Har skilsmissebarn over 18 jevnlig samvær med foreldre?

[Pipaluk]

Hvordan blir ordningen når de fyller atten? Er det vanlig at de fortsatt treffes selv om de ikke er forpliktet til det?

Jeg er støttekontakt for en jente på 20 år som er utviklingshemmet. Faren bor i samme by men har droppet kontakten pga hans nye kone visstnok ikke er så begeistret for datteren som krever så mye ekstra, noe jenta selvfølgelig synes er ekstra sårt. Faren har fått to nye barn så det har vært vanskelig for henne å ha alenetid med pappa.

jeg har selv ikke skilte foreldre så jeg har ikke erfaring med ulike samværsordninger.  Er det vanlig at kontakten blir brutt rett etter 18årsdagen? Er det da barna selv som må ta initiativ til treffe far eller mor?

bare nysgjerrig på dette

[AnonymBruker]

Her bor 18 åringen litt her og litt der.

Anonymkode: 8ebae...844

[AnonymBruker]

Som 18-åring bestemmer dem jo helt selv hvor mye de vil være med foreldrene sine. Hvem som skal ta initativet er vel opp til begge parter. Går nok litt begge veier. Dersom far eller mor aldri tar kontakt eller initiativ, så blir det fort at det blir samvær deretter. Eller, jeg vil heller kalle det besøk framfor samvær når barnet tross alt er definert som voksen nå

Anonymkode: 59c9a...547

[A4-livet]

Ikke normalt å kutte kontakten med egne barn når de er 18, uansett om man er skilt eller ikke. For en dott av en far!

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge foreldrene til å ha samvær med barna sine. 

Anonymkode: 1bc38...9a0

[AnonymBruker]

Er man over 18 bestemmer man selv, da går man ikke innunder noen samværsavtale

Anonymkode: 8ed7a...d02

[ForestRun]

Rimelig spesielt å droppe datteren sin, fordi den nye kona ikke liker henne. Den Dama kan ryke og reise. 

Jenta er i tillegg utviklingshemmet, så regner med det blir litt annerledes enn med friske attenåringer

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er man over 18 bestemmer man selv, da går man ikke innunder noen samværsavtale

Anonymkode: 8ed7a...d02

Du mener at foreldrene bestemmer selv?

eller kan barnet bestemme og far nekte?

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke tvinge foreldrene til å ha samvær med barna sine. 

Anonymkode: 1bc38...9a0

Kan de nekte besøk hvis barnet banker på døra?

[Thyra]

2 minutter siden, Pipaluk skrev:

Du mener at foreldrene bestemmer selv?

eller kan barnet bestemme og far nekte?

Voksne barn og foreldre er jo ikke forpliktet til å omgås. Men det er jo litt merkelig å ikke gjøre det. Da bør det ihvertfall være en god grunn.

[Thyra]

2 minutter siden, Pipaluk skrev:

Kan de nekte besøk hvis barnet banker på døra?

Juridisk kan de vel det. Men de kommer nok til å angre en dag...

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke tvinge foreldrene til å ha samvær med barna sine. 

Anonymkode: 1bc38...9a0

For noen foreldre og barn er nok det bra:)

[Pipaluk]

40 minutter siden, ForestRun skrev:

Rimelig spesielt å droppe datteren sin, fordi den nye kona ikke liker henne. Den Dama kan ryke og reise. 

Jenta er i tillegg utviklingshemmet, så regner med det blir litt annerledes enn med friske attenåringer

Denne jenta kan ikke selv ta initiativ til når hun ønsker å besøke pappa da hun er avhengig av mor eller taxi til å dra dit. Hun har en yngre bror som iblant er hos pappa men han kommer seg dit på egenhånd.

selv om den nye kona synes jenta er slitsom så er det vel ikke så komplisert for far som bor i samme by å ta seg en tur på kino eller bare kjøre et sted. Hun et ikke så kresen på aktiviteter. Hun vil ha mer kontakt med pappa

[AnonymBruker]

Det er ingen faste regler eller rutiner på dette som gjelder for alle, her er det ulikt fra individ til individ og familie til familie. Hvis jeg skal snakke etter erfaring, må jeg dessverre si at det er vanligere å miste mer kontakt med den ene forelderen enn den andre. Det er ofte lettere å prioritere èn forelder, da særlig hvis denne ene forelderen ikke har en ny familie (nye barn med ny samboer). Når en forelder får et helt nytt liv med nye barn, blir det ofte mer problematisk og kaotisk. Men å kutte kontakten helt er vel heller unaturlig... 

