Er det uvanlig å ikke ha medfølelse?

[SnoopyBoy]

Jeg er fullt klar over seg vi alle er forskjellige, men jeg har total mangel, verken empati eller sympati. Jeg bryr meg om moren min, thats ut. Og det fæle er av jeg faktisk ikke bryr meg om av jeg ikke bryr meg. Dette arbeidet jeg først forstått nå. Er det andre der ute som kan si seg enige? Det er jo ikke sånn man sier det folk i virkeligheten, derfor skriver jeg her og hadde håpet det hadde fantes noen andre ærlige der ute.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har under gjennomsnittlig medfølelse. Nå er det mange begreper rundt dette her - medfølelse, medmenneskelighet, empati, sympati. Og jeg vet ikke akkurat hva det er jeg har mindre av. Men jeg opplever ofte at de fleste rundt meg, spesielt andre kvinner, føler mer og oftere enn jeg gjør. 

Jeg har også en veldig fiendtlig holdning mot det jeg oppfatter som offerrolle. Det har nok sammenheng med det at jeg så og si aldri søker trøst for ting hos venner og familie. Jeg har en pragmatisk holdning til det å takle motgang - gjør noe med det, eller aksepter og gå videre. Jeg kan prate ut om ting med de aller, aller nærmeste, men det er sjelden og da mer på et "problemløsningsnivå". Det skjer at jeg opplever sympati for noen, men det øyeblikket jeg ser at de dveler ved dette eller aktivt søker sympati, mister jeg den.

Anonymkode: f777c...bfe

[Honey Dew]

Jeg har svært liten medfølelse. Spesielt mot mennesker. Når det gjelder dyr har jeg altfor mye empati 

[AnonymBruker]

De fleste har ulik grad av sympati og empati for ulike mennesker og det er få som er så raus at de bryr seg om alle.

Men de fleste har empati og sympati for partner, nær familie, nære venner, og ellers også gjerne fremmede folk som de av ulike grunner identifiserer seg med. Hvis du ikke har et nært forhold til andre en din mor f.eks, kan det være naturlig at du føler som du føler. 

 

Anonymkode: 7d882...456

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har under gjennomsnittlig medfølelse. Nå er det mange begreper rundt dette her - medfølelse, medmenneskelighet, empati, sympati. Og jeg vet ikke akkurat hva det er jeg har mindre av. Men jeg opplever ofte at de fleste rundt meg, spesielt andre kvinner, føler mer og oftere enn jeg gjør. 

Jeg har også en veldig fiendtlig holdning mot det jeg oppfatter som offerrolle. Det har nok sammenheng med det at jeg så og si aldri søker trøst for ting hos venner og familie. Jeg har en pragmatisk holdning til det å takle motgang - gjør noe med det, eller aksepter og gå videre. Jeg kan prate ut om ting med de aller, aller nærmeste, men det er sjelden og da mer på et "problemløsningsnivå". Det skjer at jeg opplever sympati for noen, men det øyeblikket jeg ser at de dveler ved dette eller aktivt søker sympati, mister jeg den.

Anonymkode: f777c...bfe

Shit, var det jeg som skrev dette??? 

Jeg har det også sånn  ikke veldig mye går inn på meg... men jeg bryr meg, ønsker å hjelpe og bidra, men feller få tårer på andres vegne. 

Det beskytter meg fra å leve andres bekymringer, og det er befriende  

Anonymkode: e152c...811

[AnonymBruker]

Jeg har medfølelse for folk jeg liker og noen få andre som det faktisk er synd på, men det er få. 

Jeg vet godt forskjellen på rett og galt, men jeg synes ikke det gjør noe at jeg gjør noe som er galt, så lenge det ikke går utover noen andre. Eller ihvertfall hvis det går lite utover andre. 

Etter å ha lest her inne noen år så er folk veldig flinke til å komme med pekefingeren når noen skriver noe som ikke er pk, men samtidig er det veldig mange som prater dritt om alle folk i media. Så jeg tror ikke det er så uvanlig.

Anonymkode: 48c93...5fa

[AnonymBruker]

Har også lite medfølelse , er litt rar.. kan gråte av å se ett sykt barn fra afrika, men møter jeg noen jeg f.eks kjenner som har det vondt føler jeg absolutt ungenting men later som at jeg synes synd på dem da. Har heller ikke dårlig samvittighet hvis jeg har gjort noen vondt, (med forbehold at jeg aldri kunne såret eller gjort noe mot min samboer eller nermeste familie)

vil at dyr skal behandles bra, men er ikke glad i dem og sjønner ikke hvordan folk synes de er sååååå fantastiske.

