Hvordan sortere tanker - utredning/IVF/langtidsprøving?

[AnonymBruker]

Da jeg var 19 fikk jeg beskjed om at jeg var steril. Jeg var så hardt angrepet av PCOS at det var ikke sjans for at det kunne bli bra, og jeg har hatt flere eksperter på området som har sagt at jeg aldri kom til å bli gravid naturlig. Jeg var ekstremt overvektig på den tiden, men disse legene sa at selv ikke om jeg gikk ned all overvekten ville jeg noensinne bli bra igjen. Jeg kunne ALDRI få barn naturlig. 

Spol fram 10 år, og jeg har, utrolig nok, gått ned all overvekten. Jeg er friskmeldt, har på ny vært hos flere gynekologer, det har vært sjekket blodprøver over lengre tid, ultralyder, alt er perfekt. Jeg har flotte egg, jeg har eggløsning, jeg har stabil syklus, alt i alt er jeg så optimal for barn som det kan bli (ifølge siste gynekologen jeg var hos, det er ikke mine ord ).  Jeg burde juble, og være overlykkelig!

Jeg og min samboer har nå prøvd ganske lenge å få barn, vi er for tiden i gang med PP19. For en måneds tid siden tok vi prøver for utredning, og i går fikk vi svar, mannen har for få svømmere. De han har er ganske bra, men det er alt for få. Vi er strålende kandidater for ICSI, og gynekologen var ganske optimistisk der. Mannen tar det selvfølgelig tungt, føler seg ikke veldig maskulin for tiden, og skal avgi ny sædprøve om 3 måneder for å sjekke status da. Og jeg prøver å støtte ham, jeg vet hva han går gjennom, jeg har vært der selv, jeg vet det er tungt!

Men jeg er så frustrert! Jeg er endelig friskmeldt, og så må jeg gjennom IVF likevel? Jeg er så sint at jeg vil brøle.. Mannen er totalt imot donor, all den tid han har fungerende sædceller vil han bruke dem og ICSI. Og jeg skjønner ham, jeg gjør det, men det er ikke han som må gjennom hormonbehandling. Jeg er ikke redd for sprøyter, og vi har råd til det, og de jeg har snakket med dette om sier at påkjenningene fram til innsett er småtteri i forhold til en graviditet uansett. Men jeg ser for meg endeløse runder med IVF, at jeg ikke skal klare å levere på jobb (jeg har en ganske krevende jobb), og ikke minst er det så fryktelig surt at nå når ting endelig var bra igjen, så må jeg likevel gjennom IVF.. 

Kan noen hjelpe meg med å sortere tanker? Vi har et godt forhold, veldig åpent, og mannen skjønner hvordan jeg har det, og jeg skjønner hvordan han har det, men det er bare så feil alt likevel.. 

 

Anonymkode: 76f0f...8fa

[AnonymBruker]

Altså, hvem sin feil det er har da ingen betydning. 

Hadde du reagert sånn om dere visste at mannen hadde dårlig sædkvalitet fra første stund og du ikke hadde pcos?

Hvis du ikke fungerer i jobb så får du sykemelding. Men det er ikke verdens undergang å gå igjennom IVF. Ja, det er tøft men mer psykisk enn fysisk.

Anonymkode: 41385...094

[AnonymBruker]

PP27 her... Her er det jeg som er problemet, med diverse ting som ikke stemmer. Jeg var VELDIG spent på resultatet av sædprøven, fordi donor hadde vært helt uaktuelt for min mann også. Heldigvis var alt fint med svømmerne, ellers hadde jeg måttet gi opp drømmen om egne barn (eller finne en ny mann da, men han er og blir drømmemannen). Vet ikke om det er en oppmuntring for deg, i og med at det det er håp for dere også, tross alt? Tenk hvis han var helt steril, hva hadde du gjort da?

Og jeg skjønner jo at det er kjipt for mannen din og være den som "feiler" noe. Jeg tror det er kjempeviktig å ta godt vare på hverandre og støtte opp om hverandre. Langtidsprøving er hardt for begge parter, og det å skylde på hverandre tror jeg ikke har noen hensikt.

Lykke til med prøvingen :-)

Anonymkode: 8372d...b54

[AnonymBruker]

Jeg tror du må snu tankene litt og tenke at nå har du mulighet til å bli mamma. Når du var 19 hadde ingen tro på det, at det det dukker opp utfordringer på veien kan dessverre ingen forutse eller endre på. Hvis svømmerne er gode selv om de er få så er det jo stor sjanse for at det blir vellykket:) Lykke til!

Anonymkode: 0dd55...80f

[AnonymBruker]

Det kan kjennes kjipt å måtte ha ivf/icsi, og jeg skjønner at det er spesielt tøft når du antagelig har jobbet hardt med vekten, og alt endelig så bra ut. For meg har det vært litt motsatt, jeg er glad det er jeg som må gjennom sprøyter og hormoner, fordi det er jeg som ønsker barn sterkest. Mannen vil gjerne bli far, men han trives godt uten barn også. Hos oss er alt tilsynelatende normalt, men vi hadde sikkert 30 prøveperioder, og noen forsøk med hormoner uten ivf, uten en eneste positiv test. Nå har jeg blitt gravid på 3. ivf-forsøk. Selv om det har vært mye, kjenner jeg at det er virkelig verdt det hvis denne spiren klamrer seg fast. Jeg kan også si at jeg ikke syns at selve ivf-behandlingene har vært ille. Sprøytene vendte jeg meg fort til. Det vanskelige har vært psykisk stress, der har det vært en berg- og dalbane uten like.

