Gå til innhold

Sønnen min mistet faren sin...


Anbefalte innlegg

Skrevet

I går ble faren til min yngste sønn funnet død... overdose...

De hadde veldig fin kontakt - og sønnen har ikke visst noe om narkotikaproblemet, og faren har vært på rehab i flere år, noe som sønnen min har trodd har vært sykehus pga vonde tanker pga krigen (han var flere perioder i krigen i Bosnia og slet masse etter det).

Alt gikk framover med de to nå. I sommer var sønnen min hos faren sin hele skoleferien (heldigvis for det nå, selv om jeg hadde litt dårlig samvittighet i sommer) - og de hadde planer for fremtiden. (I stad kom han og fortalte meg at pappa og han hadde hatt masse tanker om hva de ville gjøre...før han døde) Da han spurte hvordan han kunne dø, fortalte jeg at han hadde tatt noe (husker ikke om jeg brukte ordet medisin eller stoff) som kroppen hans ikke tålte...

Vi reiser sammen til besteforeldrene og tanten hans i dag. Det er viktig med rutiner, og dette er helgen han pleier å være der...

Men, skal jeg la han få ta ordentlig adjø med faren sin? Jeg fikk beskjed om at hvis det skal gjøres, så er det meg og meg alene som mor som tar den avgjørelsen, men jeg syns det er vanskelig... Jeg er helt og fullstendig uten erfaring når det gjelder dødsfall, har aldri opplevd at noen nær meg på den måten har dødd...

Men, jeg vet ikke om jeg skal la han få møte pappa'n sin før han ligger i jorden...

Jeg snakket med han om det i dag - og spurte han hvor han trodde pappa var nå. Han tror at kroppen ligger igjen, og at sjelen hans har gått ut av kroppen. Han tror at pappa har det fint nå og er ute av kroppen og er sjel...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

sYNES DET HØRES UT SOM OM DU HAR FOKLART DET BRA.

Synes sønnen din bør få møte faren sin hvis han vil. Det blir mer og mer vanlig i Norge at man tar farvel, og barns fantasier om hvordan døde ser ut kan overgå virkeligheten. Det kan også være lettere å forstå at han er borte.

Lykke til med en tøff prosess.

Skrevet

Ja, jeg syns han skal få lov til å få ta ordentlig farvel med pappaen sin. Jeg tror barn takler dette bedre enn vi tror, og ikke minst er det viktig for de også å få tatt farvel.

Jeg innbiller meg at barna lettere forstår, at nå er f.eks. pappa borte når de har vært i begravelsen, og at de ikke går rundt og tror at han kanskje kommer tilbake etter en stund.

Skrevet

Takk for svar...

Jeg tenker litt som dere, jeg tror dere har rett...

Jeg spurte han og han rynket litt på nesen. Jeg sa at han kanskje senere vil syns det er veldig greit at han har fått sagt ordentlig ha det til kroppen til pappa... Jeg fortalte også hvordan pappa ser ut nå - at han er litt rar i huden, at han er litt gråere enn han pleier og at huden hans vil kjennes rar ut, og gutten sa æsj...

Men, han tror på sjelen sånn som meg, så han er trist, men samtidig vet han at nå har ikke pappa det vondt mer, nå har pappa det fint og bra... en god tanke syns jeg...

Skrevet

Men ikke tving han hvis han ikke vil. Er nok smart å forklare han at han ser annelredes ut, ja.

Skrevet

mine barn har vært med på likskue.De fikke t anet forhold til døden etter det.Nå er ikke døden så "farlig" lengre, de så at de lå der fredfult, nesten smilende.

Og han begravelseagenten forklarte de veldig godt hva som hadde skjedd og hva som ville skje videre.De fikk være med å legge lokket på å skru i gjen skruene.

Kanskje ditt barn vil gi sin far noe på den siste reise?

en tegning, et bilde.

Og kondolere så mye med ditt barns far.

Skrevet
mine barn har vært med på likskue.De fikke t anet forhold til døden etter det.Nå er ikke døden så "farlig" lengre, de så at de lå der fredfult, nesten smilende.

Og han begravelseagenten forklarte de veldig godt hva som hadde skjedd og hva som ville skje videre.De fikk være med å legge lokket på å skru i gjen skruene.

Kanskje ditt barn vil gi sin far noe på den siste reise?

en tegning, et bilde.

Og kondolere så mye med ditt barns far.

Enig med deg! Da jeg var 5 mistet jeg bestefaren min. Jeg så han, og det var overhodet ikke traumatisk for meg. Og i dag er jeg glad for at mamma tok meg med på dette. Jeg husker at jeg syntes at det så ut som om han sov, og at han hadde det bra!

Gjest Mayamor
Skrevet

Barn har en overraskende bra måte å takle ting på.

Jeg synes du har taklet dette veldig fint. :klem:

Lykke til.

Mayamor

Gjest Anonymous
Skrevet

Å se faren sin død kan være en sterk opplevelse,men det er også en fin avslutning,man får tatt et siste farvel,grått litt ved sin pappa,snakka litt.

Det er ikke skummelt i det hele tatt,det er veldig mektig og bra synes jeg.

Det er å se en person med klær på som ligger med øynene igjen,som om vedkommende skulle sove helt vanlig.

Ikke noe lukt om du tenker på det,ikke noe missfarginger på huden.

Det eneste du bør forberede gutten på er jo at nå er huden til pappa kald.slike ting kan være litt rart å snakke om og tenke på,men det bør forklares til barn på forhånd.

Men for all del,gi ham den siste muligheten til et ADJØ!!

Skrevet

Ja, jeg synes at sønnen din bør få tilbudet.

Sønnen vår på 7 år så også sin bestemor etter at hun var død. Han fikk være med på å legge klede over henne i kista og sette lokket på. Etterpå trillet han og begravelsesbetjenten kista inn i begravelsesbilen.

Varme tanker går til dere begge!

Skrevet

Det positive ved det er at sønnen din skjønner situvasjonen mye bedre om han får tatt "ordentlig "farvel. Det negative er at det kan gi han et bilde i hodet som han får hver gang han tenker på faren sin. Min mor døde da jeg var liten, og jeg så henne etterpå. Når jeg tenker på henne husker jeg ikke hvordan hun så ut i live. Men som død husker jeg alle detaljer...

Men allikevel er jeg "glad" for at jeg fikk se henne.

Skrevet

Kondolerer, Wander........ :cry:

Hvis han vil, bør han få se faren, så lenge han ikke ser ille tilredt ut.

Min sønn var med da lillesøster døde, da var han fem år gammel. Døden har aldri vært farlig eller skummel etter det, bare trist. Og trist er det uansett.........

Skrevet

Vi skal på liksue (forferdelig ord) i morgen. Han har sagt at han vil være med. Så det blir meg og han og tante og ei venninne av oss som han også kaller tante. Bestemor og bestefar ville ikke være med siden det var de som fant han og syns det holdt med å se han død da...

Skrevet

Bestemora til min mann døde for en tid tilbake. Hun var en gammel dame og hadde mange barnebarn og oldebarn. Hele familien, både små og store var med og så henne i åpen kiste, og det var en fin liten seremoni med en prest som sa noen ord og et par salmer. Det var ingen av barna som reagerte negativt på å se henne (enda hun var ganske anneledes), de var alle preget av alvoret i situasjonen, men det virka som det likevel var en fin opplevelse.

Jeg tror ingen bør tvinges til å se et dødt menneske, men dersom de vil bør de få lov. Min opplevelse er at det blir et langt mer personlig farvell enn begravelse, og at det er godt for de nærmeste.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...