Anonymkode: 5c318...166

[Thyra]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har under gjennomsnittlig medfølelse. Nå er det mange begreper rundt dette her - medfølelse, medmenneskelighet, empati, sympati. Og jeg vet ikke akkurat hva det er jeg har mindre av. Men jeg opplever ofte at de fleste rundt meg, spesielt andre kvinner, føler mer og oftere enn jeg gjør.

Jeg har også en veldig fiendtlig holdning mot det jeg oppfatter som offerrolle. Det har nok sammenheng med det at jeg så og si aldri søker trøst for ting hos venner og familie. Jeg har en pragmatisk holdning til det å takle motgang - gjør noe med det, eller aksepter og gå videre. Jeg kan prate ut om ting med de aller, aller nærmeste, men det er sjelden og da mer på et "problemløsningsnivå". Det skjer at jeg opplever sympati for noen, men det øyeblikket jeg ser at de dveler ved dette eller aktivt søker sympati, mister jeg den.

Anonymkode: f777c...bfe

Der gjør jeg også. Men på den andre siden opplever jeg også ofte at jeg føler sympati med mennesker der mange andre ikke gjør det. Og jeg bryr meg nok litt mer om dyr enn det folk flest gjør.

Så jeg tenker at det går opp i opp...

[Thyra]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Shit, var det jeg som skrev dette??? 

Jeg har det også sånn  ikke veldig mye går inn på meg... men jeg bryr meg, ønsker å hjelpe og bidra, men feller få tårer på andres vegne. 

Det beskytter meg fra å leve andres bekymringer, og det er befriende  

Anonymkode: e152c...811

At du bryr deg, ønsker å hjelpe og bidra, er det som teller. Det hjelper ikke noen at du gråter for dem. Eller deler statuser på Facebook for å "vise at du bryr deg". 

[SnoopyBoy]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har også lite medfølelse , er litt rar.. kan gråte av å se ett sykt barn fra afrika, men møter jeg noen jeg f.eks kjenner som har det vondt føler jeg absolutt ungenting men later som at jeg synes synd på dem da. Har heller ikke dårlig samvittighet hvis jeg har gjort noen vondt, (med forbehold at jeg aldri kunne såret eller gjort noe mot min samboer eller nermeste familie)

vil at dyr skal behandles bra, men er ikke glad i dem og sjønner ikke hvordan folk synes de er sååååå fantastiske.

Anonymkode: 5c318...166

Ts her. Men er dere virkelige helt følelsesløse? Jeg kan stjele, lyve osv men jeg bryr meg ikke. Om andre gjør noe lignende med meg bryr jeg meg heller ikke. Jeg kan stjele noe og nyte det. Det er rart..vet det er noe sicko ..

[Gjest Catalina Culès]

21 minutter siden, Honey Dew skrev:

Jeg har svært liten medfølelse. Spesielt mot mennesker. Når det gjelder dyr har jeg altfor mye empati 

Samme her.

[AnonymBruker]

24 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet at jeg har under gjennomsnittlig medfølelse. Nå er det mange begreper rundt dette her - medfølelse, medmenneskelighet, empati, sympati. Og jeg vet ikke akkurat hva det er jeg har mindre av. Men jeg opplever ofte at de fleste rundt meg, spesielt andre kvinner, føler mer og oftere enn jeg gjør. 

Jeg har også en veldig fiendtlig holdning mot det jeg oppfatter som offerrolle. Det har nok sammenheng med det at jeg så og si aldri søker trøst for ting hos venner og familie. Jeg har en pragmatisk holdning til det å takle motgang - gjør noe med det, eller aksepter og gå videre. Jeg kan prate ut om ting med de aller, aller nærmeste, men det er sjelden og da mer på et "problemløsningsnivå". Det skjer at jeg opplever sympati for noen, men det øyeblikket jeg ser at de dveler ved dette eller aktivt søker sympati, mister jeg den.

Anonymkode: f777c...bfe

Høres ut som du går og bærer på et sinne fordi det ikke var noen som hjalp og støttet deg da du trengte det. Du er da ikke sint på den som søker trøst, men på de som ignorerte deg

Anonymkode: 125fb...bae

[AnonymBruker]

Jeg er nok omvendt. Har mye empati for andre og deres vanskeligheter kanskje også fordi jeg har opplevd mye vondt i livet på mange forskjellige nivå. Men så fort jeg merker noen ikke har empati (for meg da spesielt) så styrer jeg unna fordi jeg ønsker heller å bruke tid på folk som er likere meg. Dessuten kan empatiløse mennesker være veldig slemme og kalde på generell basis og slik er absolutt ikke jeg. 

Anonymkode: 5a377...9b0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, sofelus skrev:

Ts her. Men er dere virkelige helt følelsesløse? Jeg kan stjele, lyve osv men jeg bryr meg ikke. Om andre gjør noe lignende med meg bryr jeg meg heller ikke. Jeg kan stjele noe og nyte det. Det er rart..vet det er noe sicko ..

