Andre som sliter med å være en god forelder?

[EvaLena]

Jeg er lei meg fordi datteren min ikke er fornøyd med meg som mor. Hun bor fremdeles hjemme, men med jevne mellomrom så får jeg høre at hun alltid har savnet en tilstedeværende mamma og pappa. Dette kommer i perioder hun er trøtt, sliten og deppa. Andre ganger så kunne hun ikke fått en bedre mor enn meg. Er jeg bra eller er jeg dårlig??? Jeg føler selv at jeg har vært en bra mor.

Far ig jeg er skilt for flere år siden. Han valgte selv å ikke ha mer kontakt med barna. Jeg ble dypt deprimert av bruddet og ikke minst at han ALDRI hadde noe som helst kontakt med barna. Jeg var totalt helt alene med de.

Før bruddet så var vi med på fotballkamper og sånne ting, jeg måtte ofte avstå pga jobb. Ofte i de årene vi var gift avsto jeg også fra fester fordi jeg heller ville være hjemme med barna. Det var ikke hvem som helst som fikk passe de.

Nå bor hun hjemme hos meg, betaler ikke husleie da jeg ikke trenger de pengene. Hun er nå sur på meg for 4 dagen på rad og har dratt til kjæresten sin.

Nå har jeg bedt henne om å se seg etter ett annet sted å bo hvis hun har det så fælt hjemme. Noe hun ikke har råd til pga skolegang og vært nedbemanning på jobb. Hun står nå med kun 12 tiner jobb i uka. Jeg føler rett og slett som hun hater meg. Hun hengte meg faktisk ut på sin egen blogg for bare noen dager siden. Skrev om hvor lite hjelp hun fikk av meg osv. Det nytter jo ikke for meg å råde henne eller si noe, det er som å snakke til en vegg.

Jeg tilbyr meg å hjelpe, men nei. Det er ikke sånn ting skal løses, det skal løses på hennes måte. Hennes måte kan noen ganger ta enormt lang tid, så jeg gir opp. Ender ofte med at tingene ikke blir løst allikevel.

Jeg orker snart ikke mer av mitt eget barn. Enda så utrolig glad jeg er i henne. Jenta er smart, klok og ett vinnende vesen. Godt likt av alle, men hun sliter veldig med selvbilde.

Er det noe som jeg har blitt "mobbet" for av andre voksne, så er det at jeg er skikkelig hønemor.

Jeg gikk hjemme i flere år, bare for at de skulle slippe å gå i barnehage.

Hva er takken lurer nå jeg på 

[AnonymBruker]

Det høres egentlig mest ut som du sliter med en bortskjemt datter, for å være ærlig. 

Anonymkode: 61110...c24

[Simbyxor]

Og hva er hun sur for, egentlig? 

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres egentlig mest ut som du sliter med en bortskjemt datter, for å være ærlig. 

Anonymkode: 61110...c24

Ja, det er hun helt klart. Det sier hun selv også, men det var visstnok før. Nå er jeg bare håpløs og streng.

Rett og slett en mor som ikke bryr seg om henne. Jeg takket henne for at hun hang meg ut på bloggen sin. Da fikk jeg til svar at det var ikke noen uthenging av meg, hun fortalte bare sannheten. Hun slettet innlegget etter eget ønske noen timer etterpå. Fikk vel ikke nok likes kanskje, ikke vet jeg.

Hva hun skriver på bloggen tar hun ansvar for selv, men faktisk tok jeg screenshot av det om meg. Hele innlegget var om meg.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din og har hun bodd hjemme hele tiden?

Anonymkode: 9dc30...0ab

[EvaLena]

2 minutter siden, Simbyxor skrev:

Og hva er hun sur for, egentlig? 

Fordi hun har mistet en del av jobben sin, bare noen timer igjen i uka. 12 timer trur jeg det var. Samtidig vil hun slutte på skolen som begynner neste uke, noe jeg nekter henne. Dette er en skole hun har ventet på å komme inn på og hun kom gjennom nåløyet.

En annen ting jeg nektet henne er å passe andres hunder hjemme hos meg. Jeg lnsker ikke å ha noen hunder her lenger. Jeg føler nok for hunder og bikkjehår til langt opp i halsen. Da fikk jeg beskjed om at jeg nektet henne en jobb. Hun får betalt dor å passe disse hundene, bare så det er klart. Jeg bor her jeg også og jeg orker ikke noe mer hund. Er jeg urimelig?

