Dårlig barndom - Dårlig av bv

[AnonymBruker]

Hei. 

For å fortelle kort vokste jeg opp hos mine foreldre som var alkoholikere og en far som var voldelig mot min mor. Fra svært ung alder ringte jeg ambulansen utallige ganger da min mor lå døddrukken på gulvet og jeg fikk ikke liv i henne.. De gangene de kom og hentet henne lot de meg være igjen alene mens jeg tryglet de om å ta henne med seg på sykehuset. (Min far var død på dette tidspunktet). Da jeg var 14 ble barnevernet kontaktet, og de hadde en samtale med mamma og pappa som oppførte seg pent og nektet på alt så barnevernet henla saken, uten engang og snakke med meg... Husker jeg ble så fortvilt!

To år etterpå ble barnevernet igjen kontaktet og jeg husker dessverre bare bruddstykker av dette, men de snakket med meg denne gangen og jeg fortalte at de hadde store alkoholproblemer. De ville ha meg ut av huset men jeg nektet, fordi om jeg ikke var der for å passe på mamma kom pappa til å drepe henne, det er jeg sikker på den gang idag.. Til BV sa jeg selvsagt ikke dette som en livredd unge, jeg sa at jeg hadde bodd hjemme i hele mitt liv og taklet dette. 

En annen ting jeg husker godt er at ene dama fra BV beklaget seg til meg for at hun ikke snakket med meg første gangen, bare foreldrene mine. Hun angret seg forferdelig nå som hun så hvor alvorlig det var. Og de visste ikke litt engang. 

Jeg er utrolig skuffet over BV, jeg hadde det ikke og har det ikke godt, og som barn ville jeg ikke utlevere mine foreldre for jeg var vant til å passe på dem. Er det min egen feil at vi ikke fikk mer hjelp? Burde jeg fortalt alt som var galt hjemme og tenkt lengre? Noen i familien sa jeg burde saksøke og kreve erstatning.. Hva med min mor? Hun er ikke i stand til å jobbe etter alt hun har vært igjennom!! Hun lever som fattig 😢

Anonymkode: e915f...8c4

[BlendaSensitive]

Din mor var også alkoholiker, så hun får neppe en krone.

 

Du, derimot, som var uskyldig barn og offer for en dårlig familie, kan søke om erstatning om det er så at BV viste, men ikke gjorde noe. Om de ikke viste noe, så kan de nok ikke klandres...

 

Før var det dessverre ikke så vanlig å snakke med barna (hvordan de ikke fattet det er ubegripelig), det er derfor man har startet opp såkalte barnehus idag, for  å bedre ivareta barna.

 

Og det er HELT normalt at barn beskytter sine foreldre og ikke sier noe til lærere, BV, politi, etc. Noen barn har blitt truet av foreldrene sine (da kommer mor/far i fengsel, du på barnehjem, etc), andre tier fordi de ikke forstår at det ikke er normalt - for disse barna er det normalt at foreldre er psykisk sjuke, rusmisbrukere, mishandlere. Dette er normalen og barna vet ikke om noe annet. (Disse barna ser jo senere at andre har det annerledes hjemme). Og mange, mange barn tier rett og slett i lojalitet med foreldrene. De undergraver alvorligheten, rydder opp i rot, skaffer mat og klær, rydder og forsøker holde en fasade helt selv.

Alle dette er normale barns reaksjon på en unormalt hjemmesituasjon.

 

Det finns masse av informasjon om mennesker som har vokst opp i lignende hjem som deg. Du er ikke alene.

 

http://www.forebygging.no/Artikler/2014-2012/Barn-i-familier-med-rusmiddelproblemer/

https://erfaringsbloggen.wordpress.com/tag/voksne-barn-av-alkoholikere/

https://al-anon.no/er-al-anon-noe-for-meg/vba-barn-av-alkoholikere/

http://www.fmr.no/foreldre-og-barn.9418.no.html

[AnonymBruker]

Takk for svar, vet at mange har det som meg. Har sendt en mail til bv der jeg ber om innsyn i journalene mine og svar på hvorfor ikke større tiltak ble gjort.

Anonymkode: e915f...8c4