Det er både datter og far som må ta initiativ. En 18-åring er voksen nok til å ønske å tilbringe tid med sine foreldre, eller evt. velge å la være. På samme måte som en far med ny familie kan velge å prioritere den nye familien eller datteren han har fra før. Dessverre er det nok ofte nærliggende å velge den nye familien, da mindre barn ofte krever mer oppmerksomhet og tilsyn på alle områder, men det å aldri kontakte eller prøve å møte sin datter fra tidligere er omsorgssvikt... Den nye konen til pappa høres ut som en grusom dame, noe som dessverre ofte kan være tilfellet med nye koner (stekoner). De er ikke alltid så gira på å ta på seg det ekstra ansvaret når det er et barn fra et tidligere forhold involvert. De vil ofte bare danne denne nye familien, fokusere på seg sitt og være ferdig med det. Men sånn fungerer det dessverre ikke...

Anonymkode: 66eb0...49b

[Pipaluk]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen faste regler eller rutiner på dette som gjelder for alle, her er det ulikt fra individ til individ og familie til familie. Hvis jeg skal snakke etter erfaring, må jeg dessverre si at det er vanligere å miste mer kontakt med den ene forelderen enn den andre. Det er ofte lettere å prioritere èn forelder, da særlig hvis denne ene forelderen ikke har en ny familie (nye barn med ny samboer). Når en forelder får et helt nytt liv med nye barn, blir det ofte mer problematisk og kaotisk. Men å kutte kontakten helt er vel heller unaturlig... 

Det er både datter og far som må ta initiativ. En 18-åring er voksen nok til å ønske å tilbringe tid med sine foreldre, eller evt. velge å la være. På samme måte som en far med ny familie kan velge å prioritere den nye familien eller datteren han har fra før. Dessverre er det nok ofte nærliggende å velge den nye familien, da mindre barn ofte krever mer oppmerksomhet og tilsyn på alle områder, men det å aldri kontakte eller prøve å møte sin datter fra tidligere er omsorgssvikt... Den nye konen til pappa høres ut som en grusom dame, noe som dessverre ofte kan være tilfellet med nye koner (stekoner). De er ikke alltid så gira på å ta på seg det ekstra ansvaret når det er et barn fra et tidligere forhold involvert. De vil ofte bare danne denne nye familien, fokusere på seg sitt og være ferdig med det. Men sånn fungerer det dessverre ikke...

Anonymkode: 66eb0...49b

Uten at jeg kjenner stemoren ( hvis det er det hun er i praksis) så vet jeg ikke om hun er en grusom person. Hun er fra et annet land, og dette med utviklingshemming er kanskje en ny problemstilling for henne? Jenta er ikke voldelig eller agressiv, men tviler ikke på at hun synes det er vanskelig at far har fått ny kone og to nye barn, som tar mye plass. Da har hun heller ikke opparbeidet seg noe bra forhold til den nye personen i pappas liv. Jenta er også direkte i talemåten og sier ting rett ut, noe som kan være en utfordring for de som ikke kjenner henne. Det kan være en utfordring for alle parter at hun ønsker å være en del av hans liv.

Om så den nye kona synes det er vanskelig å ha henne i huset, så bør hun i det minste oppfordre til at far får alenetid med datteren. Han er vel ikke _så_ busy at han ikke kan ta et kafebesøk eller komme på besøk når jenta har vært på sykehus ( noe hun selvfølgelig syntes var ekstra sårt )

 

 

Endret 26. august 2017 av Pipaluk

[Rotemor]

Voksen er voksen tenker jeg da.

Jeg har ikke "jevnlig kontakt" med min 19-åringsom har flyttet. Det går i rykk og napp. De hadde heller ikke jevnt samvær med sin far etter de ble 15-16. Da avtalte de fritt og gjorde som de ville.(Med mindre jeg skulle oe og ba de om å dra til ham  )