Det er vel andre årsaker til denne surmulingen, men det aner ikke jeg hva er. Hun skal jo ikke snakke med meg.

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er datteren din og har hun bodd hjemme hele tiden?

Anonymkode: 9dc30...0ab

Hun er 24. Bodde hjemmefra ert par års tid, men kom hjem igjen for ca 2 år siden. 

[Simbyxor]

Akkurat nå, EvaLena skrev:

Fordi hun har mistet en del av jobben sin, bare noen timer igjen i uka. 12 timer trur jeg det var. Samtidig vil hun slutte på skolen som begynner neste uke, noe jeg nekter henne. Dette er en skole hun har ventet på å komme inn på og hun kom gjennom nåløyet.

En annen ting jeg nektet henne er å passe andres hunder hjemme hos meg. Jeg lnsker ikke å ha noen hunder her lenger. Jeg føler nok for hunder og bikkjehår til langt opp i halsen. Da fikk jeg beskjed om at jeg nektet henne en jobb. Hun får betalt dor å passe disse hundene, bare så det er klart. Jeg bor her jeg også og jeg orker ikke noe mer hund. Er jeg urimelig?

Det er vel andre årsaker til denne surmulingen, men det aner ikke jeg hva er. Hun skal jo ikke snakke med meg.

Kan hun ikke få seg en annen jobb?.. Kanskje det er noe helt annet som plager henne, som hun ikke sier, siden hun også ikke vil på skolen? Høres rart ut at hun vil jobbe mer, men gå mindre på skolen.

Jeg synes det er helt greit at du sier nei til hundepass. Men hun kan jo fortsatt få seg jobb som hundelufter, da. Da trenger ikke hundene å være hjemme hos deg. 

Leser det siste du skrev nå, og det kan høres ut som det er noe annet ja. 

[AnonymBruker]

Så hun bor hjemme som 24 åring, og attpåtil gratis?

Hadde jeg gjort noe slikt som å utkevere min mor på blogg, og vært utakknemlug for gratis kost og losji, ja da hadde hu kasta meg ut på flekken. 

Anonymkode: 651e1...d7a

[AnonymBruker]

3 minutes ago, EvaLena said:

Hun er 24. Bodde hjemmefra ert par års tid, men kom hjem igjen for ca 2 år siden. 

Det er ikke uvanlig å ikke komme overrens med sine foreldre om man bor sammen såpass lenge. Jeg og min mor gikk helt i tottene på hverandre den siste tiden før jeg flyttet ut. Mye av det var min skyld  Etter at jeg flyttet ut ble forholdet mye bedre. Det blir sikkert ekstra mye "surhet" siden hun har bodd for seg selv noen år og ble vant til å kunne gjøre som hun vil. Nå er det regler, noe som er helt rimelig.

Anonymkode: 9dc30...0ab

[EvaLena]

2 minutter siden, Simbyxor skrev:

Kan hun ikke få seg en annen jobb?.. Kanskje det er noe helt annet som plager henne, som hun ikke sier, siden hun også ikke vil på skolen? Høres rart ut at hun vil jobbe mer, men gå mindre på skolen.

Jeg synes det er helt greit at du sier nei til hundepass. Men hun kan jo fortsatt få seg jobb som hundelufter, da. Da trenger ikke hundene å være hjemme hos deg. 

Leser det siste du skrev nå, og det kan høres ut som det er noe annet ja. 

Skolen hun skal begynne på er via voksenopplæring, 2 kvelder i uka. Så hun kan fint jobbe dagtid de andre dagene og evt kveld/natt  de dagene hun har fri fra skolen.

Hunhsr så mange baller i lufta, men klarer ikke å lande en eneste ting. Eneste som kan fenge henne er trening. Hun elsker trening og sunn mat. Det er bra det, for all del. Jeg synes bare det blir for mye av det gode.

Jenta har toppkaraktere fra allmennfag, så hu er ikke helt bortreist. Jeg skjønner bare ikke at jeg har vært en så dårlig mor. Mitt andre barn sier at jeg ikke har vært dårlig mor og jeg har alltid behandlet de likt. Får den ene feks nye sko, så skal de andre få noe for tilsvarende sum. Jeg bare er sånn.

