikke ønsker det, men fordi jeg ikke klarer å visualisere en fremtid som jentemamma. Allerede nå elsker jeg babyen min mer enn noe annet i verden, så det kommer jo til å gå helt fint uansett, bare litt annerledes enn tenkt;) Leker også litt med tanken på å ikke vite kjønnet, men mannen er ikke helt på gli.

Anonymkode: fd403...58d

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg gråt mine bitre tårer da det viste seg på ul at det var en gutt. Ikke fordi jeg ikke ønsker meg en gutt ( det er fint det) men fordi jeg har et veldig stort ønske om i alle fall EN jente. 

Nå er gutten min her og jeg elsker jo han, men jeg er veldig redd for at også neste blir en gutt. Da vet jeg ikke helt hva jeg gjør...

Anonymkode: 29cfa...ab6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg må i alle fall få sagt, at som guttemamma i dag er det lite som provoserer meg mer enn folk som ser ned på gutter. Til tross for at jeg gjorde det selv. Det kan virke veldig dobbeltmoralsk og fordømmende i fht det jeg skrev over. Men det beviser egentlig hvor feil jeg selv tok den gangen. Og hvor feil oppfatning jentemødre som går rundt og ser ned på gutter tar. For gutter er fantastiske! Hvis du får din egen vil du skjønne hva jeg mener. Enn så lenge er jo den potensielle sønnen bare en tanke. Men en dag vil du kanskje ha din egen lille gutt. Som elsker mamma, som vil bake, dra på tur, leke med kosebamsene, og som trenger trøst og omsorg. Da vil du kjenne en kjærlighet som tar pusten fra deg! Og nåde den som mener at gutten din er mindre verdt, bare fordi han er gutt! Det er kanskje nettopp slike som deg, og meg selv, som bør få gutter. For å se hvor feil det går an å ta. 

Anonymkode: 07a2a...5e6

Det er jeg sååå enig i. Dessverre så er det en del kvinner som mener at jenter er mer verdt enn gutter og behandler de deretter. Det gjør meg så sint.

Anonymkode: ecc36...7e0