Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! 

For en del år siden møtte jeg en gutt/mann gjennom min venninnes vennegjeng (hun er nå en eksvenninne). Vi fikk god kontakt på en fest, og snakket godt sammen. Jeg var sammen med en på den tiden og hadde ikke noe annet enn vennskap i tankene. 

Dagen etter fikk jeg tekstmeldinger fra denne mannen. Nummeret hadde han fått av venninnen min. Han skrev en hyggelig melding om at det hadde vært kjekt å hilse på meg. Jeg takket, og skrev det samme tilbake. Helt uskyldig. 

Jeg tok kontakt med min venninne som sa at han kameraten hadde spurt om nummeret mitt, og hun hadde gitt det. Jeg spurte om hun helt hadde glemt at jeg hadde type. Hun lo og tøyset det bort, og syntes det var så gøy og spennende at kameraten likte meg. Det må jo være lov med guttevenner mente hun. Ja, jo, jeg var enig i det, men sa at kjæresten min neppe ville at jeg skulle ha guttevenner som hun påsto likte meg mer enn som venn.

Tiden gikk, vi var på en del fester sammen, og selv om han snakket en god del med meg og det kom noen hint, skjedde det ikke noe. Vi hadde kontakt som venner, og ikke noe mer. Han begynte etter hvert å ta litt kontakt utenom disse festene, på melding og på f.b, og vi utviklet det jeg trodde var et godt vennskap. Han forsto etter hvert at det ikke ble noe mer,  og det virket som han hadde innfunnet seg med det. 

Årene gikk, og både han og jeg fjernet oss fra vår felles veninne og ble faktisk bedre venner etter dette. Begge to hadde opplevd dype svik fra denne venninnen og støttet hverandre. Vi møttes ikke så mye men skrev en del til hverandre. Jeg var opptatt på mitt hold og han på sitt. Meldingene og kontakten rant etter hvert ut i sanden, men så en dag var kontakten der igjen. Jeg var på et sted i livet da kjæresten og jeg var på et vanskelig sted og visste ikke om vi ville sats mer på hverandre. Jeg hadde det vondt og denne kameraten var en god støtte. Jeg var åpen om at jeg ønsket at det skulle fungere igjen mellom meg og typen. Han forstod virket det som, men vi snakket ikke mye om det. 

Da kjæresten og jeg fant tilbake til hverandre, forandret kameraten min seg. Han skrev at han var skuffet, og at han alltid hadde vært glad i meg, og ville alltid være glad i meg. Han følte at vi hadde dårlig timing, og ut i fra det forstod jeg vel at han kanskje følte litt mer enn det han ville innrømme og hva jeg hadde forstått. Han sa at han alltid ville være min venn. Dette er en stort sett positiv fyr som strør om seg med godt humør til de fleste, både i ord, handling og på sosiale medier, så jeg har aldri lagt så mye i ordene han ga til meg, for han ga jo de til alle andre også.

Vel, jeg tenkte at vennskapet ville holde, at vi kunne fortsette å være venner, men jeg hørte mindre og mindre fra ham. Kommentarene på f.b forsvant, likeså liksene jeg pleide å få. Han ble helt stille, mens jeg så han kommenterte og liket våre felles venner sine innlegg. Jeg tenkte ikke så mye over det, inntil han en dag sendte en mld på f.b og spurte om en bestemt status hadde dreid seg om ham og oss. Jeg ble paff, for det gjorde det ikke. Etterpå skrev han en status som tydelig gikk på meg, og den såret. Eter det sluttet vi å kommunisere, og da han ikke skrev noe til meg angående en stor anledning i mitt liv, skjønte jeg at han mest sannsynlig ikke var en venn mer. For noen uker siden oppdaget jeg at han hadde slettet meg som venn på alle sosiale medier. Jeg ble faktisk litt trist da, men nå vet jeg jo i det minste hvor han står....

Til info må jeg også si at han har hatt kjærester selv i denne perioden. Jeg må innrømme at jeg er skuffet, for jeg har virkelig vært der for ham som venn, har også hjulpet ham økonomisk. Nå er alt helt glemt virker det som, og jeg begynner å lure på om han egentlig noen gang var en venn. 

Kanskje det er slik at menn og kvinner ikke kan bare være venner? 

Anonymkode: cb37f...503

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Menn og kvinner kan da fint være venner. Men jeg tror han her egentlig ikke var ute etter å være venner, han ville noe mer. Og så øynet han vel en mulighet når det var vanskelig mellom deg og kjæresten. Og ble skuffet når det ordnet seg mellom dere. 

Han ble rett og slett sviktet av sine egne forventninger. Han håpte noe du aldri hadde lovet, tvert imot. Så når forventningen brast, legger han skylden på deg. Selv om det hele bare er i hans hode. 

Ganske vanlig egentlig, folk svikter ikke, men våre forventninger til dem gjør. 

Skrevet

Jeg kjenner en jente som har en barndomsvenn.. de har dealet litt.. når hun var sammen med meg liket de hverandre. Når hun ble singel begynte hun å kommentere litt på statusen hans, når han forlovet seg var hun den eneste av 280 stykker som ikke gratulerte.. du har nok rett i at det kan bli komplisert 😂😂

Anonymkode: 3d549...afa

Skrevet

Som oftest så har gutter alltid en baktanke med såkalte vennskap med jenter.  Fremgangsmåten her var jo helt åpenbar at han var keen på deg , og når man chatter med noen over tid så tror de som single gutter at man dedikerer sin tid og (romantiske) interesse til de, de forstår ikke at det bare er tidsfordriv og vennskap fra jentas side. Har hatt gutter jeg har trodd har vært nære venner i 10+ år men som til slutt når jeg har fått kjæreste plutselig har forandret seg helt, og til og med begynt å ignorere meg når vi har møttes på byen. En av de jeg skrev mye med slettet meg til og med. En annen fikk sove på sofaen min en gang og mens jeg sov krabbet han plutselig opp i sengen min og dro av seg boxeren. Så sånn verdsetter menn "vennskap".... Live and learn...

Anonymkode: 0704c...124

Skrevet

Vennskap mellom menn og kvinner finnes ja, men her var han ute etter noe annet fra starten av. Det er en stor forskjell på det og vennskap som bare bygges på nettopp det, vennskap. 

Noen klarer å ha venner av motsatt kjønn (eller det kjønnet man tiltrekkes av, homofile og lesbiske klarer jo å ha venner av samme kjønn), andre klarer det ikke. 

Har venner av motsatt kjønn selv. Der det aldri har vært noen form for tiltrekning fra begge parter fungerer det utmerket, der en har vært interessert dør det ut fordi det er ikke vennskap en var ute etter. 

 

Anonymkode: 5ceb8...8e5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...