[EvaLena]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så hun bor hjemme som 24 åring, og attpåtil gratis?

Hadde jeg gjort noe slikt som å utkevere min mor på blogg, og vært utakknemlug for gratis kost og losji, ja da hadde hu kasta meg ut på flekken. 

Anonymkode: 651e1...d7a

Du skal vite at det frister, men når jenta ikke har mer enn 12 timer jobb i uka så er det ikke nok til husleie for ett telt engang. Faren hennes kan på ingen måte ha henne hos seg. Han har ny familie og er helt korka.

[onyx]

Nå synes jeg faktisk at hun er såpass voksen at hun ikke lengre kan drive med å gi mamma skylden for alt. Hun velger faktisk selv hvordan hun vil bo og leve. At du faktisk nå i praksis forsørger henne, bør hun heller være glad for. Det er ikke noen selvfølge! Og jeg synes også at du ikke er urimelig at du krever hun tar den utdanningen når du faktisk står for hennes boutgifter. 

 

Når det er sagt, det er neppe noen drøm for henne å måtte flytte hjem. Det er godt mulig hun sliter med selvtilliten og følelsen av å kunne få ting til. 

[Simbyxor]

4 minutter siden, EvaLena skrev:

Skolen hun skal begynne på er via voksenopplæring, 2 kvelder i uka. Så hun kan fint jobbe dagtid de andre dagene og evt kveld/natt  de dagene hun har fri fra skolen.

Hunhsr så mange baller i lufta, men klarer ikke å lande en eneste ting. Eneste som kan fenge henne er trening. Hun elsker trening og sunn mat. Det er bra det, for all del. Jeg synes bare det blir for mye av det gode.

Jenta har toppkaraktere fra allmennfag, så hu er ikke helt bortreist. Jeg skjønner bare ikke at jeg har vært en så dårlig mor. Mitt andre barn sier at jeg ikke har vært dårlig mor og jeg har alltid behandlet de likt. Får den ene feks nye sko, så skal de andre få noe for tilsvarende sum. Jeg bare er sånn.

Det høres ikke ut som du er en dårlig mor heller, og når hun er 24 år er hun ALT FOR STOR til å sitte og stille sånne krav, og være urimelig og ubehagelig mot deg. Hun høres veldig umoden ut. Gjør du mye for henne? Ser andre nevnte at hun høres bortskjemt ut, jeg sier meg enig..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, EvaLena skrev:

Du skal vite at det frister, men når jenta ikke har mer enn 12 timer jobb i uka så er det ikke nok til husleie for ett telt engang. Faren hennes kan på ingen måte ha henne hos seg. Han har ny familie og er helt korka.

Hvis hun studerer, får hun vel lån/stipend? Så penger fra lånekassen+inntekt fea deltidsjobb i tillegg til penger for å lyfte hunder og ellers feriejobbing bør det gå med gosæd margin dersom hun ikke liker å bo hjemme. 

Studenter klarer hva de vil, så lenge vilja er der, som oftest. 

Du høres absolutt ikke ut som en dårligmir. Derimot høres hun ut som en bortskjemt tenåring. Kan det være at hun trenger hjelp med noe utenfra? Fir hun kanikke bo hjemme om det skal gå utover din psyke.. 

 

 

 

Anonymkode: 651e1...d7a

[EvaLena]

9 minutter siden, Simbyxor skrev:

Det høres ikke ut som du er en dårlig mor heller, og når hun er 24 år er hun ALT FOR STOR til å sitte og stille sånne krav, og være urimelig og ubehagelig mot deg. Hun høres veldig umoden ut. Gjør du mye for henne? Ser andre nevnte at hun høres bortskjemt ut, jeg sier meg enig..

Jeg gjør ikke mye for henne. Hun lager mat, vasker klær og kan være veldig flink hjemme. Noen ganger ser det ut som ett rottereir her, men da rydder vi litt igjen.

Kjøresten hennes er også ofte her uten at jeg klager på det. Han er veldig koselig og ordentlig gutt. 

Hun kjøper stort sett maten sin selv, da hun er mest opptatt av vegansk mat. Noe jeg ikke er interessert i å bli.

