Tettere relasjon med pus etter at han var alvorlig syk. Flere som har opplevd dette?

[AnonymBruker]

Pus ble i vår alvorlig syk, og måtte få dyr behandling som følge av dette. Jeg har alltid hatt en nær relasjon med katten min, han har bl.a. alltid sovet i armkroken min. 

Men det er akkurat som at han har fått en enda nærere relasjon til meg etter at han var syk. Han har enorm tillit til meg, og er mer kosete enn før. Blant annet stanger han hodet sitt i ansiktet mitt mye mer enn før (han kunne ha hodet sitt nærme mitt før også, og ville stange, men akkurat det var litt småskummelt). 

Jeg har tenkt frem og tilbake på om han kan være ekstra kontaktsøkende fordi han fortsatt kjenner på noe inni kroppen sin. Men så lurer jeg på om han kan ha fått et sterkere bånd til meg fordi sykdommen var skremmende for han og om han kan ha skjønt at jeg hjalp han til å bli frisk? Eller noe i den duren?

Båndet mellom meg og han nå kan ikke beskrives på noen måte. Det er bare meg og han i min lille leilighet og vi har det bare så utrolig koselig sammen   

Hva tror dere? Noen som har opplevd lignende? 

Anonymkode: 97a24...ba1

[AnonymBruker]

Så koselig for deg og katta di. Har opplevd noe som er litt motsatt med katta til mine foreldre. Hadde en litt større operasjon som førte til at jeg lå mye i senga, og da kom katta inn og lå på fanget min nesten hele dagen, noe som var utrolig hyggelig, men vanligvis kom han aldri inn på det rommet fordi han ikke fikk lov. Derfor unngår han det, og ganger jeg har prøvd å be han, inn har han faktisk forduftet. Den katta der er ikke den mest kosete, men vi har hatt våre middagslurer på sofaen sammen.

Jeg har i ettertid tenkt at han ville passe på meg, men aldri turt å dele disse tankene med noen.

Anonymkode: da55b...d11

[_popcorn_]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Så koselig for deg og katta di. Har opplevd noe som er litt motsatt med katta til mine foreldre. Hadde en litt større operasjon som førte til at jeg lå mye i senga, og da kom katta inn og lå på fanget min nesten hele dagen, noe som var utrolig hyggelig, men vanligvis kom han aldri inn på det rommet fordi han ikke fikk lov. Derfor unngår han det, og ganger jeg har prøvd å be han, inn har han faktisk forduftet. Den katta der er ikke den mest kosete, men vi har hatt våre middagslurer på sofaen sammen.

Jeg har i ettertid tenkt at han ville passe på meg, men aldri turt å dele disse tankene med noen.

Anonymkode: da55b...d11

Det er absolutt ikke usannsynlig at han ville trøste deg! 
Du er en del av flokken, og man passer på flokken. 
Det er ikke uten grunn at man sier katter er terapi  Dem er egenrådig, men dem har store hjerter! 
Merker med mine at om den ene har det kjipt, som når eldste måtte trekke tenner, så lå den yngste helt inntil han hele dagen, vasket han og koset hele tiden. Har jeg dårlige dager, er dem ekstra nærgående og rolige. 

til TS: Det blir litt det samme, du er en del av flokken, og du pleiet han etter "den slemme i grønne klær", og passet på han når han var dårlig, og han takker deg. Du har vist han at du ikke svikter han, og dermed økt hans tillit til deg. Han vet at du ikke vil han vondt, det er bare den skumle personen i grønne klær som vil han vondt  
Så ja, jeg kan absolutt se for meg ett tettere bånd, dere har vært igjennom en kritisk fase og kommet dere igjennom den sammen, og det øker tilliten. Og du viser muligens en økt beskyttende tendens, som han tar imot! 
Jeg blir iallefall mye mer beskyttende, beroligende, kosete og slikt mot mine etter dem har vært igjennom noe, og dem tar i mot mye mer hjertelig da enn ellers. 
Spesielt meg og eldste har veldig nær relasjon, men vi er liksom litt "ekstra på" mot hverandre om den ene har eller har hatt  det kjipt. 
 

[AnonymBruker]

Helt vanlig. 

Anonymkode: 30e41...896