Far flytte, mor og barn blir igjen

[AnonymBruker]

Min mann vurderer å flytte til en annen kant av landet (med min velsignelse) for å utdanne seg. Utdanningsløpet har en varighet på 3 år, men det siste året kan han ta hjemmefra, så han vil da altså bo borte i 2 år. Han ville komme hjem i ferier og ellers noen helger når vi ser at vi har råd til det. Vi har to barn, på henholdsvis 8 og 4 år. Vi har bestemt at jeg og barna blir igjen da de har alt sitt nettverk her, og det er dumt å rive dem bort fra det for en relativt kort periode. Vil gjerne ha tanker fra andre, er vi helt på bærtur eller kan dette gå fint? Barna vil selvsagt savne pappa og andre vei, men vi skal være flink til å ringe og besøke når vi kan. Kjenner jeg så gjerne vil at mannen skal gripe denne muligheten, men synes samtidig det er skummelt med tanke på barna.

Anonymkode: 1e3ed...925

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke latt min mann få så mye fritid i en annen landsdel. Forholdet er garantert å ryke. Mannfolk er utro så fort de får mylighet når kona er langt utenfor rekkevidde.

Anonymkode: d89eb...5de

[AnonymBruker]

Nå var ikke akkurat det problemstillingen her og jeg tenker som så at hvis min mann ønsker å være utro så ville han vel vært det uavhengig av hvor han hadde bodd. TS

Anonymkode: 1e3ed...925

[Gjest Blondie65]

Dette bør gå helt greit. Tenk på alle de som er på sjøen i 6 måneder av gangen og er helt henvist til Skype i mellomtiden.

[AnonymBruker]

Godt poeng  Ja, det vil nok gå fint  TS

Anonymkode: 1e3ed...925

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det. Min far var tilsvarende fraværende en periode da jeg var på alder med din yngste, og jeg ble aldri skikkelig fortrolig med ham.

Anonymkode: 5992a...12b

[skruf]

Vi har vært igjennom det samme. Mannen min bodde i en annen by i 1,5 år. Var hjemme i ferier og endel helger. 

Barna og han savnet såklart hverandre, men det var mye bruk av skype. I tillegg så tok jeg med barna på besøk til han en og annen helg. Syntes det var litt viktig, for da fikk de selv se hvor pappa bodde sånn at de lettere kunne relatere seg til det når de snakket på skype og når han fortalte hva han hadde gjort på i den byen han bodde i. 

Sånn ekteskapsmessig så var det litt tøft, jeg hadde aldri orket å hatt en pendlermann på fast basis. Nå tenker jeg ikke sjalusi, men det gikk mere på at jeg var dødssliten her hjemme med alt ansvaret for barn, bikkje og alt det innebærer med hus og husholding og logistikk rundt barna og deres aktiviteter og skole, i tillegg til jobben min. Han derimot kom hjem uthvilt etter å ha hatt ettermiddagene og kveldene for seg selv, samt sovet hele natta uten en unge med mareritt og lakenskrekk. Merket det også på økonomien, det koster å ha to husholdninger samt ekstrautgift til hybel. 

Men alt i alt så gikk det greit. Forholdet til barna ble ikke skadelidende, og ekteskapsmessig sett så klarte vi oss også bra. Men jeg er glad den perioden i livet er over. 

[Felidays]

Det er utfordrene men det går bra. Kommunikasjon er alt

 

Her er mannen fire måneder sammenhengende borte hvert år, med tre unger og jobb er jeg også dødsliten iblandt og meget sjalu på alle netter han får sove etc. - to år er jo ikke så lenge! Hvor mye og langt er ferie? Klarer han og har ferie som ferie uten studiearbeid hjemme da? 

 

[Anciol]

Mannen min bor på en annen kant av landet hvor han studerer, men i helgene kommer han hjem! Ellers er jeg alene med ungene . Stoler 110% på mannen min, har oppmuntrt han til å videreutdanne seg:)

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke latt min mann få så mye fritid i en annen landsdel. Forholdet er garantert å ryke. Mannfolk er utro så fort de får mylighet når kona er langt utenfor rekkevidde.

Anonymkode: d89eb...5de

Vet ikke om du har studert, men jeg kan opplyse deg om at som student greier man helt fint å fylle tiden med andre ting enn flørting og slike ting .., særlig når man har to barn og en kone å chatte og skype med..

Anonymkode: acf11...f59

[AnonymBruker]

Det vanskeligste for meg hadde vært hverdagslogistikken, med så små barn har du henting og levering i både barnehage og skole, det er lekser og møter og dugnader, de begynner med fritidsaktiviteter, men må følges osv. Har dere noe avlastning/hjelp som besteforeldre eller onkler som kan bidra ukentlig?

Så kan man jo argumentere med at aleneforeldre klarer det jo, men det er hardt, og det er ekstra belastende for deg når det finnes en annen forelder som ikke bidrar. Må du jobbe fullt? Kan mannen komme hjem mer enn bare helger når han først kommer, slik at han kan ta skippertak mht barnehagebarn og husarbeid?

Anonymkode: 5b316...5dd

[Siri_H]

Jeg er vokst opp i en militær familie hvor pappa var utstasjonert i  fredsbevarende styrker i fjerne deler av verden for et år om gangen. Det gikk jo helt fint, det var jo bare sånn det var og alle var innforstått med det.

[heipådegsann]

Jeg tror absolutt det kan bli tøft, men kjenner at jeg i utgangspunktet heier det litt fram.

Tenk hvor godt det er for mannen din å få muligheten til å bli det han ønsker! Det vil jeg tro har mye og si for familielivet deres også i fremtid. Og hvis dere greier disse to årene bra, så tror jeg også det kan styrke forholdet litt.

Selvfølgelig vil dere savne hverandre alle sammen. Men det er jo bare for en periode. Mer overkommelig hvis han kommer hjem oftest mulig, men kan forstå at det ikke blir lett å få råd til to husstander og reiser til en hver tid.

Jeg vil egentlig tro det blir tyngre for deg enn for han siden du må ta alt av ansvar for barna. Men synes du det er verdt det ville jeg nok prøvd.

Og ikke minst: hvis det går kjempedårlig, er det faktisk lov til å ombestemme seg.