Hun har alltid vært pappajente, men har måttet h meg må i flere år. Klart hu savner pappa'n sin, men jeg føler dessverre at hun har mye innbygd sinne for de siste årene. Savn, sorg og sikker andre ting etter bruddet, men det var definitivt ikke jeg som valgte dette bruddet og ei heller nektet han kontakt med barna.

Jeg føler at hennes frustrasjon skal skyves over på meg, som om alt er min skyld.

[AnonymBruker]

Da jeg var 24 år, så var jeg i jobb, studerte og hadde mann og to barn. I tillegg hadde vi kjøpt hus, etter først eid leilighet og deretter rekkehus. Bil hadde jeg også. Muligens en annen tid, men poenget mitt er at som 24-åring så er ikke en slik oppførsel akseptabel. Nedbemanning på jobb? Da får hun finne seg en ny en. Og rett og slett flytte ut! Det blir trangt økonomisk, men som ung voksen kan man ikke forvente å rulle seg i penger.

Anonymkode: eb3ed...b29

[Simbyxor]

Akkurat nå, EvaLena skrev:

Jeg gjør ikke mye for henne. Hun lager mat, vasker klær og kan være veldig flink hjemme. Noen ganger ser det ut som ett rottereir her, men da rydder vi litt igjen.

Kjøresten hennes er også ofte her uten at jeg klager på det. Han er veldig koselig og ordentlig gutt. 

Hun kjøper stort sett maten sin selv, da hun er mest opptatt av vegansk mat. Noe jeg ikke er interessert i å bli.

Hun har alltid vært pappajente, men har måttet h meg må i flere år. Klart hu savner pappa'n sin, men jeg føler dessverre at hun har mye innbygd sinne for de siste årene. Savn, sorg og sikker andre ting etter bruddet, men det var definitivt ikke jeg som valgte dette bruddet og ei heller nektet han kontakt med barna.

Jeg føler at hennes frustrasjon skal skyves over på meg, som om alt er min skyld.

Utrolig merkelig at han har kuttet kontakten. Har det kanskje klikket for ham? Hvordan kan noen plutselig snu sånn? Uforståelig. 

Ja, kan selvsagt være savn.. men hun er stor nok til å skjønne at det ikke er din feil. Herlighet, hun er jo godt voksen og vel så det. Da jeg var 24 år hadde jeg bodd hjemmefra i 6 år. Var i full gang med familieliv.

[EvaLena]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun studerer, får hun vel lån/stipend? Så penger fra lånekassen+inntekt fea deltidsjobb i tillegg til penger for å lyfte hunder og ellers feriejobbing bør det gå med gosæd margin dersom hun ikke liker å bo hjemme. 

Studenter klarer hva de vil, så lenge vilja er der, som oftest. 

Du høres absolutt ikke ut som en dårligmir. Derimot høres hun ut som en bortskjemt tenåring. Kan det være at hun trenger hjelp med noe utenfra? Fir hun kanikke bo hjemme om det skal gå utover din psyke.. 

 

 

 

Anonymkode: 651e1...d7a

Denne skolen er det ikke mulig å søke stipend/lån via lånekasse. Det er en yrkesrettet utdannelse hvor hun er ferdig med skole til sommeren og så m gå i læra 2 år. Dette er en skole hun har gledet seg så mye til og som jeg vet hun vil passe til. Noe hun er enig i selv også.

[EvaLena]

1 minutt siden, Simbyxor skrev:

Utrolig merkelig at han har kuttet kontakten. Har det kanskje klikket for ham? Hvordan kan noen plutselig snu sånn? Uforståelig. 

Ja, kan selvsagt være savn.. men hun er stor nok til å skjønne at det ikke er din feil. Herlighet, hun er jo godt voksen og vel så det. Da jeg var 24 år hadde jeg bodd hjemmefra i 6 år. Var i full gang med familieliv.

Jeg var på vei med nummer 2 da jeg var 24. Flyttet inn i nybygd hus, bil og alt som hører med. Flyttet hjemmefra som 18 åring.

At det har klikka for den faren er vel mildt å si. Han er visstnok endelig seg selv må, heldigvis at han ikke var sånn da vi var gift. Da hadde jeg gått fra han. Det er ingen som kjenner han igjen. Totalt forskjellig fra en dag til en annen. Du vil ikke tru det før du opplever det selv, noe jeg håper du aldri gjør.