Jeg vil ikke si følelsesløs. Men skal jeg være ærlig er det veldig sjelden jeg får vondt inni meg av andres lidelse, og der det skjer tror jeg det skjer fordi det er noe veldig gjenkjennelig ved dem, og jeg ser noe der i meg selv. Men det er også sjelden.

Jeg får heller ikke dårlig samvittighet ved å ta ting som er andres, eller kutte hjørner. At jeg ikke gjør det, er i frykt for at det blir oppdaget og at det blir negative konsekvenser.

Anonymkode: f777c...bfe

[AnonymBruker]

20 minutter siden, sofelus skrev:

Ts her. Men er dere virkelige helt følelsesløse? Jeg kan stjele, lyve osv men jeg bryr meg ikke. Om andre gjør noe lignende med meg bryr jeg meg heller ikke. Jeg kan stjele noe og nyte det. Det er rart..vet det er noe sicko ..

Tja... kunne fint stjelt noe, har manipulert sjefer til å fryse ut en atbeider på jobb, fikk ei jente sparka...null følelser, men gjør noen noe med meg blir jeg rasende.

 

Er som regel likegyldig i mange situasjoner, men hvis noe ikke respekterer meg blir jeg rimelig forbanna å pønsker med en gang ut en hevnplan.

Dog har jeg mye kjærlighet til f.eks min samboer, bestedoreldre,søsken og foreldre.

Anonymkode: 5c318...166

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok omvendt. Har mye empati for andre og deres vanskeligheter kanskje også fordi jeg har opplevd mye vondt i livet på mange forskjellige nivå. Men så fort jeg merker noen ikke har empati (for meg da spesielt) så styrer jeg unna fordi jeg ønsker heller å bruke tid på folk som er likere meg. Dessuten kan empatiløse mennesker være veldig slemme og kalde på generell basis og slik er absolutt ikke jeg. 

Anonymkode: 5a377...9b0

Jeg er som deg, har mye empati, både for nære og kjære og for ukjente. Kan begynne å gråte når jeg ser mennesker jeg ikke kjenner (f.eks på TV) har det vondt. Det gjelder også dyr.

Anonymkode: 7cba6...bce

[SnoopyBoy]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke si følelsesløs. Men skal jeg være ærlig er det veldig sjelden jeg får vondt inni meg av andres lidelse, og der det skjer tror jeg det skjer fordi det er noe veldig gjenkjennelig ved dem, og jeg ser noe der i meg selv. Men det er også sjelden.

Jeg får heller ikke dårlig samvittighet ved å ta ting som er andres, eller kutte hjørner. At jeg ikke gjør det, er i frykt for at det blir oppdaget og at det blir negative konsekvenser.

Anonymkode: f777c...bfe

Jeg tror det er bra vi har lover og straffer for de som ikke følger dem! For det er nok ganske mange som nettopp velger å komme gjøre forbrytelser fordi de bare tenker på straffen, bryr seg egentlig ellers ikke...

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja... kunne fint stjelt noe, har manipulert sjefer til å fryse ut en atbeider på jobb, fikk ei jente sparka...null følelser, men gjør noen noe med meg blir jeg rasende.

 

Er som regel likegyldig i mange situasjoner, men hvis noe ikke respekterer meg blir jeg rimelig forbanna å pønsker med en gang ut en hevnplan.

Dog har jeg mye kjærlighet til f.eks min samboer, bestedoreldre,søsken og foreldre.

Anonymkode: 5c318...166

OMG, dette er ikke bra. Glad jeg ikke har deg til kollega!

Anonymkode: 7cba6...bce

[AnonymBruker]

Ikke helt normalt å stjele og drite i andre og få folk sparket..

Anonymkode: eae9b...b4e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, sofelus skrev:

Jeg tror det er bra vi har lover og straffer for de som ikke følger dem! For det er nok ganske mange som nettopp velger å komme gjøre forbrytelser fordi de bare tenker på straffen, bryr seg egentlig ellers ikke...

Det er det nok. Jeg tror også det er ganske mange som ikke har innsikt nok i eget følelsesliv til å innse hvorfor de er som de er. F:eks. tenker de at de ikke vil gjøre x eller y fordi det er "feil" og de har empati, mens i realiteten er det bare inngrodd at "det gjør man ikke". Jeg tror veldig mange mennesker liker å utgi seg for å være mer empatiske enn de er. Det er jo et velferdsfenomen, og veldig typisk norsk. En del av dette er jo dette "godhetstyranniet" der man skal være så snill, og helst avertere det.

Anonymkode: f777c...bfe