Tør ikke å si til kjæresten at jeg ikke har noen nære venner...

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at jeg ikke har noen virkelig nære venner, og det er egentlig noe jeg har valgt selv. Jeg har venner, men de er ikke noen jeg henger med ofte, og jeg har bare kontakt med et par av dem på snapchat regelmessig. Har ei jeg av og til møter, men ellers ingen. 

Får dekt så mye av det sosiale på jobb og jeg har ikke behov for å være sammen med flere i løpe av dagen. Er veldig snakkesalig av meg og stortrives på jobb fordi jeg får vært sammen med folk, men etter jobb vil jeg helst slappe av, gå tur, tilbringe litt tid med kjæresten, osv. 

Har ikke snakket mye om vennene mine med han og han har ikke møtt noen av de enda (vært sammen i 7 måneder) fordi jeg ikke har såpass god kontakt med dem at det er naturlig å møtes i hverdagen. 

I det siste har han nevnt det, at han ikke har møtt dem og jeg skulle ha bedt de på besøk, også så jeg får tilbringe tid med dem. Men det er ingen jeg har ønske om å be over fordi det er flere år siden jeg har hengt ordentlig med dem og vi bare chatter noen ganger, og de jeg har best kontakt med bor ikke i nærheten. 

Jeg kommenterte ikke så mye, og er litt redd for å virke veldig asosial. Jeg er jo så sosial ellers at jeg ikke trenger så mye mer. Men er redd for at det blir å høres dumt ut. 

Vet ikke hva jeg ville med dette.. Men noen andre som har det sånn? 

Skal jeg bare si det rett ut, at jeg ikke har så god kontakt med de som bor her og at jeg ikke har behov for å be mange folk over, når vi aldri ellers er sammen? 

Han nevnte at det er en fin mulighet å bli enda mer kjent med de, men jeg trenger ikke det. Det kommer til å bli så falskt, føler jeg. 

J23

Anonymkode: 6ec04...4a4

[AnonymBruker]

Ja. Jeg synes ikke du er rar på noen måte, og det virker bare som at han gir deg rom for å invitere hvis du vil. Jeg ville ikke ha tatt sorgene på forskudd. 

Anonymkode: 1af74...50a

[AnonymBruker]

Har det slik også.  Har ingen nære venner, føler ikke jeg har tid til det. Og er ikke interessert i det. Kunne lett hatt det hvis jeg ville.   Er sosial.  Men får nok av ungene og mannen. Trenger ikke venner føler jeg.  Syntes du bare skal si det til kjæresten 🙂  er jo en ærlig ting det.  Ikke vær flau over at du tar det valget! Alle velger da slikt selv. Hvis han har problemer med det så er han ikke den rette for deg 🙂

Anonymkode: ef934...383

[AnonymBruker]

Har det eksakt likt! Veldig sosial jobb, alene med barn, ingen tid, og den lille tiden jeg er alene- vil jeg være netopp det:) men ubehagelig å si det til en potensiell date- ja! Vet faktisk ikke hvordan man bør formidle det, men du er vertfall ikke alene!

Anonymkode: 6525e...fab

[Teddi]

Er sånn selv også. Har veldig mange bekjente, men ingen nære venner. Har hatt det, men jeg har på en måte en tendens til å skli litt unna etterhvert. Har sett på det som at jeg er veldig hjemmekjær. Er sosial på jobb, ute på tur med barn og/eller hund, og på telefon. Men jeg er håpløs på å komme meg ut døren å tilbringe tid med venninner. 

[Duftavsommerregn]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har seg sånn at jeg ikke har noen virkelig nære venner, og det er egentlig noe jeg har valgt selv. Jeg har venner, men de er ikke noen jeg henger med ofte, og jeg har bare kontakt med et par av dem på snapchat regelmessig. Har ei jeg av og til møter, men ellers ingen.

Dette er jo helt normalt! Hva er "nære venner da" det må iallefall defineres. Jeg har mange gode venner, ofte i jobbsammenheng. Etter mange år med familie og barn var dette jeg brukte all tiden min på, og "nære venner" ble faktisk ikke prioritert fordi det faktisk ikke var tid til det. Hadde noen "nære venner " for mange år siden, det definerer jeg som venner som blir nesten uansett hva som skjer, ikke mange som har mange av disse, ofte er det mer bekjentskaper. Nære venner er som en øy i et hav av bekjentskaper. Ikke mange som er så heldig å ha mange av slike, som oftest bare et par slike i løpet av livet.

Idag har jeg ikke noen slike, det er valg som man har tatt i livet. Slik jeg ser det er det helt normalt.

[AnonymBruker]

Har han så himla mange være venner som renner ned dørene deres etter jobb da?

Anonymkode: ef43a...678

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen og var ganske redd for at kjæresten skulle avsløre dette og se på meg med et dårligere syn..

Etter over et år som samboere gikk det liksom ikke an å dekke over lenger, og jeg sa som det var at jeg var lei av å feste og gjøre singelting og at de vennene jeg hadde enten bare dro på byen når de var sosiale, eller var ute å trillet barnevogn og skulle sladre om uinteressante ting og det var jeg ikke noe interessert i. Han syntes det var en fordel at jeg ikke var sosial kun for å være sosial så lenge jeg fant hverdagen ellers givende og det gjorde jeg jo

 

Men enda senere i forholdet fikk vi kjenne på det at vi var altfor mye rundt hverandre siden jeg alltid var hjemme så det ble mye tension i forholdet, kan tenke meg at kjæresten din hinter litt om det når han sier at han vil du skal være med vennene dine for din egen del, at da får dere mer fri fra hverandre og rekker å savne hverandre litt og får litt space, det er faktisk utrolig viktig i et forhold. Så tenker han også kanskje det er mer oppløftende for deg enn å alltid være hjemme. Han mener det nok bare godt, og ikke fordi han dømmer deg på noe måte.

Anonymkode: 2f8cc...715