Anonymkode: b5b3e...3a6

[Biloba]

Nå ble jeg skikkelig provosert.

Bryr du deg om mannen din i det hele tatt??

Selvfølgelig vil han ikke oppdra donorbarn med deg, når dere sannsynligvis ganske enkelt kan lage barn som også er biologisk en del av ham og hans slekt. Dette handler om resten av livet som familie, ikke noen uker med hormondoser.

Jeg må si at jeg hadde satt spørsmålstegn ved forholdet om mannen hadde hatt den holdningen at han ikke ville gått gjennom noen ubehageligheter for at vi skulle få et barn sammen.

Han har ikke valgt å ha redusert sædkvalitet, men du kan velge om deres fremtidige familie er verdt en høyere innsats enn å ligge på en benk og bli inseminert med en ukjents sæd. Og gi barnet ditt tryggheten i at pappa er pappa.

[AnonymBruker]

Hva er dette å bli provosert over?? Jeg kan godt forstå at dette innebærer tanker som er vanskelig å håndtere for Ts.. og du som foreslår sykemelding: jeg ser mange langtidsprøvere har langstrakt bruk av sykemelding. Det blir helt feil! Sykemelding skal brukes hvis man er for syk til å utføre jobben sin. Velger man å selv påføre seg hormoner, behandlinger og medikament som gjør at man blir syk så burde man heller legge opp løpet med ulønnet permisjon og ferie. Det har jeg valgt å gjøre. At jeg ikke kan få barn på naturlig vis gjør meg ikke syk, og jeg har selv valgt å ta medisinske steg som noen få dager har gjort det vanskelig for meg å stå i jobb. 

Anonymkode: 7e675...c8a

[Biloba]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er dette å bli provosert over?? Jeg kan godt forstå at dette innebærer tanker som er vanskelig å håndtere for Ts.. og du som foreslår sykemelding: jeg ser mange langtidsprøvere har langstrakt bruk av sykemelding. Det blir helt feil! Sykemelding skal brukes hvis man er for syk til å utføre jobben sin. Velger man å selv påføre seg hormoner, behandlinger og medikament som gjør at man blir syk så burde man heller legge opp løpet med ulønnet permisjon og ferie. Det har jeg valgt å gjøre. At jeg ikke kan få barn på naturlig vis gjør meg ikke syk, og jeg har selv valgt å ta medisinske steg som noen få dager har gjort det vanskelig for meg å stå i jobb. 

Anonymkode: 7e675...c8a

Jeg har bare vært borte til egguttaksdag, jobben kan ikke kombineres med medisiner fra narkotikaklassen. Jeg ble også sykemeldt grunnet operasjon. Noen blir imidlertid så dårlige av behandlingen at de får redusert arbeidsevne.

Det er helt innenfor å ha sykemelding når det er medisinsk behandling som gjør at en ikke er arbeidsdyktig, både ved behandling av infertilitet og andre lyter eller sykdommer. Et eksempel på behandling som ikke gir sykerettigheter er rene kosmetiske operasjoner. Det er også tillatt å sykemelde ved fertilitetsbehandling dersom behandler mener det er nødvendig for behandlingsresultat. Det er heller ikke alle som har fleksible arbeidsgivere som innvilger spredte feriedager og permisjonsdager på kort varsel, men du mener kanskje at man må finne seg i å gå fra jobben også om man har infertilitet, mens andre kan holde seg hjemme pga en forkjølelse med feber?

 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Biloba skrev:

Jeg har bare vært borte til egguttaksdag, jobben kan ikke kombineres med medisiner fra narkotikaklassen. Jeg ble også sykemeldt grunnet operasjon. Noen blir imidlertid så dårlige av behandlingen at de får redusert arbeidsevne.

Det er helt innenfor å ha sykemelding når det er medisinsk behandling som gjør at en ikke er arbeidsdyktig, både ved behandling av infertilitet og andre lyter eller sykdommer. Et eksempel på behandling som ikke gir sykerettigheter er rene kosmetiske operasjoner. Det er også tillatt å sykemelde ved fertilitetsbehandling dersom behandler mener det er nødvendig for behandlingsresultat. Det er heller ikke alle som har fleksible arbeidsgivere som innvilger spredte feriedager og permisjonsdager på kort varsel, men du mener kanskje at man må finne seg i å gå fra jobben også om man har infertilitet, mens andre kan holde seg hjemme pga en forkjølelse med feber?

 

Nei. Det mener jeg ikke men jeg som enkeltindivid ønsker ikke at dette skal belastes samfunnet, jeg vet jeg kunne fått sykemelding, men velger heller å bruke det når jeg er syk. Jeg sørger for min egen lønn når jeg ikke er i stand til å jobbe i disse tilfellene, da jeg ikke er syk, men trenger noe bistand til å bli gravid- et valg jeg selv har tatt. I løpet av et år har jeg kunnet planlegge og varsle i såppass lang tid i forkant at jeg har fått innvilget ulønnet perm de gangene jeg har trengt det. Da har ikke alltid arb.giver visst nøyaktig dager hver gang- men fått en forvarsel om kommende prosess og anslag om behovet. Har likevel fått til å varsle i uka i forveien slik at det har løst seg ift jobb. Jeg forstår godt følelsen Ts har omkring kommende prosess og jobb- det at dette vil gå ut over jobben. Kanskje er sykemelding riktig(som mange åpenbart velger) men for meg føles det som en forenkling å si at "man bare kan sykmelde seg" i denne prosessen

Anonymkode: 7e675...c8a